onsdag 13. mai 2009
SÆROPPGAVE (draft)
METODE
For å hente inn mest mulig relevante data for problemstillingen blir metode brukt som et verktøy. På spørsmål om hva metode er, sier Vilhelm Aubert (Dalland 2007:81); ”En metode er en fremgangsmåte, et middel til å løse problemer og komme frem til ny kunnskap. Et hvilket som helst middel som tjener dette formålet, hører med i arsenalet av metoder.”
Av metoder kan vi velge mellom kvalitative og kvantitative metoder. Jeg har valgt å bruke kvalitative metoder i min oppgave siden disse metodene tillater meg å komme mer i dybden og få en forståelse av hvordan det kinesiske familielivet henger sammen med den konfusianistiske lære, sett gjennom kinesiske øyne. Jeg får også en mulighet til å se hva som er avvikende ved enkelte familiesituasjoner, i forhold til teori, og i forhold til andre informanter som jeg har snakket med. Jeg brukte i stor grad halv-strukturerte intervju, slik at samtalen hadde et mål men at informanten selv hadde mulighet for utdyping om han/hun følte det var nødvendig. Jeg brukte i mindre grad deltakende observasjon, ettersom jeg da ville ha besøkt kineserene i sine hjem og observert familielivet. Kvalitativt intervju som metode har som hensikt å få tak i informantens egen beskrivelse av den livssituasjon han eller hun befinner seg i (Dalland 2007:130), og det var nettopp det som var mitt mål.
Trenger: Kildehenvisninger
.....min hovedkilde til informasjon er informanenes egne beretninger, jeg har ikke hatt mulighet til å bekrefte deres utsagn basert på førstehåndsinformasjon (deltakende observasjon)
Metoder og kildevalg
For å hente inn mest mulig relevante data for problemstillingen blir metode brukt som et verktøy. På spørsmål om hva metode er, sier Vilhelm Aubert (Dalland 2007:81); ”En metode er en fremgangsmåte, et middel til å løse problemer og komme frem til ny kunnskap. Et hvilket som helst middel som tjener dette formålet, hører med i arsenalet av metoder.”
Av metoder kan vi velge mellom kvalitative og kvantitative metoder. Jeg har valgt å bruke kvalitative metoder i min oppgave siden disse metodene tillater meg å komme mer i dybden og få en forståelse av hvordan det kinesiske familielivet henger sammen med den konfusianistiske lære, sett gjennom kinesiske øyne. Jeg får også en mulighet til å se hva som er avvikende ved enkelte familiesituasjoner, i forhold til teori, og i forhold til andre informanter som jeg har snakket med. Jeg brukte i stor grad halv-strukturerte intervju, slik at samtalen hadde et mål men at informanten selv hadde mulighet for utdyping om han/hun følte det var nødvendig. Jeg brukte i mindre grad deltakende observasjon, ettersom jeg da ville ha besøkt kineserene i sine hjem og observert familielivet. Kvalitativt intervju som metode har som hensikt å få tak i informantens egen beskrivelse av den livssituasjon han eller hun befinner seg i (Dalland 2007:130), og det var nettopp det som var mitt mål.
Trenger: Kildehenvisninger
.....min hovedkilde til informasjon er informanenes egne beretninger, jeg har ikke hatt mulighet til å bekrefte deres utsagn basert på førstehåndsinformasjon (deltakende observasjon)
Metoder og kildevalg
lørdag 9. mai 2009
Begrep og definisjoner som er greie å kunne til eksamen
Kultur – Den ballast av ideer og normer som en person bærer med seg utifra hva han/hun har erfart: en persons kunnskaper, konvensjoner, meninger, holdninger og verdier. Kultur er ingen lukket enhet, men snarere strømninger eller omskiftelige meningsfellesskap, en dimensjon ved den menneskelige tilværelse.
«Kultur er den komplekse helhet som består av kunnskaper, trosformer, kunst, kultur, moral, jus og skikker, foruten alle de øvrige ferdigheter og vaner et menneske har tilegnet seg som medlem av et samfunn» - Edward Tylor
«Kultur er den ballast av ideer og normer sim en person bærer med seg ut fra hva personen har lært og erfart: hans/hennes kunnskaper, konvensjoner, meninger, holdninger og verdier» - Fredrik Barth
«Religion er et system av symboler som virker slik at det etablerer sterke, gjennomgripende og varige stemninger og motivasjoner hos mennesker, ved å formulere begreper som har med eksistensens betingelser å gjøre, og omgir disse begrepene med et slikt skinn av virkelighet at stemningene og motivasjonene synes overmåte realistiske» - Clifford Geertz
Stereotypier – kategorisering av mennesker eller grupper av mennesker som har enkelte fellestrekk.
Etnosentrisme – man regner seg selv, sine verdier eller egen gruppes livsførsel som bedre enn andres, og bruker sine egne verdier som målestokk for andre, der «de andre» vil komme ut som underlegne.
Kulturrelativisme – Lære om at ulike samfunn har sin egen kulturelle logikk, og uten å kjenne den kulturelle logikken kan man ikke forstå samfunnet. En oppfatning om at enhver kultur må forstås ut fra sine egne forutsetninger.
Kommunikasjon – kommer av det latinske ordet communis som betyr «felles,» og verbet communicare, som har to betydninger: 1) å formidle 2) å dele i fellesskap
språkets praktiske bruk (meningen)
Verdensbilde – mer eller mindre systematiserte trosforestillinger og verdier som en gruppe mennesker bruker for å vurdere og gi mening til sine omgivelser.
Verdier – grunnleggende prinsipper for menneskelige valg
Normer – uskrevne regler for hva som må gjøre, hva som er tillatt, og hva man ikke må gjøre.
Tabu – norm for noe som ikke er tillatt
Sosial status – gjenkjennelig, sosialt definert trekk ved en person, som gir vedkommende et sett av rettigheter og plikter.
Tilskrevet status – en status som er medfødt, og som man ikke kan endre (kjønn, alder, kaste)
Ervervet status – en status som man selv har gått inn for å få (mor, ektefelle, yrkesmenneske)
Sosial rolle – når man handler ut fra sin status. Det «dynamiske aspektet» ved statusen; den faktiske utførelsen av status.
Samfunnsklasse – Karl Marx: Definerte klasser i samfunnet mht eiendom.
Kastesystem – Rangering av mennesker etter medfødt status, med bestemte regler for hva et kastemedlem kan, og ikke kan, gjøre
Religion – system av trosforestillinger og verdier som gir retning og innhold til individenes tenkning, vurderingsmåte og handlingsmåte.
