Mening – skapes i det sosiale rom, i dialog og samhandling mellom mennesker. Meninger er knyttet til måten vi deler inn verden på – til våre kategorier og hvordan vi sorterer våre erfaringer. De samme symboler og handlinger kan ha forskjellig mening for forskjellige mennesker.
Kultur – Den ballast av ideer og normer som en person bærer med seg utifra hva han/hun har erfart: en persons kunnskaper, konvensjoner, meninger, holdninger og verdier. Kultur er ingen lukket enhet, men snarere strømninger eller omskiftelige meningsfellesskap, en dimensjon ved den menneskelige tilværelse.
«Kultur er den komplekse helhet som består av kunnskaper, trosformer, kunst, kultur, moral, jus og skikker, foruten alle de øvrige ferdigheter og vaner et menneske har tilegnet seg som medlem av et samfunn» - Edward Tylor
«Kultur er den ballast av ideer og normer sim en person bærer med seg ut fra hva personen har lært og erfart: hans/hennes kunnskaper, konvensjoner, meninger, holdninger og verdier» - Fredrik Barth
Interkulturell kommunikasjon – kommunikasjon mellom mennesker av ulik kulturell bakgrunn
Tverrkulturell kommunikasjon – uttrykker en sammenligning av ulike måter å kommunisere på, på tvers av kulturer
Intrakulturell kommunikasjon – kommunikasjon innenfor en bestemt kultur
Stereotypier – kategorisering av mennesker eller grupper av mennesker som har enkelte fellestrekk.
Kategori – Et visst antall personer som har ett eller flere nærmere spesifiserte fellestrekk uten at de fungerer korporativt (kjønn, religion, etnisk identitet)
Etnosentrisme – man regner seg selv, sine verdier eller egen gruppes livsførsel som bedre enn andres, og bruker sine egne verdier som målestokk for andre, der «de andre» vil komme ut som underlegne.
Kulturrelativisme – Lære om at ulike samfunn har sin egen kulturelle logikk, og uten å kjenne den kulturelle logikken kan man ikke forstå samfunnet. En oppfatning om at enhver kultur må forstås ut fra sine egne forutsetninger.
Dobbeltkommunikasjon – når det ikke er samsvar mellom det man sier og det man gjør.
Symmetrisk relasjon – partene danner likeverdige relasjoner der makt, autoritet og kontroll er jevnt fordelt.
Asymmetrisk relasjon – den ene parten har mer makt, kontroll eller autoritet enn den andre
Attribusjon – den ene parten tilskriver den andre meninger, holdninger eller egenskaper – som vedkommende kanskje ikke har – og skape en forestilling om likhet eller ulikhet.
Kommunikasjon – kommer av det latinske ordet communis som betyr «felles,» og verbet communicare, som har to betydninger: 1) å formidle 2) å dele i fellesskap
Tegn – det som formidles i en kommunikasjonsprosess – ord, lyd, visuelle impulser, kroppsspråk, atferd, m.n. Et tegn er noe som står for noe annet enn seg selv, et uttrykk som representerer et innhold for noen.
Signal – et intendert tegn, sendt med hensikt
Melding – flere tegn sammensatt i en sekvens. En melding behøver ikke å ha en tilskrevet mening.
Budskap – tegn eller melding som er tilskrevet en mening
Avsender – den som sender en melding eller et tegn
Innkoding – avsenderens intenderte forsøk på å gi innholdet av sine meninger et uttrykk som gjør det mulig å sende en melding gjennom en kanal
Avkoding – mottakerens forsøk på å tilskrive mottatt tegn en mening ut fra egen eller en annens kulturelle kode
Mening – avsender eller mottakers fortolkning av tegnet, den mening som han/hun tilskriver tegnet. Meldinger kan sendes, men ikke meninger.
Koder – meningssystemer som tegnene er organisert inn i. Systemene inneholder regler for hva tegnene skal bety, hvilken mening som skal tilskrives tegnene, og hvordan de skal forstås i forhold til hverandre.
Mottaker – den som mottar en melding i en kommunikasjonsprosess.
Tilbakemelding – en umiddelbar respons fra mottakeren på den mottatte meldingen.
Kanal – det som formidler meldingen. Kanalen kan være organisk (sanseorganer), fysisk, direkte (ansikt til ansikt), eller inndirekte (bruk av mellomledd).
Støy – forstyrrende elementer i en kommunikasjonsprosess.
