Mål for studiet

• regionens historie og religion, forståelse for etniske og sosiokulturelle forskjeller i regionen
• forholdet mellom helse og kulturelle kunnskapssystemer
• ulike syn på praktisk og teoretisk læring og ulike faktorer som påvirker læring av andrespråk
• frigjøringspedagogikk, og skoleutvikling i den tredje verden
• debatten om menneskerettigheter og etikk
• kirkens misjon og diakoni og møte med lokale prosjekter knyttet til helse, utdanning bistand og utvikling
• forholdet mellom evangelisering og diakoni / bistand
• innføring i og møte med lokale prosjekter knyttet til diakoni, helse, utdanning, misjon, bistand og utvikling
• og hjelp til å drøfte rasismeproblematikk, eurosentrisme og stereotypier i relasjon til etniske minoriteter i skolen
• og trening i å kommunisere med mennesker fra andre kulturer og samfunn

Regionens historie og religion, forståelse for etniske og sosiokulturelle forskjeller i regionen

Regionen min er Øst-Asia, nærmere bestemt Kina og Japan.


Kort historietime, Japan

I følge japansk mytologi ble Japan grunnlagt 700 år f.Kr, av forfaderen og den første keiseren; Jimmu. I løpet av de første århundrene e.Kr ble kinesisk buddhisme, skriftspråk og kultur introdusert i Japan. På denne tiden var Kina i teorien makten i Japan, men i praksis lå makten hos adelsfolk og militære guvernører.
Fram til 1600 e.Kr var Kyoto hovedstaden i Japan, men i 1600 ble hovedstaden flyttet til fiskelandsbyen Edo, som i dag er kjent som Tokyo (betyr "Den østlige hovedstaden").
I løpet av slutten av 1600 begyndte europeiske handelsfolk og misjonærer å komme til Japan, men de militære guvernørene fryktet at de var erobrere og forbød dermed (nesten) all internasjonal kontakt. Isolasjonen varte i 251 år, inntil 1854.
Den fornyede kontakten med vesten medførte store endringer i det japanske samfunnet. Militærmakten ble tvunget til å gå av, og keiseren kom igjen til makten. Føydalsystemet ble avskaffet og en mengde vestlige instutisjoner ble innført, blandt annet rettsvesen og regjering. Økonomiske, sosiale og militære reformer gjorde keiserdømmet Japan til en verdensmakt. Japan invanderte Taiwan, Sakhalin, Kurilene og Korea, og et forsøk på å invandere Mandsjuria førte til utbrytelsen av krig mellom Kina og Japan i 1937. Samme året forekom den forferdelige Nanjin-massakeren, hvor japanske soldater drepte omslagsvis 300'000 kinesiske sivile på de verst tenkelige måter. Forholdet mellom Kina og Japan er fremdeles anstrengt etter Japans krigsforbrytelser på 30- og 40-tallet.
Under 2. verdenskrig allierte Japan seg med Tykland og Italia, og i 1941 angrep Japan den amerikanske militærflåten Pearl Harbor for å sikre japansk overherredømme i Stillehavet. USA svarte med å slippe atombomber over Hiroshima og Nagasaki (september 1945), noe som få dager senere førte til Japans kapitulasjon, og fullstendige overgivelse til USA. Japan forble under amerikansk okkupasjon frem til 1952. Japan dedikerte seg da fullstendig til gjennoppbygging av sosiale og politiske forhold, og har siden 70-tallet opplevd en ekstrem økonomisk vekst, i hovedsak på grunnlag av produksjon og eksport av japanske merkevarer (Sony, Mitsubishi, Toyota, Toshiba, etc.)


Japansk religion

Få japanere bekjenner seg til en spesiell religion, men derimot er et utall av religiøse ritualer og praksiser en sentral del av den japanske kulturen. I hovedsak er det shintoismen og buddhismen som er gjeldende. Shintoismen var tidligere statsreligion i Japan, helt til det ble vedtatt å skille stat og religion. "Shinto" betyr "gudenes vei," og er basert på naturguder og dyreånder. Shintoismen sameksisterer med buddhismen, som i stor del er sentrert rundt dyrkelse av forfedre og respekt for de eldre.
Japanske religioner tar ofte elementer fra andre religioner, som for eksempel kristendommen, med kirkebryllup i hvit kjole, og julefeiring med gaver og juletre.


Kort historietime, Kina

Den 3500 år gamle sivilisasjonen Kina betegnes som verdens eldste nålevende sivilisasjon. Keiserdømmet Kina ble til under Qin-dynastiet, 221 år f.Kr., da alle sentralkinesiske stater ble samlet under ett rike. På denne tiden ble byggingen av den kinesiske mur igangsatt, og skulle fungere som et forsvar mot invasjon og fiendtlig kontakt. Qin-dynastiet var et skrekkvelde med blandt annet dødsstraff for de aller minste forseelser, og ble fort avløst av Hàn-dynastiet.
Det var under denne perioden at konfusianismen ble statsfilosofi.