«Religion er et system av symboler som virker slik at det etablerer sterke, gjennomgripende og varige stemninger og motivasjoner hos mennesker, ved å formulere begreper som har med eksistensens betingelser å gjøre, og omgir disse begrepene med et slikt skinn av virkelighet at stemningene og motivasjonene synes overmåte realistiske» - Clifford Geertz
«Kultur er den komplekse helhet som består av kunnskaper, trosformer, kunst, kultur, moral, jus og skikker, foruten alle de øvrige ferdigheter og vaner et menneske har tilegnet seg som medlem av et samfunn» - Edward Tylor
«Kultur er den ballast av ideer og normer sim en person bærer med seg ut fra hva personen har lært og erfart: hans/hennes kunnskaper, konvensjoner, meninger, holdninger og verdier» - Fredrik Barth
«Religion er et system av symboler som virker slik at det etablerer sterke, gjennomgripende og varige stemninger og motivasjoner hos mennesker, ved å formulere begreper som har med eksistensens betingelser å gjøre, og omgir disse begrepene med et slikt skinn av virkelighet at stemningene og motivasjonene synes overmåte realistiske» - Clifford Geertz
Stereotypier – kategorisering av mennesker eller grupper av mennesker som har enkelte fellestrekk.
Etnosentrisme – man regner seg selv, sine verdier eller egen gruppes livsførsel som bedre enn andres, og bruker sine egne verdier som målestokk for andre, der «de andre» vil komme ut som underlegne.
Kulturrelativisme – Lære om at ulike samfunn har sin egen kulturelle logikk, og uten å kjenne den kulturelle logikken kan man ikke forstå samfunnet. En oppfatning om at enhver kultur må forstås ut fra sine egne forutsetninger.
Kommunikasjon – kommer av det latinske ordet communis som betyr «felles,» og verbet communicare, som har to betydninger: 1) å formidle 2) å dele i fellesskap
språkets praktiske bruk (meningen)
Verdensbilde – mer eller mindre systematiserte trosforestillinger og verdier som en gruppe mennesker bruker for å vurdere og gi mening til sine omgivelser.
Verdier – grunnleggende prinsipper for menneskelige valg
Normer – uskrevne regler for hva som må gjøre, hva som er tillatt, og hva man ikke må gjøre.
Tabu – norm for noe som ikke er tillatt
Sosial status – gjenkjennelig, sosialt definert trekk ved en person, som gir vedkommende et sett av rettigheter og plikter.
Tilskrevet status – en status som er medfødt, og som man ikke kan endre (kjønn, alder, kaste)
Ervervet status – en status som man selv har gått inn for å få (mor, ektefelle, yrkesmenneske)
Sosial rolle – når man handler ut fra sin status. Det «dynamiske aspektet» ved statusen; den faktiske utførelsen av status.
Samfunnsklasse – Karl Marx: Definerte klasser i samfunnet mht eiendom.
Kastesystem – Rangering av mennesker etter medfødt status, med bestemte regler for hva et kastemedlem kan, og ikke kan, gjøre
Religion – system av trosforestillinger og verdier som gir retning og innhold til individenes tenkning, vurderingsmåte og handlingsmåte.
«Religion er et system av symboler som virker slik at det etablerer sterke, gjennomgripende og varige stemninger og motivasjoner hos mennesker, ved å formulere begreper som har med eksistensens betingelser å gjøre, og omgir disse begrepene med et slikt skinn av virkelighet at stemningene og motivasjonene synes overmåte realistiske» - Clifford Geertz
Andrespråklæring
- Grunnlag: Turisme, migrasjon, handel, informasjonsutveksling
- 5,5% av Norges befolkning språklige minoriteter – ca. 140 forskjellige språk representert ved brukere i Norge
- Studier på andrespråklæring (ASL-studier): skaffe frem innsikt og forståelse for prosessen av å lære et nytt språk
Forutsetninger:
- Individuelle språkferdigheter
- Referanser mellom sitt eget morsmål og andrespråket
- Motivasjon/behov
- Lærerens kompetanse
- Andrespråklig påvirkning utenfor klasserommet
Førstespråk og andrespråk:
- Førstespråk = morsmål
- Andrespråk er alle språk man tilegner seg etter morsmålet
- Tospråklighet: dersom man tilegner seg til forskjellige språk før treårs-alderen. Alle språk man lærer etter denne alderen betegnes som andrespråk.
Skille mellom andrespråk og fremmedspråk:
Fremmedspråk: ønske
- Primært under klasseromsforhold via formell undervisning
- Språket blir ikke brukt utenfor undervisningssituasjonen, da er morsmålet rådende
- Ikke umiddelbart behov for å kunne språket
- Avgrenset læringstid
- Stor fokus på det skrevne ord, mindre fokus på verbal kommunikasjon
Andrespråk: behov
- Klasseromsundervisning og
- Via naturlig kommunikasjon utenfor klasseromssituasjonen
- Språket fungerer som dagligspråk i miljøet hvor språkinnlæreren lever
- Umiddelbart behov
- Eksponert for andrespråket store deler av døgnet
- Andrespråkinnlæreren må i stor grad bli kjent med det nye språket på egenhånd
- Behov for å forstå spontan tale umiddelbart, behov for å kunne gjøre seg forstått
Mellomspråk:
To betydninger:
1) den systematiske språklige atferden til en innlærer av språk nummer to (Observerbar språkbruk)
2)innlærerens systematiske språklige viten om språk nummer to (Mental størrelse: den «indre» grammatikken som innlæreren har konstruert for andrespråket.
- 5,5% av Norges befolkning språklige minoriteter – ca. 140 forskjellige språk representert ved brukere i Norge
- Studier på andrespråklæring (ASL-studier): skaffe frem innsikt og forståelse for prosessen av å lære et nytt språk
Forutsetninger:
- Individuelle språkferdigheter
- Referanser mellom sitt eget morsmål og andrespråket
- Motivasjon/behov
- Lærerens kompetanse
- Andrespråklig påvirkning utenfor klasserommet
Førstespråk og andrespråk:
- Førstespråk = morsmål
- Andrespråk er alle språk man tilegner seg etter morsmålet
- Tospråklighet: dersom man tilegner seg til forskjellige språk før treårs-alderen. Alle språk man lærer etter denne alderen betegnes som andrespråk.
