INDIGENOUS PEOPLES AND POVERTY

- Hva kan gjøres med fattigdom?
- Hvem er fattige – hvordan kan “fattigdom” defineres?
- Det kan se ut som”fattigdom” har blitt en konkret ting, som kan identifiseres, måles og bekjempes
- I hvilke situasjoner, på hvilke steder, i hvilke roller, er mennesker rundt om i verden mest fattige? Når man har oppnådd en forståelse av et mønster blir det mulig å analysere det.
- Et nøkkelmønster i fattigdom: innfødte mennesker er ofte fattigere enn de som ikke er innfødte (stammemennesker fattigere enn “siviliserte”)
- Den materielle levestandarden er ofte lavere, og risikoen for sykdommer og tidlige dødsfall er høyere. Utdanningsmuligheter og politisk deltakelse er begrenset.
- FN har lagt frem at minst 300 millioner mennesker i verden tilhører stammesamfunn, omtrent 5000 grupper spredd over mer enn 70 land.
- Ikke alle urbefolkningsgrupper er fattige, mange er ikke det. Men undersøkelser har vist – gjennom forsking på mange grupper, over mange land og i foskjellige regioner – at det er en sammenheng mellom fattigdom og tilknytning til en urbefolkningsgruppe.

Norad og prinsippet om mottakeransvar

- 1980-årene: anerkjennelse om at internasjonal bistand langt fra hadde oppnådd ønskede resultater
- Norge (gavmildhet en del av nasjonal selvfølelse) sterkt å måtte innse dette faktum
- “Eksistensiell krise” i norske bistandsmiljø: “er det noen vits?”
- Norad-direktør Per Ø. Grimstad til Dagbladet 1991: “ Min bekymring er grunnleggende og eksistensiell. Virker utviklingssamarbeidet? Griper vi det an på rett måte? Står resultatene i forhold til innsatsen?”
- Årsak: Katastrofale tilstander i mange av mottakerlandene, selv etter flere tiår med aktiv bistand. Man kunne ikke se noen sammenheng mellom bistand og utvikling, og i enkelte land kunne det til og med se ut som at bistandsarbeidet hadde stagnert og hindret utvikling.

- Mulige negative konsekvenser av bistanden:

1)en skadelig vridning av utviklingslandenes produksjon mot skjermet sektor
2)redusert intern sparing og interne investeringer – og dermed fortrenging av landets egne ressurser
3)frigjøring av ressurser som kunne ha vært benyttet til mindre oppbyggende oppgaver
4)mange lands myndigheter mer opptatt av å suge til seg bistandspenger enn å legge til rette for en lønnsom og effektiv ressursbruk
5)Bistandsavhengighet: mange av mottakerlandene gjør seg så avhengige av den bistanden de mottar at de ikke lenger har et selvstendig, bærekraftig samfunn

- På tross av manglende resultater og spredd tvil var norske myndigheter innstilt på å fremholde utviklingshjelpen
- Cassen-rapporten (1986): omfattende internasjonal analyse av bistandens positive og negative virkninger. Konkluderte med at på tross av enkelte tilfeller av dårlig bistand, har tross alt det meste av bistandsarbeidet positiv effekt.
- Bistandsminister Kari Nordheim-Larsen (1993): “Det er ikke bistand som samarbeidsform det er noe galt med, men tilnærmingsmåten til problemene og måten å jobbe på.”
- Per Ø. Grimstad: “Norsk bistand har i altfor stor grad vært preget av en snillisme som ikke bare er naiv, men som rett og slett er skadelig for mottakerlandene. Å gå inn med bistandsmidler fordi man synes synd på folk er det dårligst mulig utgangspunkt for hjelp til selvhjelp."
- Som ny direktør for Norad (fra 1988) slo han fast at Norad måtte slutte å leve i sin egen lille verden og som andre instutisjoner i stedet fokusere på resultater og søke etter klare operative mål. Her var to forhold helt avgjørende:

1)Bistandsarbeidet (her: Norsk utviklingshjelp) måtte begynne å operere ut fra mottakerenes premisser. Mottakerene måtte ha hovedansvar for plasnlegging og gjennomføring av alle utviklingstiltak.