Kontekst – den sammenheng som et element er satt inn i. Konteksten kan være tekstsammenhengen, slik setningen er konteksten til et ord. Det kan også være sammenhengen et utsagn eller en atferd står i, altså en sosial kontekst.
Semiotikk – læren om tegn, og hvordan tegn gis mening.
Semantikken – betydning av ord og setninger i forhold til språksystemet (betydningen)
Pragmantikken – studerer meningsskaping – samspillet mellom ord og kontekst, studiet av språkets praktiske bruk (meningen)
Semiose – et tegn forklares ved å skape et nytt tegn. Dette tegnets mening vil igjen gi opphav til et nytt tegn, og så videre i det uendelige. Denne prosessen kalles uendelig semiose.
Ikon – et tegn der forholdet mellom uttrykk og innhold er basert på likhet. For eksempel er et fotografi en ikonisk fremstilling
Symbol – et vilkårlig tegn som ikke har noen sammenheng med det det skal representere. Vi er på forhånd enige om hva tegnene betyr, utifra et kulturellt perspektiv. Bokstaver er symbol, med bestemte regler for hvordan de skal tolkes.
Indeks – tegn som er basert på årsaksammenheng eller en funksjonell sammenheng mellom uttrykk og innhold. For eksempel kan røyk være en indeks for ild, eller fotspor i snøen kan være en indeks for å gå.
Denotasjon – den bokstavelige grunnbetydning eller overfladiske beskrivelse av et fenomen, tegn, handling, objekt, osv....
Konnotasjon – den dypere tolkingen av den denotative deskriptive forståelsen. Den konnotative tolking tilegner tegn, objekter og fenomener en mening.
Relasjonskommunikasjon – en kommunikasjon om partenes innbyrdes relasjoner
Metakommunikasjon – en tilleggskommunikasjon som indikerer hvordan kommunikasjonen skal oppfattes (kroppsspråk, tonefall)
Fonetikk – lydlære
Morfologi – ord- og bøyingslære
Kommunikasjonssystem – system for utveksling av meldinger (tegn, ord, signaler, handlinger). I systemet inngår språkets form, språkfunksjoner, kroppsspråk, kulturelle aspekter, og kommunikasjonsstrategier
Kommunikativ kompetanse – evne til å forstå og på en hensiktsmessig måte bruke kommunikasjonssystemer.
Språklig interferens – når morsmålets språkvaner overføres til et nytt språk
Prosodi – studie av ulike fenomener som tonehøyde, lydstyrke, lydlengde, rytme, stillhet og resonans
Kroppsspråk – omfatter blandt annet ansiktsuttrykk, gester, kroppsbevegelser, kroppspositur, kroppskontakt og hilseskikker
Proksemikk – studie om menneskets bruk av rom og avstand
Verdensbilde – mer eller mindre systematiserte trosforestillinger og verdier som en gruppe mennesker bruker for å vurdere og gi mening til sine omgivelser.
Verdier – grunnleggende prinsipper for menneskelige valg
Normer – uskrevne regler for hva som må gjøre, hva som er tillatt, og hva man ikke må gjøre.
Tabu – norm for noe som ikke er tillatt
Sosial status – gjenkjennelig, sosialt definert trekk ved en person, som gir vedkommende et sett av rettigheter og plikter.
Tilskrevet status – en status som er medfødt, og som man ikke kan endre (kjønn, alder, kaste)
Ervervet status – en status som man selv har gått inn for å få (mor, ektefelle, yrkesmenneske)
Sosial rolle – når man handler ut fra sin status. Det «dynamiske aspektet» ved statusen; den faktiske utførelsen av status.
Rollepar – sosiale roller som er avhengige av hverandre for å eksistere: mann og kvinne, elev og lærer, gammel og ung
Rollekonflikt – Dilemma der aktøren tvinges til å velge mellom to statuser som begge kan gjøres relevante i situasjonen
Sosialt felt – Analytisk avgrenset aktivitetssfære i et samfunn
Sosialt system – Sett av sosiale relasjoner av relativt lang varighet, som dekker de viktigste avspekter ved samfunnslivet
Sosial struktur – Det totale settet av institusjoner, normer og relasjoner som utgjør et samfunn, abstrahert fra de enkelte aktører
Nepotisme – favorisering av familiemedlemmer. Ofte relevant når det kommer til eiendom og verv.