Skille mellom andrespråk og fremmedspråk:
Fremmedspråk: ønske
- Primært under klasseromsforhold via formell undervisning
- Språket blir ikke brukt utenfor undervisningssituasjonen, da er morsmålet rådende
- Ikke umiddelbart behov for å kunne språket
- Avgrenset læringstid
- Stor fokus på det skrevne ord, mindre fokus på verbal kommunikasjon
Andrespråk: behov
- Klasseromsundervisning og
- Via naturlig kommunikasjon utenfor klasseromssituasjonen
- Språket fungerer som dagligspråk i miljøet hvor språkinnlæreren lever
- Umiddelbart behov
- Eksponert for andrespråket store deler av døgnet
- Andrespråkinnlæreren må i stor grad bli kjent med det nye språket på egenhånd
- Behov for å forstå spontan tale umiddelbart, behov for å kunne gjøre seg forstått
Mellomspråk:
To betydninger:
1) den systematiske språklige atferden til en innlærer av språk nummer to (Observerbar språkbruk)
2)innlærerens systematiske språklige viten om språk nummer to (Mental størrelse: den «indre» grammatikken som innlæreren har konstruert for andrespråket.
The «Banking» Concept of Education
- En analyse av lærer-studentforholdet avslører en grunnleggende fortellende karakter
- Det fortellende subjekt (læreren), den lyttende objekt (elevene)
- Læreren forteller om verden som en apatisk, forutsigbar og statisk realitet.
- Lærerens oppgave er å «fylle» elevene med «fakta» som er avløst fra realitetens dimensjoner og derfor mangler bikonteksten (totaliteten) som burde gi dem betydning, og, i følge Paulo Freire, omgjøre dem til «beholdere» av unyttig informasjon uten egne dimensjoner av forståelse. - Elevene er forventet å pugge og lære, uten å skulle fortså betydningen av den kunnskapen de tilegner seg
- Konseptet: Læreren er allvitende og elevene vet ingenting. Læreren skal fylle de «tomme» elevene med kunnskap
«In the banking concept of education, knowledge is a gift bestowed by those who consider themselves knowledgeable upon those whom they consider to know nothing.»
- Studentene må akseptere sin uvitenhet for å rettferdiggjøre lærernes eksistens, men må aldri innse at de bidrar i lærerens egen opplysningsprosess
- Det fortellende subjekt (læreren), den lyttende objekt (elevene)
- Læreren forteller om verden som en apatisk, forutsigbar og statisk realitet.
- Lærerens oppgave er å «fylle» elevene med «fakta» som er avløst fra realitetens dimensjoner og derfor mangler bikonteksten (totaliteten) som burde gi dem betydning, og, i følge Paulo Freire, omgjøre dem til «beholdere» av unyttig informasjon uten egne dimensjoner av forståelse. - Elevene er forventet å pugge og lære, uten å skulle fortså betydningen av den kunnskapen de tilegner seg
- Konseptet: Læreren er allvitende og elevene vet ingenting. Læreren skal fylle de «tomme» elevene med kunnskap
«In the banking concept of education, knowledge is a gift bestowed by those who consider themselves knowledgeable upon those whom they consider to know nothing.»
- Studentene må akseptere sin uvitenhet for å rettferdiggjøre lærernes eksistens, men må aldri innse at de bidrar i lærerens egen opplysningsprosess
Menneskerettigheter, demokrati og kritisk dialog
- Etter andre verdenskrig ble det raskt etablert et internasjonalt normsystem som alle verdens land på en eller annen måte måtte forholde seg til
- Frem til 1980 hadde bistandsarbeid og engasjement for demokrati og menneskerettigheter lite med hverandre å gjøre
- Siste halvdel av 1980: mangel på demokrati og menneskerettigheter i såkalte U-land ble sett på som et hinder for utvikling, og mange vestlige land ble kritisert for å gi bistand til regimer preget av korrupsjon og undertrykkelse (slutten på den kalde krigen hadde også en stor innvirkning på det økte fokuset på betydningen av god politisk styring)
- Norge økte sin støtte til menneskerettighetsarbeid og demokratisering fra 120 millioner til 1,3 milliarder fra 1991 til 2000
- Menneskerettigheter og demokrati ble i løpet av 90-tallet sett i en mye større utviklingspolitisk sammenheng enn tidligere
- En stor FN-konferanse om menneskerettigheter bla avholdt i 1993, i 1994 opprettet FN en egen høykommisær for menneskerettigheter, og i 1998 ble en straffedomstol for krigsforbrytelser opprettet.
- I den norske bistandspolitikken ble det i økende grad stilt krav om demokrati og respekt for menneskerettighetene, og en strategi om støtte til demokratiutvikling ble utarbeidet i 1992. Samme året opprettet Norad en egen stilling som menneskerettighetsrådgiver.
- Målet med dettte var (ikke å innføre vestlig demokrati i utviklingslandene, men) å stille visse allmenne krav til effektivt styresett, som for eksempel åpenhet i beslutningsprosessene, ikke overdrevne millitærutgifter, rettsstatsprinsipper og overholdelse av menneskerettighetskonvensjonene.
- Norske bedrifter er i dag i større grad enn tidligere oppmerksom på hvilke forhold som råder i de landene de opererer i. På slutten av 1990-årene satte NHO ned et etikkutvalg som la frem sjekklister om hvordan norske bedrifter burde operere i utlandet. I 1998 opprettet regjeringen KOMpakt (konsultive organ for menneskerettigheter og norsk økonomisk engasjement i utlandet)
- Mange land oppfattet de vestlige lands opptatthet av menneskerettigheter som et forsøk på å diktere hvordan de skulle styre andre lands indre anliggender, og som et forsøk på å skaffe seg økonomiske konkurransefordeler gjennom for eksempel strenge arbeidslivsstandarder og forbud mot barnearbeid
- Land i nord var på sin side på vakt ovenfor fremstøt som svekket universalprinippet – dvs at menneskerettighetene skulle gjelde for alle, uavhengig av hudfarge, religion, politisk oppfatning og økonomisk utviklingsnivå.
- Særskildte satsingsområder: vern om spesielle grupper og saker som
internt fordrevne
funksjonshemmede
menneskerettighetsforsvarere
minoriteter og urfolk
humanitære standarder
retten til utvikling
retten til utdanning
rettssikkerhetsstandarder
arbeidsstandarder og
ytringsfrihet.
- Hovedsiktemål: å integrere demokrati og menneskerettighetsdimensjoner i all utenrikspolitikk og bistand.