Grunnlag:
* Nyttegjøring av lokal tiltakslyst, tradisjonell innsikt, kreativitet og foretaksomhet, slik at prosjektene kan bli levedyktige og bærekraftige.
* Respekt for andre menneskers integritet og rett til å bestemme over soin egen fremtid. “Uten respekten blir bistanden en meningsløs, og til tider nedbrytende, handling,” mente Grimstad.

2)Helt nødvendig at hoveddelen av norsk bistand blir kanalisert gjennom offentlige myndigheter i mottakerlandene, for å kunne bygge opp infrastrukturen. Ellers ville mottakerlandene gjøres avhengige av bistand i lang tid fremover, og bistanden ville fungere som en midlertidiig “krykke” snarere enn et bærekraftig, langsiktig tiltak.

Den store feilen ved at mottakerlandene IKKE tok del i planlegging og gjennomføring av bistandstiltakene, var at tiltakene da ble sett på som et mål i seg selv, og ikke som et bidrag til en prosess for egenutvikling. Disse to punktene kalte Grimstad “mottakeransvar,” noe som ble sentralt i Norad og i den norske bistanden i årene fremover.

Mål for studiet

• regionens historie og religion, forståelse for etniske og sosiokulturelle forskjeller i regionen
• forholdet mellom helse og kulturelle kunnskapssystemer
• ulike syn på praktisk og teoretisk læring og ulike faktorer som påvirker læring av andrespråk
• frigjøringspedagogikk, og skoleutvikling i den tredje verden
• debatten om menneskerettigheter og etikk
• kirkens misjon og diakoni og møte med lokale prosjekter knyttet til helse, utdanning bistand og utvikling
• forholdet mellom evangelisering og diakoni / bistand
• innføring i og møte med lokale prosjekter knyttet til diakoni, helse, utdanning, misjon, bistand og utvikling
• og hjelp til å drøfte rasismeproblematikk, eurosentrisme og stereotypier i relasjon til etniske minoriteter i skolen
• og trening i å kommunisere med mennesker fra andre kulturer og samfunn

Regionens historie og religion, forståelse for etniske og sosiokulturelle forskjeller i regionen

Regionen min er Øst-Asia, nærmere bestemt Kina og Japan.


Kort historietime, Japan

I følge japansk mytologi ble Japan grunnlagt 700 år f.Kr, av forfaderen og den første keiseren; Jimmu. I løpet av de første århundrene e.Kr ble kinesisk buddhisme, skriftspråk og kultur introdusert i Japan. På denne tiden var Kina i teorien makten i Japan, men i praksis lå makten hos adelsfolk og militære guvernører.
Fram til 1600 e.Kr var Kyoto hovedstaden i Japan, men i 1600 ble hovedstaden flyttet til fiskelandsbyen Edo, som i dag er kjent som Tokyo (betyr "Den østlige hovedstaden").
I løpet av slutten av 1600 begyndte europeiske handelsfolk og misjonærer å komme til Japan, men de militære guvernørene fryktet at de var erobrere og forbød dermed (nesten) all internasjonal kontakt. Isolasjonen varte i 251 år, inntil 1854.
Den fornyede kontakten med vesten medførte store endringer i det japanske samfunnet. Militærmakten ble tvunget til å gå av, og keiseren kom igjen til makten. Føydalsystemet ble avskaffet og en mengde vestlige instutisjoner ble innført, blandt annet rettsvesen og regjering. Økonomiske, sosiale og militære reformer gjorde keiserdømmet Japan til en verdensmakt. Japan invanderte Taiwan, Sakhalin, Kurilene og Korea, og et forsøk på å invandere Mandsjuria førte til utbrytelsen av krig mellom Kina og Japan i 1937. Samme året forekom den forferdelige Nanjin-massakeren, hvor japanske soldater drepte omslagsvis 300'000 kinesiske sivile på de verst tenkelige måter. Forholdet mellom Kina og Japan er fremdeles anstrengt etter Japans krigsforbrytelser på 30- og 40-tallet.
Under 2. verdenskrig allierte Japan seg med Tykland og Italia, og i 1941 angrep Japan den amerikanske militærflåten Pearl Harbor for å sikre japansk overherredømme i Stillehavet. USA svarte med å slippe atombomber over Hiroshima og Nagasaki (september 1945), noe som få dager senere førte til Japans kapitulasjon, og fullstendige overgivelse til USA. Japan forble under amerikansk okkupasjon frem til 1952. Japan dedikerte seg da fullstendig til gjennoppbygging av sosiale og politiske forhold, og har siden 70-tallet opplevd en ekstrem økonomisk vekst, i hovedsak på grunnlag av produksjon og eksport av japanske merkevarer (Sony, Mitsubishi, Toyota, Toshiba, etc.)