Under senere dynasti ble blandt annet den Kinesiske kanal bygget, for å frakte forsyninger til troppene som voktet muren, og i 1200 brøt mongolerene seg inn i landet og grunnla yuan-dynastiet. De ble etter kort tid assimilert inn i den kinesiske kulturen, og senere styrtet og avløst av Ming-dynastiet. Under denne perioden ble hovedstaden flyttet til Beijing, og Den forbudte by ble bygget.

Kina hadde frem til 1700 et stort teknologisk forsprang i forhold til den sentralasiatiske landene, men lå likevel etter Europa. Dette la grunnlaget for 1800-tallets defensive avvisning fra kinesernes side til den europeiske imperialisme, samtidig som Kina selv ekspanderte innover mot Sentralasia.

I 1912 gikk den kinesiske keiserdømmet under, og ble erstattet av et republikansk styresett. Deretter ble det lange tider med krig i landet, først mellom Kina og Japan (1937-1945) og så den kinesiske borgerkrig, da nasjonalistene og kommunistene sloss om overherredømme i landet. Denne krigen tok slutt i 1949, da Kommunistpartiet - med Mao Zedong - vant makten i Kina. Landets offisielle ideologi ble maoismen, en variant av marxisme og leninisme, som la vekt på folkelig mobilisering, oppvurdering av jordbruket, anti-tradisjonalisme og fiendtlig innstilling til vestlig innflytelse. Regimet igangsatte omfordeling av landbruksjorda, utryddelse av jordeierklassen og utdanningsreformer.

Troen på industrialisering gjennom massemobilisering førte til at partiet lanserte Det Store Spranget, et storstilt forsøk på å ta igjen USA og Sovjet i stålproduksjon ved å bygge et smelteverk i nesten hver eneste landsby. Planen slo feil og førte til det som regnes for er verdenshistoriens største hungerkatastrofe. Antall ofre er ukjent, men anslagsvis mellom 20 til 30 millioner mennesker «mangler» i følge landets befolkningsstatistikk. Etter Det store spranget begynte Máo å føle sin posisjon i partiet truet. Dessuten brøt den tidligere alliansen med kommunistiske Sovjet sammen etter at den nye partiledelsen i Sovjet skiftet politisk kurs.

I 1966 ble Kulturrevolusjonen igangsatt. Denne innebar at kommunistenes ungdomsbevegelse, millioner av rødegardister (Hóng wèi bīng), i realiteten fikk politimyndighet og nærmest ubegrensede fullmakter til å arrestere, forhøre og straffe personer som rødegardistene oppfattet som klassefiender. Millioner av mennesker, fremfor alt partifunksjonærer og intellektuelle ble tvunget til straffearbeid i jordbruket. Skoler og universieter ble stengt for at elevene og studentene skulle kunne benytte tiden til politiske massemøter og dugnadsarbeid. Tusenvis av kulturminnesmerker ble ødelagt for å fjerne symboler for landets førkommunistiske kultur. Sitatboken med politiske aforismer av formann Máo ble på kort tid den boka i hele verden med nest største opplag. I samtiden regnet regimets tilhengere Kulturrevolusjonen for å en nødvendig reaksjon mot illojalitet og byråkratisering av partiapparatet. Kritikerne og ofrene har påpekt at Kulturrevolusjonen kastet landet ut i flere år med lovløshet, vilkårlig vold og økonomisk stillstand.

I 1976 døde Mao Zedong, og makten gikk over til Dèng Xiaoping. Dèng igangsatte reformer for å gradvis innføre markedsøkonomi og tone ned persondyrkingen som hadde preget Kulturrevolusjonen. Dèng og hans støttespillere var imidlertid nøye med ikke å svekke kommunistpartiets maktmonopol, og å unngå at ulønnsom statsindustri ble nedlagt så raskt at det kunne føre til massearbeidsledighet.

Kombinasjonen av fastholdelse av kommunistisk ettpartistat samtidig som markedsliberale reformer har blitt innført har ført til at vestlige kommentatorer har benyttet betegnelsen markeds-leninismen på landets styreform. Staten beholder utstrakt kontroll over pressen, partiet og politiet, men på grunn av landets størrelse har myndighetene i Beijing begrenset oversikt over de lokale maktelitene. Siden reformene i 1978 har Folkerepublikken Kina blitt en av verdens største eksportører av industrivarer. I stor grad har de fått tilgang til teknologi ved å inngå samarbeid med vestlige selskaper.


Kinesisk religion

De mest sentrale religionene i Kina er taoisme, konfusianisme og buddhisme, men i de senere år har man også opplevd en påvirkning av islam, og til en viss grad også kristendom.