- I 1997 ble det vedtatt at det skulle legges frem en stortingsmelding om menneskerettigheter, for første gang siden 1977. Her var regjeringen opptatt av at brudd på menneskerettigheter ikke bare skjedde i «den tredje verden,» men også her i Norge. Som et eksempel ble det dratt frem at Utlendingsdirektoratets ekstremt lange saksbehandlingstid i asyl- og familiegjenforeningssaker kunne være i strid med internasjonale menneskerettighetskonvensjoner
- Frem til 1980 hadde bistandsarbeid og engasjement for demokrati og menneskerettigheter lite med hverandre å gjøre
- Siste halvdel av 1980: mangel på demokrati og menneskerettigheter i såkalte U-land ble sett på som et hinder for utvikling, og mange vestlige land ble kritisert for å gi bistand til regimer preget av korrupsjon og undertrykkelse (slutten på den kalde krigen hadde også en stor innvirkning på det økte fokuset på betydningen av god politisk styring)
- Norge økte sin støtte til menneskerettighetsarbeid og demokratisering fra 120 millioner til 1,3 milliarder fra 1991 til 2000
- Menneskerettigheter og demokrati ble i løpet av 90-tallet sett i en mye større utviklingspolitisk sammenheng enn tidligere
- En stor FN-konferanse om menneskerettigheter bla avholdt i 1993, i 1994 opprettet FN en egen høykommisær for menneskerettigheter, og i 1998 ble en straffedomstol for krigsforbrytelser opprettet.
- I den norske bistandspolitikken ble det i økende grad stilt krav om demokrati og respekt for menneskerettighetene, og en strategi om støtte til demokratiutvikling ble utarbeidet i 1992. Samme året opprettet Norad en egen stilling som menneskerettighetsrådgiver.
- Målet med dettte var (ikke å innføre vestlig demokrati i utviklingslandene, men) å stille visse allmenne krav til effektivt styresett, som for eksempel åpenhet i beslutningsprosessene, ikke overdrevne millitærutgifter, rettsstatsprinsipper og overholdelse av menneskerettighetskonvensjonene.
- Norske bedrifter er i dag i større grad enn tidligere oppmerksom på hvilke forhold som råder i de landene de opererer i. På slutten av 1990-årene satte NHO ned et etikkutvalg som la frem sjekklister om hvordan norske bedrifter burde operere i utlandet. I 1998 opprettet regjeringen KOMpakt (konsultive organ for menneskerettigheter og norsk økonomisk engasjement i utlandet)
- Mange land oppfattet de vestlige lands opptatthet av menneskerettigheter som et forsøk på å diktere hvordan de skulle styre andre lands indre anliggender, og som et forsøk på å skaffe seg økonomiske konkurransefordeler gjennom for eksempel strenge arbeidslivsstandarder og forbud mot barnearbeid
- Land i nord var på sin side på vakt ovenfor fremstøt som svekket universalprinippet – dvs at menneskerettighetene skulle gjelde for alle, uavhengig av hudfarge, religion, politisk oppfatning og økonomisk utviklingsnivå.
- Særskildte satsingsområder: vern om spesielle grupper og saker som
internt fordrevne
funksjonshemmede
menneskerettighetsforsvarere
minoriteter og urfolk
humanitære standarder
retten til utvikling
retten til utdanning
rettssikkerhetsstandarder
arbeidsstandarder og
ytringsfrihet.
- Hovedsiktemål: å integrere demokrati og menneskerettighetsdimensjoner i all utenrikspolitikk og bistand.
- I 1997 ble det vedtatt at det skulle legges frem en stortingsmelding om menneskerettigheter, for første gang siden 1977. Her var regjeringen opptatt av at brudd på menneskerettigheter ikke bare skjedde i «den tredje verden,» men også her i Norge. Som et eksempel ble det dratt frem at Utlendingsdirektoratets ekstremt lange saksbehandlingstid i asyl- og familiegjenforeningssaker kunne være i strid med internasjonale menneskerettighetskonvensjoner
INDIGENOUS PEOPLES AND POVERTY
- Hva kan gjøres med fattigdom?
- Hvem er fattige – hvordan kan “fattigdom” defineres?
- Det kan se ut som”fattigdom” har blitt en konkret ting, som kan identifiseres, måles og bekjempes
- I hvilke situasjoner, på hvilke steder, i hvilke roller, er mennesker rundt om i verden mest fattige? Når man har oppnådd en forståelse av et mønster blir det mulig å analysere det.
- Et nøkkelmønster i fattigdom: innfødte mennesker er ofte fattigere enn de som ikke er innfødte (stammemennesker fattigere enn “siviliserte”)
- Den materielle levestandarden er ofte lavere, og risikoen for sykdommer og tidlige dødsfall er høyere. Utdanningsmuligheter og politisk deltakelse er begrenset.
- FN har lagt frem at minst 300 millioner mennesker i verden tilhører stammesamfunn, omtrent 5000 grupper spredd over mer enn 70 land.
- Ikke alle urbefolkningsgrupper er fattige, mange er ikke det. Men undersøkelser har vist – gjennom forsking på mange grupper, over mange land og i foskjellige regioner – at det er en sammenheng mellom fattigdom og tilknytning til en urbefolkningsgruppe.
- Hvem er fattige – hvordan kan “fattigdom” defineres?
- Det kan se ut som”fattigdom” har blitt en konkret ting, som kan identifiseres, måles og bekjempes
- I hvilke situasjoner, på hvilke steder, i hvilke roller, er mennesker rundt om i verden mest fattige? Når man har oppnådd en forståelse av et mønster blir det mulig å analysere det.
- Et nøkkelmønster i fattigdom: innfødte mennesker er ofte fattigere enn de som ikke er innfødte (stammemennesker fattigere enn “siviliserte”)
- Den materielle levestandarden er ofte lavere, og risikoen for sykdommer og tidlige dødsfall er høyere. Utdanningsmuligheter og politisk deltakelse er begrenset.
- FN har lagt frem at minst 300 millioner mennesker i verden tilhører stammesamfunn, omtrent 5000 grupper spredd over mer enn 70 land.
- Ikke alle urbefolkningsgrupper er fattige, mange er ikke det. Men undersøkelser har vist – gjennom forsking på mange grupper, over mange land og i foskjellige regioner – at det er en sammenheng mellom fattigdom og tilknytning til en urbefolkningsgruppe.
Norad og prinsippet om mottakeransvar
- 1980-årene: anerkjennelse om at internasjonal bistand langt fra hadde oppnådd ønskede resultater
- Norge (gavmildhet en del av nasjonal selvfølelse) sterkt å måtte innse dette faktum
- “Eksistensiell krise” i norske bistandsmiljø: “er det noen vits?”