Deltakende observasjon – Deltaking i samfunnets aktiviteter, og samtidig systematisk kartlegging av den sosiale prosess
Diakron studie – Studie som fører til historisk linje fra fortid til nåtid
Synkron studie – Studie som konsentreres om et bestemt tidspunkt, nåtidig eller fortidig – mangler historisk dimensjon
Diffusjonisme – Teori om geografisk spredning av bestemte kulturelle fenomener
Emisk – Den sosiale verden slik den oppleves av samfunnets medlemmer
Etisk – Antropologens opplevelse av et samfunn, analytiske begrepsapparat og komparative begreper
Empiri – «Erfaring» - de aspekter ved et samfunn som man får kunnskap om og kjennskap til gjennom et feltarbeid
Etnografi – Beskrivelse av aspekter ved et samfunn
Etnografisk presens – Den tidløse «nåtid» som antropologiske fremstillinger tradisjonelt har plassert seg i – tiden for feltarbeidet
Etnosentrisme – Bruken av sitt eget samfunn som målestokk for andre samfunn, den «de andre» fremsilles som underlegne
Evolusjonisme – Teori om at alle samfunn utvikler seg etter bestemte lover eller prinsipper; ofte mot et mål
Falsifikasjon – Gjendrivelse av en hypotese gjennom empirisk utforskning
Gemeinschaft – «Fellesskap» - Personlig lojalitet og bekjentskap – småskalasamfunn
Gesellschaft – «Samfunn» - Samfunn organisert på en abstrakt måte etter et skrevet lovverk, der samfunnsmedlemmene bare unntaksvis har personlige relasjoner – storskalasamfunn
Hypotese – Abstrakt påstand om et saksforhold, formulert på en slik måte at den kan etterprøves empirisk – gjennom feltarbeid.
Kulturrelativisme – Lære om at ulike samfunn har sin egen kulturelle logikk, og uten å kjenne den kulturelle logikken kan man ikke forstå samfunnet. Ethvert samfunn må forstås på egne premisser
Mekanisk solidaritet – Sosiale fellesskap som oppstår i samfunn med enkel teknologi, hvor nær sagt alle arbeider med det samme (Durkheim)
Organisk solidaritet – Sosiale fellesskap som oppstår i samfunn med komplisert teknologi, hvor arbeidsdelingen er betydelig. Solidaritet som skyldes gjensidighet og komplimentaritet – slle hsr sine oppgaver, og utfyller hverandre i så måte (Durkheim)
Strukturalisme – Generell teori om sinnets oppbygging og virkemåte (Claude Lèvi-Strauss)
Strukturfunksjonalisme – Teori om integrasjon og stabilitet i samfunnet der det legges vekt på den indre sammenhengen mellom ulike sosiale instutisjoner som alle hevdes å ha en sosial funksjon – vedvarende eksistens bidrar til samfunnets selvoppholdelse
Universalisme – Teori om generelle fellestrekk ved samfunn og/eller mennesker
Vertikal differensiering – Forskjeller mellom mennesker i et samfunn basert på makt eller rang
Horisontal differensiering – Forskjeller mellom mennesker i et samfunn basert på arbeidsfordeling
Biologisk kjønn – Fysiske forkjeller mellom menn og kvinner
Sosialt kjønn – Menn og kvinner defineres i forhold til hverandre, og plikter og retter i samfunnet bestemmes av kjønn
Sosialantropologi – Sammenlignende studie av sosiale prosesser, deres meningsinnhold og implikasjoner.
Aktør – Handlende enhet – individ eller korporasjon.
I sosialantropologiske rapporter er mennesker i et samfunn ofte omtalt som «aktører»
Korporasjon – Et visst antall personer som fungerer som en aktør i ett eller flere henseender – særlig brukt i politiske handlinger
Skala – Det totale antall aktører eller statuser som er nødvendig for at et system skal opprettholdes
Samfunnsklasse – Karl Marx: Definerte klasser i samfunnet mht eiendom.
Kastesystem – Rangering av mennesker etter medfødt status, med bestemte regler for hva et kastemedlem kan, og ikke kan, gjøre
Resiprositet – Prinsipp for utveksling av goder – gi og motta gaver, kjøp og salg, samt tyveri
Substantivistisme – økonomisk antropologi
Substantivistisk definisjon på økonomi – Produksjon – distribusjon – konsum
Basis – Produksjonsforhold og produktivkrefter (Iflg. Marx: avgjørende for overbyggingen)
Overbygg – Samfunnets øvrige instutisjoner
Religion – system av trosforestillinger og verdier som gir retning og innhold til individenes tenkning, vurderingsmåte og handlingsmåte.