Japansk religion

Få japanere bekjenner seg til en spesiell religion, men derimot er et utall av religiøse ritualer og praksiser en sentral del av den japanske kulturen. I hovedsak er det shintoismen og buddhismen som er gjeldende. Shintoismen var tidligere statsreligion i Japan, helt til det ble vedtatt å skille stat og religion. "Shinto" betyr "gudenes vei," og er basert på naturguder og dyreånder. Shintoismen sameksisterer med buddhismen, som i stor del er sentrert rundt dyrkelse av forfedre og respekt for de eldre.
Japanske religioner tar ofte elementer fra andre religioner, som for eksempel kristendommen, med kirkebryllup i hvit kjole, og julefeiring med gaver og juletre.


Kort historietime, Kina

Den 3500 år gamle sivilisasjonen Kina betegnes som verdens eldste nålevende sivilisasjon. Keiserdømmet Kina ble til under Qin-dynastiet, 221 år f.Kr., da alle sentralkinesiske stater ble samlet under ett rike. På denne tiden ble byggingen av den kinesiske mur igangsatt, og skulle fungere som et forsvar mot invasjon og fiendtlig kontakt. Qin-dynastiet var et skrekkvelde med blandt annet dødsstraff for de aller minste forseelser, og ble fort avløst av Hàn-dynastiet.
Det var under denne perioden at konfusianismen ble statsfilosofi.

Under senere dynasti ble blandt annet den Kinesiske kanal bygget, for å frakte forsyninger til troppene som voktet muren, og i 1200 brøt mongolerene seg inn i landet og grunnla yuan-dynastiet. De ble etter kort tid assimilert inn i den kinesiske kulturen, og senere styrtet og avløst av Ming-dynastiet. Under denne perioden ble hovedstaden flyttet til Beijing, og Den forbudte by ble bygget.

Kina hadde frem til 1700 et stort teknologisk forsprang i forhold til den sentralasiatiske landene, men lå likevel etter Europa. Dette la grunnlaget for 1800-tallets defensive avvisning fra kinesernes side til den europeiske imperialisme, samtidig som Kina selv ekspanderte innover mot Sentralasia.

I 1912 gikk den kinesiske keiserdømmet under, og ble erstattet av et republikansk styresett. Deretter ble det lange tider med krig i landet, først mellom Kina og Japan (1937-1945) og så den kinesiske borgerkrig, da nasjonalistene og kommunistene sloss om overherredømme i landet. Denne krigen tok slutt i 1949, da Kommunistpartiet - med Mao Zedong - vant makten i Kina. Landets offisielle ideologi ble maoismen, en variant av marxisme og leninisme, som la vekt på folkelig mobilisering, oppvurdering av jordbruket, anti-tradisjonalisme og fiendtlig innstilling til vestlig innflytelse. Regimet igangsatte omfordeling av landbruksjorda, utryddelse av jordeierklassen og utdanningsreformer.

Troen på industrialisering gjennom massemobilisering førte til at partiet lanserte Det Store Spranget, et storstilt forsøk på å ta igjen USA og Sovjet i stålproduksjon ved å bygge et smelteverk i nesten hver eneste landsby. Planen slo feil og førte til det som regnes for er verdenshistoriens største hungerkatastrofe. Antall ofre er ukjent, men anslagsvis mellom 20 til 30 millioner mennesker «mangler» i følge landets befolkningsstatistikk. Etter Det store spranget begynte Máo å føle sin posisjon i partiet truet. Dessuten brøt den tidligere alliansen med kommunistiske Sovjet sammen etter at den nye partiledelsen i Sovjet skiftet politisk kurs.