- Norad-direktør Per Ø. Grimstad til Dagbladet 1991: “ Min bekymring er grunnleggende og eksistensiell. Virker utviklingssamarbeidet? Griper vi det an på rett måte? Står resultatene i forhold til innsatsen?”
- Årsak: Katastrofale tilstander i mange av mottakerlandene, selv etter flere tiår med aktiv bistand. Man kunne ikke se noen sammenheng mellom bistand og utvikling, og i enkelte land kunne det til og med se ut som at bistandsarbeidet hadde stagnert og hindret utvikling.
- Mulige negative konsekvenser av bistanden:
1)en skadelig vridning av utviklingslandenes produksjon mot skjermet sektor
2)redusert intern sparing og interne investeringer – og dermed fortrenging av landets egne ressurser
3)frigjøring av ressurser som kunne ha vært benyttet til mindre oppbyggende oppgaver
4)mange lands myndigheter mer opptatt av å suge til seg bistandspenger enn å legge til rette for en lønnsom og effektiv ressursbruk
5)Bistandsavhengighet: mange av mottakerlandene gjør seg så avhengige av den bistanden de mottar at de ikke lenger har et selvstendig, bærekraftig samfunn
- På tross av manglende resultater og spredd tvil var norske myndigheter innstilt på å fremholde utviklingshjelpen
- Cassen-rapporten (1986): omfattende internasjonal analyse av bistandens positive og negative virkninger. Konkluderte med at på tross av enkelte tilfeller av dårlig bistand, har tross alt det meste av bistandsarbeidet positiv effekt.
- Bistandsminister Kari Nordheim-Larsen (1993): “Det er ikke bistand som samarbeidsform det er noe galt med, men tilnærmingsmåten til problemene og måten å jobbe på.”
- Per Ø. Grimstad: “Norsk bistand har i altfor stor grad vært preget av en snillisme som ikke bare er naiv, men som rett og slett er skadelig for mottakerlandene. Å gå inn med bistandsmidler fordi man synes synd på folk er det dårligst mulig utgangspunkt for hjelp til selvhjelp."
- Som ny direktør for Norad (fra 1988) slo han fast at Norad måtte slutte å leve i sin egen lille verden og som andre instutisjoner i stedet fokusere på resultater og søke etter klare operative mål. Her var to forhold helt avgjørende:
1)Bistandsarbeidet (her: Norsk utviklingshjelp) måtte begynne å operere ut fra mottakerenes premisser. Mottakerene måtte ha hovedansvar for plasnlegging og gjennomføring av alle utviklingstiltak.
Grunnlag:
* Nyttegjøring av lokal tiltakslyst, tradisjonell innsikt, kreativitet og foretaksomhet, slik at prosjektene kan bli levedyktige og bærekraftige.
* Respekt for andre menneskers integritet og rett til å bestemme over soin egen fremtid. “Uten respekten blir bistanden en meningsløs, og til tider nedbrytende, handling,” mente Grimstad.
2)Helt nødvendig at hoveddelen av norsk bistand blir kanalisert gjennom offentlige myndigheter i mottakerlandene, for å kunne bygge opp infrastrukturen. Ellers ville mottakerlandene gjøres avhengige av bistand i lang tid fremover, og bistanden ville fungere som en midlertidiig “krykke” snarere enn et bærekraftig, langsiktig tiltak.
Den store feilen ved at mottakerlandene IKKE tok del i planlegging og gjennomføring av bistandstiltakene, var at tiltakene da ble sett på som et mål i seg selv, og ikke som et bidrag til en prosess for egenutvikling. Disse to punktene kalte Grimstad “mottakeransvar,” noe som ble sentralt i Norad og i den norske bistanden i årene fremover.
- Norge (gavmildhet en del av nasjonal selvfølelse) sterkt å måtte innse dette faktum
- “Eksistensiell krise” i norske bistandsmiljø: “er det noen vits?”
- Norad-direktør Per Ø. Grimstad til Dagbladet 1991: “ Min bekymring er grunnleggende og eksistensiell. Virker utviklingssamarbeidet? Griper vi det an på rett måte? Står resultatene i forhold til innsatsen?”
- Årsak: Katastrofale tilstander i mange av mottakerlandene, selv etter flere tiår med aktiv bistand. Man kunne ikke se noen sammenheng mellom bistand og utvikling, og i enkelte land kunne det til og med se ut som at bistandsarbeidet hadde stagnert og hindret utvikling.
- Mulige negative konsekvenser av bistanden:
1)en skadelig vridning av utviklingslandenes produksjon mot skjermet sektor
2)redusert intern sparing og interne investeringer – og dermed fortrenging av landets egne ressurser
3)frigjøring av ressurser som kunne ha vært benyttet til mindre oppbyggende oppgaver
4)mange lands myndigheter mer opptatt av å suge til seg bistandspenger enn å legge til rette for en lønnsom og effektiv ressursbruk
5)Bistandsavhengighet: mange av mottakerlandene gjør seg så avhengige av den bistanden de mottar at de ikke lenger har et selvstendig, bærekraftig samfunn
- På tross av manglende resultater og spredd tvil var norske myndigheter innstilt på å fremholde utviklingshjelpen
- Cassen-rapporten (1986): omfattende internasjonal analyse av bistandens positive og negative virkninger. Konkluderte med at på tross av enkelte tilfeller av dårlig bistand, har tross alt det meste av bistandsarbeidet positiv effekt.
- Bistandsminister Kari Nordheim-Larsen (1993): “Det er ikke bistand som samarbeidsform det er noe galt med, men tilnærmingsmåten til problemene og måten å jobbe på.”
- Per Ø. Grimstad: “Norsk bistand har i altfor stor grad vært preget av en snillisme som ikke bare er naiv, men som rett og slett er skadelig for mottakerlandene. Å gå inn med bistandsmidler fordi man synes synd på folk er det dårligst mulig utgangspunkt for hjelp til selvhjelp."
- Som ny direktør for Norad (fra 1988) slo han fast at Norad måtte slutte å leve i sin egen lille verden og som andre instutisjoner i stedet fokusere på resultater og søke etter klare operative mål. Her var to forhold helt avgjørende:
1)Bistandsarbeidet (her: Norsk utviklingshjelp) måtte begynne å operere ut fra mottakerenes premisser. Mottakerene måtte ha hovedansvar for plasnlegging og gjennomføring av alle utviklingstiltak.
Grunnlag:
* Nyttegjøring av lokal tiltakslyst, tradisjonell innsikt, kreativitet og foretaksomhet, slik at prosjektene kan bli levedyktige og bærekraftige.