« Religion er et system av symboler som virker slik at det etablerer sterke, gjennomgripende og varige stemninger og motivasjoner hos mennesker, ved å formulere begreper som har med eksistensens betingelser å gjøre, og omgir disse begrepene med et slikt skinn av virkelighet at stemningene og motivasjonene synes overmåte realistiske» - Clifford Geertz
Skriftlig religion – Knyttet til hellige skrifter, og tar som regel utgangspunkt i en gud. Skriftlige religioner har ofte mange dogmer
Muntlig religion – Som regel nedfelt i samfunnets sosiale praksis. Slike religioner er ofte fleksible, og har få dogmer
Dogme – et begrep brukt om en tro eller doktriner som i mange typer trossystemer og organisasjoner blir ansett som autoritativ, eller som absolutt sannhet.
Patrikularistiske religioner – Avgrenset til ett folk eller en enkelt gruppe, f.eks jødedommen, samt de fleste muntlige religioner
Universalistiske religioner – Utgir seg for å være gjeldende for alle folk, f.eks islam og kristendommen. Ofte misjonerende
Periferien – Utkantbebyggelse – landsbygd i utkanten av «det moderne»
- de fleste land og regioner i periferien produserer råvarer for verdensmarkedet. De rike landenes etterspørsel fastsetter prisene på råvarene
Proletarisering – Når en gruppe som tidligere har vært mer eller mindre økonomisk selvbærende blir avhengige av lønnsarbeid for å overleve
torsdag 27. november 2008
onsdag 19. november 2008
Kapittel 1-6 i Små steder - store spørsmål
Thomas Hylland Eriksen:
Små steder – STORE SPØRSMÅL
Innføring i sosialantropologi
Kapittel 1
Sosialantropologi: sammenligning og sammenheng
«Antropologi er filosofi med menneskene på plass»
Sosialantropologien har:
# hele det menneskelige samfunn som sitt interessefelt
# prøver å gi en forståelse av sammenhengene mellom de ulike sidene ved den menneskelige tilværelse
# ambisjon om å gjøre rede for den sosiale og kulturelle variasjon som finnes i verden
# mål å forstå likheter mellom sosiale systemer og mellommenneskelige relasjoner
Claude Lèvi-Strauss: «Antropologien har mennesket som sitt forskingsobjekt, men skiller seg fra de andre humanvitenskapene ved at den forsøker å gripe en gjenstand gjennom dens mest mangeartede manifestasjoner.»
Altså: Antropologien handler om hvor forskjellige mennesker kan være, men den forsøker samtidig å utforske i hvilken forstand det kan være riktig å si at alle mennesker har noe til felles.
Forstå sammenhenger innenfor samfunn, og mellom samfunn.
Antropologiens opprinnelse
Stamfedre:
- Den oldgreske samtidshistorikeren Herodot (ca. 484-420 f.Kr.)
- Geografen Strabo (ca. 64-23 f.Kr.)
- Begge var betydelige pionerer mht etnografisk beskrivelse – altså begge skrev detaljerte skildringer av fremmede folkeslag
- Detaljert beskrivelse av skikker, språk og særegenheter
- Uten å vurdere dem i forhold til bestemte oppfatninger av rett og galt
- Dagens antropologiske syn: «Et hvert samfunn må forstås utifra sine egne forutsetninger» ---> kulturrelativisme
- En god antropolog er kritisk til sine kilder, og stoler bare på førstehåndberetninger
Renessansen: Fremvekst av den moderne vitenskapen
René Descartes' prinispp om «den fundamentale tvil»
Filosofen Hume:
Britisk empirist
«Erfaringen er den eneste kilden til noenlunde sikker kunnskap»
Viktig inspirator for den senere empiriske sammfunnsvitenskapen
Ikke stole på tenking og spekulasjon som kilde til «sann» vitenskap
Empirisk= «bygger på erfaring»
Filosofen Kant
Mente å tilbakevise Humes empiriske lære
Argumenterte for at alle mennesker hadde medfødte fellestrekk, som var nedfelt i deres tenkemåte
Transcendentale filosofi: læren om de organiserte prinsipper som går foran og former erfaringen
Sentralt i Kants transcendentale filosofi: Læren om de tolv «kategoriene» og deres korresponderende «domsformer»
Kant mente at alle mennesker var født med disse ferdige «formlene» for tenking, hvilket ville bety at mennesker over hele verden ville tenke på samme måte
Tanken om universelle mentale trekk : viktig inspirasjonskilde for flere retninger innen antropologien
Man sier ofte at antropologien ble født i midten av 1900-tallet
Auguste Comte: «sosialantropologiens far»
En teori: å skille mellom statusbaserte og kontraktbaserte samfunn – senere tradisjonelle og moderne samfunn
Statusbaserte, tradisjonelle samfunn: slektskap avgjører sosial status (T.d. Kastesystemet i India)
Kontraktbaserte, moderne samfunn: individenes ytelse gir rang (T.d. Norsk samfunn, du utdanner deg til en viss sosial status, like muligheter)
Lewis Henry Morgan:
Skrev boken Ancient Society
Teori om sosial evolusjon – utvikling av samfunn
Skilte mellom tre hovedfaser i samfunnets utvikling:
¤ Vill tilstand – mennesket levde av jakt og sanking
¤ Barbari – jordbruk og husdyrhold
¤ Sivilisasjon – Innføring av skrivekunst og stat
Morgans teori var bare en av mange som verserte på 1800-tallet
Den mest kjente teorien om sosial evolusjon: Karl Marx' teori om utvikling gjennom klassekamp.