I 1966 ble Kulturrevolusjonen igangsatt. Denne innebar at kommunistenes ungdomsbevegelse, millioner av rødegardister (Hóng wèi bīng), i realiteten fikk politimyndighet og nærmest ubegrensede fullmakter til å arrestere, forhøre og straffe personer som rødegardistene oppfattet som klassefiender. Millioner av mennesker, fremfor alt partifunksjonærer og intellektuelle ble tvunget til straffearbeid i jordbruket. Skoler og universieter ble stengt for at elevene og studentene skulle kunne benytte tiden til politiske massemøter og dugnadsarbeid. Tusenvis av kulturminnesmerker ble ødelagt for å fjerne symboler for landets førkommunistiske kultur. Sitatboken med politiske aforismer av formann Máo ble på kort tid den boka i hele verden med nest største opplag. I samtiden regnet regimets tilhengere Kulturrevolusjonen for å en nødvendig reaksjon mot illojalitet og byråkratisering av partiapparatet. Kritikerne og ofrene har påpekt at Kulturrevolusjonen kastet landet ut i flere år med lovløshet, vilkårlig vold og økonomisk stillstand.

I 1976 døde Mao Zedong, og makten gikk over til Dèng Xiaoping. Dèng igangsatte reformer for å gradvis innføre markedsøkonomi og tone ned persondyrkingen som hadde preget Kulturrevolusjonen. Dèng og hans støttespillere var imidlertid nøye med ikke å svekke kommunistpartiets maktmonopol, og å unngå at ulønnsom statsindustri ble nedlagt så raskt at det kunne føre til massearbeidsledighet.

Kombinasjonen av fastholdelse av kommunistisk ettpartistat samtidig som markedsliberale reformer har blitt innført har ført til at vestlige kommentatorer har benyttet betegnelsen markeds-leninismen på landets styreform. Staten beholder utstrakt kontroll over pressen, partiet og politiet, men på grunn av landets størrelse har myndighetene i Beijing begrenset oversikt over de lokale maktelitene. Siden reformene i 1978 har Folkerepublikken Kina blitt en av verdens største eksportører av industrivarer. I stor grad har de fått tilgang til teknologi ved å inngå samarbeid med vestlige selskaper.


Kinesisk religion

De mest sentrale religionene i Kina er taoisme, konfusianisme og buddhisme, men i de senere år har man også opplevd en påvirkning av islam, og til en viss grad også kristendom.

Medisinsk antropologi

Emnet medisinsk antropologi kommer ikke fra den medisinske vitenskapen, men har vokst frem fra sosialantropologien. Spørsmålene innen den medisinske antropologien dreier seg i hovedsak om det nære forholdet mellom sykdom, medisin og menneskelig kultur.

Man har oppdaget at sykdomsteorier ikke kan studeres eller fortstås uten en viss forståelse for menneskets spesielle kultur og sosiale struktur.

* Hva innebærer begrepet "medisinsk antropologi"?
* Hvilke spesielle teoretiske og metodologiske særtrekk har forskningsretningen?
* Hva kan medisinsk antropologi lære oss om sykdom og medisin som man ikke kan lære av andre forskningsmetoder?

- Medisinsk antropologi er studiet av menneskers konfrontasjon og tilpasningsstategier i møte med sykdommer, for eksempel gjennom religiøse ritualer, medisin eller medisinske system.
- Den tradisjonelle forskningen har basert seg på etnomedisinske system i førindustrielle samfunn. Her har man kartlagt menneskers oppfatninger av sykdom, kulturspesifike syndrom, samt alle lokale behandlingsmetoder som anvendes av lokale medisineksperter (medisinmenn, trollkvinner, sjamaner og lignende)
- Hovedinteressen har vart det tradisjonelle samholdet, der det medisinske systemet har vært en integrert del av kulturen.
- I senere år har man også forsket på muligheten for at den tradisjonelle medisinske praksis endres i kontakt med vestlige medisinske teorier.
- Gjennom medisinsk antropologi danner man et bedre grunnlag for å kunne forstå pasienter fra andr deler av verden. (Innsikt på hvordan andre mennesker oppfatter sykdom, samt hvorvidt deres oppfatninger skiller seg fra "våre" oppfatninger)

- Helse og sykdom er i alle sammenhenger forbundet med reproduksjon, kvalitet, opprettholding og tap av liv.
- Måten et menneske reagerer på sykdom og ulykker reflekterer hvordan dette mennesket oppfatter sin verden, sitt liv og sin virkelighet

Eksempel:
I Japan tror man at sykdom eller en ulykke er en direkte konsekvens av en dårlig karma, dvs noe dumt man har gjort. Det er derfor ens egen feil.