* Respekt for andre menneskers integritet og rett til å bestemme over soin egen fremtid. “Uten respekten blir bistanden en meningsløs, og til tider nedbrytende, handling,” mente Grimstad.
2)Helt nødvendig at hoveddelen av norsk bistand blir kanalisert gjennom offentlige myndigheter i mottakerlandene, for å kunne bygge opp infrastrukturen. Ellers ville mottakerlandene gjøres avhengige av bistand i lang tid fremover, og bistanden ville fungere som en midlertidiig “krykke” snarere enn et bærekraftig, langsiktig tiltak.
Den store feilen ved at mottakerlandene IKKE tok del i planlegging og gjennomføring av bistandstiltakene, var at tiltakene da ble sett på som et mål i seg selv, og ikke som et bidrag til en prosess for egenutvikling. Disse to punktene kalte Grimstad “mottakeransvar,” noe som ble sentralt i Norad og i den norske bistanden i årene fremover.
Mål for studiet
- regionens historie og religion, forståelse for etniske og sosiokulturelle forskjeller i regionen
- forholdet mellom helse og kulturelle kunnskapssystemer
- ulike syn på praktisk og teoretisk læring og ulike faktorer som påvirker læring av andrespråk
- frigjøringspedagogikk, og skoleutvikling i den tredje verden
- debatten om menneskerettigheter og etikk
- kirkens misjon og diakoni og møte med lokale prosjekter knyttet til helse, utdanning bistand og utvikling
- forholdet mellom evangelisering og diakoni / bistand
- innføring i og møte med lokale prosjekter knyttet til diakoni, helse, utdanning, misjon, bistand og utvikling
- og hjelp til å drøfte rasismeproblematikk, eurosentrisme og stereotypier i relasjon til etniske minoriteter i skolen
- og trening i å kommunisere med mennesker fra andre kulturer og samfunn
Regionens historie og religion, forståelse for etniske og sosiokulturelle forskjeller i regionen
Regionen min er Øst-Asia, nærmere bestemt Kina og Japan.
Kort historietime, Japan
I følge japansk mytologi ble Japan grunnlagt 700 år f.Kr, av forfaderen og den første keiseren; Jimmu. I løpet av de første århundrene e.Kr ble kinesisk buddhisme, skriftspråk og kultur introdusert i Japan. På denne tiden var Kina i teorien makten i Japan, men i praksis lå makten hos adelsfolk og militære guvernører.
Fram til 1600 e.Kr var Kyoto hovedstaden i Japan, men i 1600 ble hovedstaden flyttet til fiskelandsbyen Edo, som i dag er kjent som Tokyo (betyr "Den østlige hovedstaden").
I løpet av slutten av 1600 begyndte europeiske handelsfolk og misjonærer å komme til Japan, men de militære guvernørene fryktet at de var erobrere og forbød dermed (nesten) all internasjonal kontakt. Isolasjonen varte i 251 år, inntil 1854.
Den fornyede kontakten med vesten medførte store endringer i det japanske samfunnet. Militærmakten ble tvunget til å gå av, og keiseren kom igjen til makten. Føydalsystemet ble avskaffet og en mengde vestlige instutisjoner ble innført, blandt annet rettsvesen og regjering. Økonomiske, sosiale og militære reformer gjorde keiserdømmet Japan til en verdensmakt. Japan invanderte Taiwan, Sakhalin, Kurilene og Korea, og et forsøk på å invandere Mandsjuria førte til utbrytelsen av krig mellom Kina og Japan i 1937. Samme året forekom den forferdelige Nanjin-massakeren, hvor japanske soldater drepte omslagsvis 300'000 kinesiske sivile på de verst tenkelige måter. Forholdet mellom Kina og Japan er fremdeles anstrengt etter Japans krigsforbrytelser på 30- og 40-tallet.
Under 2. verdenskrig allierte Japan seg med Tykland og Italia, og i 1941 angrep Japan den amerikanske militærflåten Pearl Harbor for å sikre japansk overherredømme i Stillehavet. USA svarte med å slippe atombomber over Hiroshima og Nagasaki (september 1945), noe som få dager senere førte til Japans kapitulasjon, og fullstendige overgivelse til USA. Japan forble under amerikansk okkupasjon frem til 1952. Japan dedikerte seg da fullstendig til gjennoppbygging av sosiale og politiske forhold, og har siden 70-tallet opplevd en ekstrem økonomisk vekst, i hovedsak på grunnlag av produksjon og eksport av japanske merkevarer (Sony, Mitsubishi, Toyota, Toshiba, etc.)
Japansk religion
Få japanere bekjenner seg til en spesiell religion, men derimot er et utall av religiøse ritualer og praksiser en sentral del av den japanske kulturen. I hovedsak er det shintoismen og buddhismen som er gjeldende. Shintoismen var tidligere statsreligion i Japan, helt til det ble vedtatt å skille stat og religion. "Shinto" betyr "gudenes vei," og er basert på naturguder og dyreånder. Shintoismen sameksisterer med buddhismen, som i stor del er sentrert rundt dyrkelse av forfedre og respekt for de eldre.
Japanske religioner tar ofte elementer fra andre religioner, som for eksempel kristendommen, med kirkebryllup i hvit kjole, og julefeiring med gaver og juletre.
Kort historietime, Kina
Den 3500 år gamle sivilisasjonen Kina betegnes som verdens eldste nålevende sivilisasjon. Keiserdømmet Kina ble til under Qin-dynastiet, 221 år f.Kr., da alle sentralkinesiske stater ble samlet under ett rike. På denne tiden ble byggingen av den kinesiske mur igangsatt, og skulle fungere som et forsvar mot invasjon og fiendtlig kontakt. Qin-dynastiet var et skrekkvelde med blandt annet dødsstraff for de aller minste forseelser, og ble fort avløst av Hàn-dynastiet.
Det var under denne perioden at konfusianismen ble statsfilosofi.
Under senere dynasti ble blandt annet den Kinesiske kanal bygget, for å frakte forsyninger til troppene som voktet muren, og i 1200 brøt mongolerene seg inn i landet og grunnla yuan-dynastiet. De ble etter kort tid assimilert inn i den kinesiske kulturen, og senere styrtet og avløst av Ming-dynastiet. Under denne perioden ble hovedstaden flyttet til Beijing, og Den forbudte by ble bygget.
Kina hadde frem til 1700 et stort teknologisk forsprang i forhold til den sentralasiatiske landene, men lå likevel etter Europa. Dette la grunnlaget for 1800-tallets defensive avvisning fra kinesernes side til den europeiske imperialisme, samtidig som Kina selv ekspanderte innover mot Sentralasia.