Teorien om sosial evolusjon var veldig sentral på 1900-tallet. Antropologien baserte seg på at det menneskelige samfunn utviklet seg i en bestemt retning, og at de europeiske samfunnene stod på toppen av en lang utviklingskjede som begyndte med «den ville tilstand» i en eller annen form
Sosial evolusjon ble ofte brukt for å rettferdiggjøre Europas kolonimakter i tropiske strøk - «Plikt til å sivilisere og oppdra de ville» - The White Mans Burden
Charles Darwin: On the origin of Species by Means of Natural Selection (1859)
Herbert Spencer: Utviklet den sosialdarwinistiske lære – menneskesamfunn tilpasser og utvikler seg, gjennom kunkurranse mellom individer og survival of the fittest
Sosialdarwinistisk teori: utvikling gjennom konkurranse og samarbeid – den sterkeste overlever
Diffusjonismen: - Læren om hvordan kuturtrekk sprer seg geografisk
- Opprinnelig tyngdepunkt i Tyskland
- Teori om at utvikling av bestemte kulturtrekk skyldes ytre påvirkning
Diffusjonisme vs. Evolusjonisme: Utvikling gjennom ytre påvirkning vs. Utvikling gjennom indre påvirkning
Edward Tylors definisjon på kultur:
Kultur er den komplekse helhet som består av kunnskaper, trosformer, kunst, moral, jus og skikker, foruten alle de øvrige ferdigheter og vaner et menneske har tilegnet seg som medlem av et samfunn. (Tylor, 1871)
Denne definisjonen brukes fremdeles av antropologer den dag i dag.
Både Tylor, og Tylors elev Frazer, utgav mange store antropologiske verk, men ingen av dem utførte noensinne egne feltstudier
Ingen direkte sammenheng mellom antropologien kolonialismen
Amerikansk antropologi: Arkeologisk orientert, mer opptatt av kultur enn europeisk antropologi
(Europeisk, men særlig) Britisk antropologi: studier av makt, politikk og sosial struktur
Franz Boas:
- Tysker, flyttet til USA ca 1880 for å studere indianerene
- Kjent som grunnleggeren av den amerikanske kulturantropologien
- Firedeling av antropologien:
1) Fysisk antropologi
2) Lingvistikk (språkstudier)
3) Arkeologi
4) Sosial-/kulturantropologi
Franz Boas var mannen som «oppfant» kulturrelativismen
Han argumenterte mot båd erasistiske og evolusjonistiske oppfatninger som var vanlige i hans tid
«Et hvert samfunn må forstås utifra sin egen logikk, og det er derfor ikke fruktbart å rangere dem på en evolusjonsmessig stige»
Broinslaw Malinowski: kjent for sine omfattende studier på Trobriandøyene
Teori: alle instutisjoner i et samfunn er uløselig knyttet til hverandre, sosiale og kulturelle fenomener må studeres i sin fulle sammenheng
Noen antropologer i dag: betrakter samfunnet som en bivirkning av individenes handlinger
Andre: betrakter individene som et produkt av samfunnet
Radcliffe-Brown:
Sosialantropolog
Strukturfunksjonalisme
Skiller mellom organisk og mekanisk solidaritet
Organisk solidaritet: fellesskap i et samfunn som preges av omfattende arbeidsdeling og komplimentaritet – folk har forskjellige arbeidsoppgaver, og utfyller hverandre i samfunnet
Mekanisk solidaritet: fellesskap som utvikles i enkle, «primitive» samfunn der alle deltakerene i samfunnet har de samme arbeidsoppgavene
Sigmund Freud's psykoanalyse har også hatt mye å si for faget, spesielt i USA
Mens vi i Europa som regel snakker om sosialantropologi, snakkes det i USA om kulturantropologi. Mens vi i Europa er opptatt av mellommenneskelige relasjoner, er amerikanerene mer opptatt av kulturutvikling.