Notater og tull om SÆROPPGAVA

Innledning (skal endres underveis)


I kinesisk tradisjon har konfusianismen stått sterkt som livsfilosofi og religion. (REFERANSE!) Konfusianismen ble innført som statsfilosofi under Han-dynastiet, og selv om den ikke lenger har en offisiell stilling i det kinesiske samfunnslivet, blir de aller fleste aspekter av den kinseiske samfunnet påvirket av dens filosofier og ideer. Særlig er den hierarkiske tankegangen med mannen over kvinnen og den eldre over den yngre fremdeles sterk.

Noen har sagt...... (??WHO) at den kinesiske familien tradisjonelt
eldste mannen sjefen i familien
vil ha søønn heller enn en datter




Problemstillingen ble som følgende:
Hva har den konfusianistiske hierarkiske filosofien å si for kinesiske familier i dag?





Bakgrunnen for problemstillingen er hovedsak en nysgjerrighet på hvordan Kina har utviklet seg i forhold til det Kina som vi i vesten kjenner gjennom fortellinger om landet. Er Kina virkelig så bundet av den hierarkiske tenkemåten som mange historiebøker vil ha det til, eller er det en svunnen tradisjon som man har beveget seg bort fra?


Presisering og avgrensning:

Familien er kjernen i den kinesiske kulturen (REFERANSE), og burde derfor i stor grad kunne reflektere den samfunnsstukturen og filosofien som ellers rører seg i hverdagslivet(REFERANSE???). Av den grunn innsnevret jeg min oppgave om kinesisk hierarki til en oppgave om kinesisk hierarki i familielivet. Mitt håp er at jeg gjennom å skape en forståelse av den kinesiske familien, også kan oppnå en dypere forståelse av den kinesiske kulturen.


Bakgrunnsinformasjon:


Kina, hvor lenge, hvor, hvor mange. Konfusianisme, konfusius.


Metode:

Intervjuer


«For å hente inn mest mulig relevante data for problemstillingen blir metode brukt som et verktøy. På spørsmål om hva metode er, sier Vilhelm Aubert (Dalland 2007:81); ”En metode er en fremgangsmåte, et middel til å løse problemer og komme frem til ny kunnskap. Et hvilket som helst middel som tjener dette formålet, hører med i arsenalet av metoder.”
Av metoder kan vi velge mellom kvalitative og kvantitative metoder1. Vi har valgt å bruke kvalitative metoder i vår oppgave siden disse metodene tillater oss å komme mer i dybden og få et direkte innblikk i asylsøkernes egne erfaringer. Vi får også mulighet til å finne det som er spesielt eller avvikende ved informantens situasjon. Ved å bruke deltagende observasjon har vi forsket gjennom både et deltagende, innenfra-perspektiv og observerende, utenfra-perspektiv (Eriksen 1998:33). Kvalitativt intervju som metode har som hensikt å få tak i informantens egen beskrivelse av den livssituasjon han eller hun befinner seg i (Dalland 2007:130), og det var dette vi ville. Vi brukte et halvstrukturert intervju slik at informanten fikk mulighet til å utdype sine svar dersom han eller hun følte det at det var nødvendig.»



Utfordringer med metodevalget

Hvilke problemer?
Mangel på informanter – Språkproblemer – Mange redde for å si noe «feil» - saving face

TEORI

Konfusianisme
Familie
Tradisjon




DRØFTING


Drøfting av de samme punktene som under TEORI



KONKLUSJON

Mal for å skrive oppgave

Innledning (Kan være lurt å skrive ferdig til slutt). En Innledning skal spenne leserens
forventninger, presentere problemstillingen, si noen ord om hvordan du avgrenser den og hvordan du vil disponere oppgaven, eventuelt med definisjon av noen begreper. I innledningen motiverer du leseren til å lese det du skriver. Vær kort, men ta med:
 Introduksjon til emnet (hva, og hvorfor det er viktig/relevant/aktuelt/interessant?)
 Formål og problemstilling. Introdusér synsvinkel, avgrensning, evt. hypoteser.
 Oppbygging av oppgaven (Dysthe og Kjeldsen upubl.)