I 1912 gikk den kinesiske keiserdømmet under, og ble erstattet av et republikansk styresett. Deretter ble det lange tider med krig i landet, først mellom Kina og Japan (1937-1945) og så den kinesiske borgerkrig, da nasjonalistene og kommunistene sloss om overherredømme i landet. Denne krigen tok slutt i 1949, da Kommunistpartiet - med Mao Zedong - vant makten i Kina. Landets offisielle ideologi ble maoismen, en variant av marxisme og leninisme, som la vekt på folkelig mobilisering, oppvurdering av jordbruket, anti-tradisjonalisme og fiendtlig innstilling til vestlig innflytelse. Regimet igangsatte omfordeling av landbruksjorda, utryddelse av jordeierklassen og utdanningsreformer.
Troen på industrialisering gjennom massemobilisering førte til at partiet lanserte Det Store Spranget, et storstilt forsøk på å ta igjen USA og Sovjet i stålproduksjon ved å bygge et smelteverk i nesten hver eneste landsby. Planen slo feil og førte til det som regnes for er verdenshistoriens største hungerkatastrofe. Antall ofre er ukjent, men anslagsvis mellom 20 til 30 millioner mennesker «mangler» i følge landets befolkningsstatistikk. Etter Det store spranget begynte Máo å føle sin posisjon i partiet truet. Dessuten brøt den tidligere alliansen med kommunistiske Sovjet sammen etter at den nye partiledelsen i Sovjet skiftet politisk kurs.
I 1966 ble Kulturrevolusjonen igangsatt. Denne innebar at kommunistenes ungdomsbevegelse, millioner av rødegardister (Hóng wèi bīng), i realiteten fikk politimyndighet og nærmest ubegrensede fullmakter til å arrestere, forhøre og straffe personer som rødegardistene oppfattet som klassefiender. Millioner av mennesker, fremfor alt partifunksjonærer og intellektuelle ble tvunget til straffearbeid i jordbruket. Skoler og universieter ble stengt for at elevene og studentene skulle kunne benytte tiden til politiske massemøter og dugnadsarbeid. Tusenvis av kulturminnesmerker ble ødelagt for å fjerne symboler for landets førkommunistiske kultur. Sitatboken med politiske aforismer av formann Máo ble på kort tid den boka i hele verden med nest største opplag. I samtiden regnet regimets tilhengere Kulturrevolusjonen for å en nødvendig reaksjon mot illojalitet og byråkratisering av partiapparatet. Kritikerne og ofrene har påpekt at Kulturrevolusjonen kastet landet ut i flere år med lovløshet, vilkårlig vold og økonomisk stillstand.
I 1976 døde Mao Zedong, og makten gikk over til Dèng Xiaoping. Dèng igangsatte reformer for å gradvis innføre markedsøkonomi og tone ned persondyrkingen som hadde preget Kulturrevolusjonen. Dèng og hans støttespillere var imidlertid nøye med ikke å svekke kommunistpartiets maktmonopol, og å unngå at ulønnsom statsindustri ble nedlagt så raskt at det kunne føre til massearbeidsledighet.
Kombinasjonen av fastholdelse av kommunistisk ettpartistat samtidig som markedsliberale reformer har blitt innført har ført til at vestlige kommentatorer har benyttet betegnelsen markeds-leninismen på landets styreform. Staten beholder utstrakt kontroll over pressen, partiet og politiet, men på grunn av landets størrelse har myndighetene i Beijing begrenset oversikt over de lokale maktelitene. Siden reformene i 1978 har Folkerepublikken Kina blitt en av verdens største eksportører av industrivarer. I stor grad har de fått tilgang til teknologi ved å inngå samarbeid med vestlige selskaper.
Kinesisk religion
De mest sentrale religionene i Kina er taoisme, konfusianisme og buddhisme, men i de senere år har man også opplevd en påvirkning av islam, og til en viss grad også kristendom.
Medisinsk antropologi
Emnet medisinsk antropologi kommer ikke fra den medisinske vitenskapen, men har vokst frem fra sosialantropologien. Spørsmålene innen den medisinske antropologien dreier seg i hovedsak om det nære forholdet mellom sykdom, medisin og menneskelig kultur. Man har oppdaget at sykdomsteorier ikke kan studeres eller fortstås uten en viss forståelse for menneskets spesielle kultur og sosiale struktur.
* Hva innebærer begrepet "medisinsk antropologi"?
* Hvilke spesielle teoretiske og metodologiske særtrekk har forskningsretningen?
* Hva kan medisinsk antropologi lære oss om sykdom og medisin som man ikke kan lære av andre forskningsmetoder?
- Medisinsk antropologi er studiet av menneskers konfrontasjon og tilpasningsstategier i møte med sykdommer, for eksempel gjennom religiøse ritualer, medisin eller medisinske system.
- Den tradisjonelle forskningen har basert seg på etnomedisinske system i førindustrielle samfunn. Her har man kartlagt menneskers oppfatninger av sykdom, kulturspesifike syndrom, samt alle lokale behandlingsmetoder som anvendes av lokale medisineksperter (medisinmenn, trollkvinner, sjamaner og lignende)
- Hovedinteressen har vart det tradisjonelle samholdet, der det medisinske systemet har vært en integrert del av kulturen.
- I senere år har man også forsket på muligheten for at den tradisjonelle medisinske praksis endres i kontakt med vestlige medisinske teorier.
- Gjennom medisinsk antropologi danner man et bedre grunnlag for å kunne forstå pasienter fra andr deler av verden. (Innsikt på hvordan andre mennesker oppfatter sykdom, samt hvorvidt deres oppfatninger skiller seg fra "våre" oppfatninger)
- Helse og sykdom er i alle sammenhenger forbundet med reproduksjon, kvalitet, opprettholding og tap av liv.
- Måten et menneske reagerer på sykdom og ulykker reflekterer hvordan dette mennesket oppfatter sin verden, sitt liv og sin virkelighet
Eksempel:
I Japan tror man at sykdom eller en ulykke er en direkte konsekvens av en dårlig karma, dvs noe dumt man har gjort. Det er derfor ens egen feil.
I Japan tror man at sykdom eller en ulykke er en direkte konsekvens av en dårlig karma, dvs noe dumt man har gjort. Det er derfor ens egen feil.
fredag 8. mai 2009
Notater og tull om SÆROPPGAVA
Innledning (skal endres underveis)
I kinesisk tradisjon har konfusianismen stått sterkt som livsfilosofi og religion. (REFERANSE!) Konfusianismen ble innført som statsfilosofi under Han-dynastiet, og selv om den ikke lenger har en offisiell stilling i det kinesiske samfunnslivet, blir de aller fleste aspekter av den kinseiske samfunnet påvirket av dens filosofier og ideer. Særlig er den hierarkiske tankegangen med mannen over kvinnen og den eldre over den yngre fremdeles sterk.