Sosialantropologi er....
Ordets historiske opprinnelse: Anthro=menneske Logos=fornuft Societas=samfunn
Anthro+Logos+Societas= «Den samfunnsmessige læren om mennesket»
Definisjon av faget:
Sosialantropologien er det sammenlignende studiet av sosiale prosesser, deres meningsinnhold og deres implikasjoner. Fagets viktigste metode er deltakende observasjon, som består i et langvarig feltarbeid innenfor et bestemt sosialt univers, med utgangspunkt i sosialt liv.
Forholdet mellom samfunn og kultur:
«Kultur viser til det lærte, kognitive og symbolske aspektet ved tilværelsen, mens samfunn viser til den regelmessige sosiale organiseringen av den menneskelige tilværelse.»
Etnosentrisme: Når man forstår en kultur utifra sine egne kulturelle verdier, og vurderer kulturelle fenomen på bakgrunn av sine egne verdier.
Kulturrelativisme: Når man forstår en kultur på dens egne premisser, uten å vurdere kulturelle fenomener i verdi. Ingenting er rett og ingeting er galt. (Alt er relativt)
Verken en fullstendig kulturrelativistisk eller fullstendig etnosentrisk holdning er ønskelig, og som regel heller ikke mulig.
Oppsummering: Noen kjente sosialantropologer og samfunnsvitere
Tidlig påvirkning:
Herodot (484-420 f.Kr.)
Strabo (64-23 f.Kr.)
Renessansen: (fremvekst av moderne vitenskap)
René Descarte
Hume og Kant
1800-1900:
Lewis Henry Morgan
Karl Marx
Charles Darwin
Herbert Spencer
Edward Tylor
James Frazer
Franz Boas
Bronislaw Kaspar Malinowski
Sigmund Freud
Kapittel 2
Forskningsprosessen: hvorfor vi tror at vi vet noe
«Teori uten data er tom, og data uten teori er blinde» C. Wright Mills
«Hvis du ikke passer deg nå, så gjør jeg deg til empiri!» Henrik Sinding-Larsen
Feltarbeidet
Feltarbeidet regnes som den viktigste kilden til kunnskap innen sosialantropologi
Kan vare fra noen måneder til mange år
Målet er at antropologen skal leve sammen med – og bli en av – folket som han/hun forsker på.
Empiri: det opplevde materiale fra feltarbeidet – erfaringen
En god antropologisk rapport må ha en god balanse mellom empiri og teori. Empirien skal bekrefte, eller evt avkrefte, teorien.
I felten blir antropologen tillagt diverse roller
Antropologen bryter ofte med mange samfunnsnormer der han/hun er
Roller:
Klovnerolle: Antropologen snakker rart, ser merkelig ut, sier rare ting, osv. Ksn bli oppfattet som useriøs, men dette kan også bryte isen
Ekspertrollen: Mange feltarbeidere blir behandlet med stor ærefryk og respekt av sitt vertskap, noe som ofte kan være et hinder når antropologen vil komme «under huden» på samfunnet – blir ofte «beskyttet» fra å se deler av samfunnet som er «upassende» for en utenforstående
Det er mulig å bryte ut av de forskjellige rollene som man får tilskrevet i et feltarbeid, men ikke bestandig like lett å gjøre det.
Deltakende observasjon: vanlige betegnelsen på uformelle feltmetoder som har vært dominerende innen europeisk antropologi. Målet er å befinne seg innenfor gruppen, samtidig som man observerer utenfra. «Gjør som dere pleier, så blir jeg med på det»
Skjult observasjon: man later som man er en av gruppen, for så å skrive ned alt man har sett og hørt. - godtas ikke i forskningsmiljøer. De som blir forsket på skal vite og godkjenne.
Informert samtykke
Under et feltarbeid er det viktig at empirien kommer fra representative medlemmer av vertssamfunnet. De man intervjuer og observerer må vise til hvordan lokalbefolkningen faktisk er. Da nytter det ikke å bare snakke med høvdinger, vismenn, enstøinger og trollmenn; man må også snakke med den «vanlige mann og kvinne»
Avgrensing av problemstillingen er viktig for et godt feltarbeid. En vid og ubegrenset problemstilling kan gjøre det vanskelig å holde fokus på et mål.