Teoretisk perspektiv beskriver og begrunner teorivalg (faglig ståsted) og definerer begreper du bruker for å belyse problemstillingen. (Ta utgangspunkt i pensum!).

Metoder og kildevalg beskriver og begrunner fremgangsmåten du har brukt for å belyse
problemstillingen. (Ta utgangspunkt i metodepensum!)

Hoveddel: Analyse med drøfting
 Del analysen opp i ulike aspekter ved problemstillingen. Bruk gjerne emne- overskrifter.
 Presenter analysen i et saklig og presist språk. Ta det generelle/viktigste først. (Først hva sies
om dette, deretter forklarer du hvordan dette kan tolkes i lys av sammenhengen det er
sagt/skrevet i og i lys av andre kilder.)
 Bruk empiriske eksempler
 Det skal alltid gå klart fram hvor du henter materialet fra, og hvilket (evt. hvem sitt) perspektiv du presenterer.

Drøfting:
 Problemstillingen skal belyses fra flere sider. Når du skal drøfte, skal du presentere argumenter
for og imot, og nyansere, forklare og påvise sammenhenger.
 Et tema skal drøftes ved saklig argumentasjon. Dine påstander skal begrunnes med teori (les:
pensum) og empiriske data.
 Drøftingen skal bygge opp om konklusjonen.
 Ta forbehold på en akademisk akseptert måte. Det gjør du ved å bruke f.eks. “trolig”, “det kan
hevdes at”. Samtidig bør du unngå å ta for mange forbehold, og unngå ord som kanskje, vel
nok, (i betydningen kanskje), muligens, antakelig, stort sett. Det gjør språket ditt upresist.
 Akademiske genre har lite rom for utropstegn eller følelsesladet språk. Akademikere skal være
nyanserte, saklige og argumenterende, ikke bombastiske.
 Prat, poesi og preken hører heller ikke hjemme i en akademisk oppgave. Prat viser at studenten ikke klarer å skille det vesentlige fra det uvesentlige. Poesi går som oftest på bekostning av klarhet. Preken hører til i andre sammenhenger enn i akademiske oppgaver.

Avslutning
Til avslutning sammenfatter du ditt svar på problemstillingen. Oppsummer hovedtrekkene.

Ikke trekk inn nye momenter i avslutningen og vær forsiktig med bombastiske konklusjoner.
Avslutningen bør være kort, men den kan gjerne inneholde en utfordring eller munne ut i et nytt
spørsmål.

Litteraturliste og andre kilder
Bakerst i oppgaven skal det gis en alfabetisk og detaljert liste med alle referanser som du har
henvist til. Hvis du har problemer med å komme under max antall ord, kan du holde referansene og innholdsfortegnelsen utenom tellingen. Vedlegg teller heller ikke med.

Vedlegg
Som vedlegg legger du intervjuguide og evt annen dokumentasjon som det er vanskelig eller
umulig for leseren å finne selv.

PENSUM til Japan/Kina

«Det Nye Kina – Kinesisk handel, kultur og politikk»
Henning Kristoffersen, Universitetsforlaget 2008
Sider:
19-26,
55-59
74-80
145-154

«Chinese religions in Contemporary Societies»
James Miller, ABC-CLIO, Inc. 2006
Sider:
18-21
207-233

«Kulturnøkkel til Kina»
Kathy Flower, Libretto forlag 2008
Sider:
14-34
46-95

«Kina – Individ og samfunn»
Mette Halskov Hansen og Stig Thøgersen
Universitetesforlaget 2008
Sider:
35-50 (15s)
78-82 (4s)
98-101 (3s)
134-169 (35s)

«Changing Chinese Values: Keeping up with the paradoxes»
Guy Oliver Faure, Tony Fang, www.sciencediredt.com 2008
Sider:
194-205 (14s)

«KINA»
Arne Jon Isachsen
http://www.bi.no/cmeFiles/Kina.pdf 2005
Sider:
1-20 (20s)

http://brage.bibsys.no/hsf/handle/URN:NBN:no-bibsys_brage_5285
" Seks kinesiske utfordringar"
Sider:
39-125 (86s)