Noen har sagt...... (??WHO) at den kinesiske familien tradisjonelt
eldste mannen sjefen i familien
vil ha søønn heller enn en datter
Problemstillingen ble som følgende:
Hva har den konfusianistiske hierarkiske filosofien å si for kinesiske familier i dag?
Bakgrunnen for problemstillingen er hovedsak en nysgjerrighet på hvordan Kina har utviklet seg i forhold til det Kina som vi i vesten kjenner gjennom fortellinger om landet. Er Kina virkelig så bundet av den hierarkiske tenkemåten som mange historiebøker vil ha det til, eller er det en svunnen tradisjon som man har beveget seg bort fra?
Presisering og avgrensning:
Familien er kjernen i den kinesiske kulturen (REFERANSE), og burde derfor i stor grad kunne reflektere den samfunnsstukturen og filosofien som ellers rører seg i hverdagslivet(REFERANSE???). Av den grunn innsnevret jeg min oppgave om kinesisk hierarki til en oppgave om kinesisk hierarki i familielivet. Mitt håp er at jeg gjennom å skape en forståelse av den kinesiske familien, også kan oppnå en dypere forståelse av den kinesiske kulturen.
Bakgrunnsinformasjon:
Kina, hvor lenge, hvor, hvor mange. Konfusianisme, konfusius.
Metode:
Intervjuer
«For å hente inn mest mulig relevante data for problemstillingen blir metode brukt som et verktøy. På spørsmål om hva metode er, sier Vilhelm Aubert (Dalland 2007:81); ”En metode er en fremgangsmåte, et middel til å løse problemer og komme frem til ny kunnskap. Et hvilket som helst middel som tjener dette formålet, hører med i arsenalet av metoder.”
Av metoder kan vi velge mellom kvalitative og kvantitative metoder1. Vi har valgt å bruke kvalitative metoder i vår oppgave siden disse metodene tillater oss å komme mer i dybden og få et direkte innblikk i asylsøkernes egne erfaringer. Vi får også mulighet til å finne det som er spesielt eller avvikende ved informantens situasjon. Ved å bruke deltagende observasjon har vi forsket gjennom både et deltagende, innenfra-perspektiv og observerende, utenfra-perspektiv (Eriksen 1998:33). Kvalitativt intervju som metode har som hensikt å få tak i informantens egen beskrivelse av den livssituasjon han eller hun befinner seg i (Dalland 2007:130), og det var dette vi ville. Vi brukte et halvstrukturert intervju slik at informanten fikk mulighet til å utdype sine svar dersom han eller hun følte det at det var nødvendig.»
Utfordringer med metodevalget
Hvilke problemer?
Mangel på informanter – Språkproblemer – Mange redde for å si noe «feil» - saving face
TEORI
Konfusianisme
Familie
Tradisjon
DRØFTING
Drøfting av de samme punktene som under TEORI
KONKLUSJON
I kinesisk tradisjon har konfusianismen stått sterkt som livsfilosofi og religion. (REFERANSE!) Konfusianismen ble innført som statsfilosofi under Han-dynastiet, og selv om den ikke lenger har en offisiell stilling i det kinesiske samfunnslivet, blir de aller fleste aspekter av den kinseiske samfunnet påvirket av dens filosofier og ideer. Særlig er den hierarkiske tankegangen med mannen over kvinnen og den eldre over den yngre fremdeles sterk.
Noen har sagt...... (??WHO) at den kinesiske familien tradisjonelt
eldste mannen sjefen i familien
vil ha søønn heller enn en datter
Problemstillingen ble som følgende:
Hva har den konfusianistiske hierarkiske filosofien å si for kinesiske familier i dag?
Bakgrunnen for problemstillingen er hovedsak en nysgjerrighet på hvordan Kina har utviklet seg i forhold til det Kina som vi i vesten kjenner gjennom fortellinger om landet. Er Kina virkelig så bundet av den hierarkiske tenkemåten som mange historiebøker vil ha det til, eller er det en svunnen tradisjon som man har beveget seg bort fra?
Presisering og avgrensning:
Familien er kjernen i den kinesiske kulturen (REFERANSE), og burde derfor i stor grad kunne reflektere den samfunnsstukturen og filosofien som ellers rører seg i hverdagslivet(REFERANSE???). Av den grunn innsnevret jeg min oppgave om kinesisk hierarki til en oppgave om kinesisk hierarki i familielivet. Mitt håp er at jeg gjennom å skape en forståelse av den kinesiske familien, også kan oppnå en dypere forståelse av den kinesiske kulturen.
Bakgrunnsinformasjon:
Kina, hvor lenge, hvor, hvor mange. Konfusianisme, konfusius.
Metode:
Intervjuer
«For å hente inn mest mulig relevante data for problemstillingen blir metode brukt som et verktøy. På spørsmål om hva metode er, sier Vilhelm Aubert (Dalland 2007:81); ”En metode er en fremgangsmåte, et middel til å løse problemer og komme frem til ny kunnskap. Et hvilket som helst middel som tjener dette formålet, hører med i arsenalet av metoder.”
Av metoder kan vi velge mellom kvalitative og kvantitative metoder1. Vi har valgt å bruke kvalitative metoder i vår oppgave siden disse metodene tillater oss å komme mer i dybden og få et direkte innblikk i asylsøkernes egne erfaringer. Vi får også mulighet til å finne det som er spesielt eller avvikende ved informantens situasjon. Ved å bruke deltagende observasjon har vi forsket gjennom både et deltagende, innenfra-perspektiv og observerende, utenfra-perspektiv (Eriksen 1998:33). Kvalitativt intervju som metode har som hensikt å få tak i informantens egen beskrivelse av den livssituasjon han eller hun befinner seg i (Dalland 2007:130), og det var dette vi ville. Vi brukte et halvstrukturert intervju slik at informanten fikk mulighet til å utdype sine svar dersom han eller hun følte det at det var nødvendig.»
Utfordringer med metodevalget
Hvilke problemer?
Mangel på informanter – Språkproblemer – Mange redde for å si noe «feil» - saving face
TEORI
Konfusianisme
Familie
Tradisjon
DRØFTING
Drøfting av de samme punktene som under TEORI
KONKLUSJON
Abonner på:
Innlegg (Atom)