Problemstillingen blir svært ofte endret, modifisert og revurdert under og etter feltarbeidet.
Forskingen fra feltarbeidet skal bidra til å kaste nytt lys over tidligere forsking. Derfor er det viktig å gjøre seg kjent med hva som finnes av teori der ute.
Feltarbeid har tidligere vært sentrert om ikke-industrialiserte samfunn, såkalte «primitive» samfunn ---> det blir stadig mer vanlig å foreta feltarbeid i eget samfunn.
Tolking og analyse
Verden har forandret seg, og vi har alle kommet hverandre nærmere
De tradisjonelle folkeslagene som tidligere har vært fokus i antropologien er i stadig økende grad en del av verdensmarkedet.
Man må skrive antropologiske tekster på en mer gjennomtenkt måte i dag enn tidligere, fordi folkene som forskes på også leser tekstene. Her kommer anonymisering inn.
Vi må også huske at vi skildrer menneskers dagligliv, og menneskene som forskes på vil fortolke tekstene. Dette kan påvirke måten de oppfatter sin virkelighet
De vi skriver om risikerer å få problemer med f.eks naboer eller andre medlemmer av samfunnet dersom uttalelser som gjegis i teksten er konfidesielt og er blitt sagt under fire øyne. Det er ikke bestandig at de som forskes på husker at forskeren er en forsker, skillet mellom forsker og venn blir diffust.
Antropologiske tekster kan også brukes for å styrke nasjonsbygging og nasjonsfølelse
Antropologiske tekster skrives nesten bestandig i presens
Samfunnene som har vært beskrevet i antropologiske tekster har forandret seg radikalt, som følge av kriger, globalisering, industrialisering osv., og kan i dag gjøre god nytte for seg i et historisk perspektiv
Hovedformålet med antropologiske tekster har vært å gjøre rede for de sosiale prosessene som skaper, og gjenskaper, en bestemt sosial form
I det tyvende århundret har det vært mye snakk om urgent anthropology, forsking på samfunn som er i ferd med å forsvinne som følge av modernisering, kulturmord og sosial endring generelt.
«Etnografisk presens»
Gjøre rede for hvordan et samfunn fungerer på egne premisser.
Kan desse samfunnene si noe om vårt eget samfunn?
«Antropologien skal ikke være dagsaktuell, men en studie av sosialt liv slik det utspiller seg foran våre øyne»
I nyere antropologi ser man fordeler ved å ha en viss historisk forståelse for samfunnet man utforsker. Det menes at en studie av et bestemt samfunn bør plassere samfunnet i en bredere historisk og politisk sammenheng, og vise hvordan større politiske og økonomiske systemer innvirker på det (situert antropologi)
Klassisk sosialantropologi hadde en tendens til å overdrive isolasjon som et karakteristisk trekk ved et stammesamfunn. (Rent faktisk er ingen samfunn helt isolerte)
Vi vil ikke kunne gi noen god forståelse av et fremmer samfunn dersom vi hele tiden skulle vurdere det ut i fra hvor godt det oppfyller de krav vi stille til vårt eget samfunn.
Under skriving av antropologiske tekster vil man støte på oversettelsesproblemet. Hvordan oversette en fremmed virkelighet til vår egen tenkemåte og begrepsverden?
Dagligdagse ord som vi kanskje er avhengige av for å forklare en virkelighet, finnes ikke i de samfunnene som forskes på. Hva skal man da gjøre, for å gi en utfyllende beskrivelse av samfunnet? (Dette er ofte abstrakte begreper som slektskap, sosial organisasjon, rolle og status, sosial kontroll, religion, osv...)
Emisk og etisk
Emisk: Tilværelsen slik den erfares og beskrives av samfunnsmedlemmene selv (det emiske nivået i sosialantropologien) Tar sikte på å beskrive verden slik den oppleves for dem selv. Samfunnet fra den innfødtes perspektiv
Etisk: (det etiske nivået, har ingenting med ordet etikk å gjøre) Forskerens analyse av samfunnet og tilværelsen. Samfunnet fra forskeren (den utenforstående) sitt perspektiv
Tre grunner til at den emiske og den etiske observasjonen ofte blir forskjellig:
Språk. Oversettelsen fra ett språk til et annet endrer selvfølgelig på originalen
Skriftlig medium for å gjengi muntlige fortellinger. Mediumet er nå forskjellig, og dermed har vi fått enda en endring i den emiske fremstillingen
Antropologen. Forskeren vil alltid være preget av sin bakgrunn, og det er umulig å forholde seg 100% kulturrelativistisk. Forskeren vil aldri kunne se verden nøyaktig slik ens verter og vertinner ser den.
Antropologi som politikk
Ikke alle antropologer studerer i felten eller underviser på universiteter
Mange antropologer driver med utviklingsbistand, og mange jobber også med offentlig administrasjon, innen asylpolitikk og flerkulturelle samfunn. Der finnes antropologer i det private næringsliv, på sykehus, i forlag osv.
Mange bransjer og sektorer opplever behov for sakkunnskap om fremmede samfunn og kulturell variasjon
Forstå sosiale systemer og kulturell variasjon
Kapittel 3
Den sosiale person
Sosialantropologer bruker ofte mange faguttrykk seg i mellom, og i antropologiske tekster, fordi det gjør det mulig å snakke presist og abstrakt om samfunnet og om menneskelig samhandling.
Menneskets samfunnsmessige karakter
«Det er fellesskapet i samfunnet som skaper folk av mennesker
All oppførsel har et sosialt utspring: klær, språk, ansiktsuttrykk, gester, mat, osv
Alle mennesker har 99,8% av alt arvestoff felles
Den medfødte, genetiske variasjonen mellom mennesker er alt for liten til å kunne forklare den store kulturelle variasjonen
Dersom bare 0,2% av vårt genetiske arvestoff er forskjellige, hvordan kan man da snakke om «raser»?
Man sier i dag at alle mennesker er kultiverte – de har en gjennomtenkt kultur, som har en funksjon og et formål
Mennesker er de eneste vesener som handler: handlingsbegrepet forutsetter en atferd som er gjennomtenkt, og det vi har gjort lagres i hukommelsen som et minne – til refleksjon.
Mennesker handler etter en plan, der dyrene handler på instinkt
Korporasjon: en gruppe mennesker som opptrer og handler som en enhet (f.eks. Politikk)
Kategori: en gruppe mennesker med fellestrekk, uten at de nødvendigvis fungerer som en handlende enhet. (F.eks. «blondiner» eller «kvinner»)
Gjensidig handling
Den minste enheten som studeres i antropologien er ikke enkeltmennesket, men en relasjon mellom to individer
Sosiale statuser og sosiale relasjoner
Avhengige av visse sosiale konvensjoner for å fungere sammen i et samfunn
Samfunn er preget av samhandling mellom aktører
Forskjellige typer sosiale relasjoner i et samfunn:
Alle samfunnsmedlemmer har visse rettigheter og plikter i forhold til sine medmennesker
Hver person har mange forskjellige rettigheter, plikter og muligheter i forhold til ulike situasjoner og ulike personer vedkommende samhandler med
Alle mennesker, i alle samfunn, har en eller flere statuser. Disse kan være tilskrevet eller ervervet
En sosial status er et gjenkjennelig, sosialt definert trekk ved en person, som gir vedkommende visse plikter og rettigheter
Den sosiale person er oppbygd av en mengde statuser, og en og samme person kan ha mange statuser på en gang: Kvinne, lærer, mor, datter, nabo, ektefelle, osv.
Til hver status er det knyttet visse forventninger om en bestemt type oppførsel.
De forskjellige statusene har forskjellig grad av viktighet. Å være mor har for eksempel større viktighet enn å være nabo.
Tilskrevet status: en status du er født med, eller som din livssituasjon plasserer deg i. Er du for eksempel 20 år gammel, så kan du ikke velge å være noe annet enn 20 år. Er du født som kvinne så kan du ikke velge å være noe annet (selv om enkelte plastikkirurger kanskje vil hevde noe annet...)
Ervervet status: En status som en selv har valgt. Yrke er et eksempel på en ervervet status: En kan (i praksis) selv velge om man vil utdanne seg til å bli lege eller advokat.
Når man kjenner til en persons statuser (tilskrevede og ervervede) er det lettere å forstå vedkommende som sosial person. En status alene sier ikke så mye, men en liste over en persons samlede statuser sier en hel del.
Hvilke statuser en person har kan også si en hel del om samfunnet vedkommende lever i
Statusrepertoar: Summen av de statuser som en person har
Situasjonsdefinisjon: Når to mennesker møtes vil de alltid forsøke å definere sin status i forhold til hverandre. Hva er vi for hverandre? Når to bestevenner møtes etter langt fravær, vil de kanskje klemme, mens dette vil virke fullstendig unaturlig dersom de to bare er tilfeldige bekjente.
Situasjonsdefinasjonen er fundamental for samhandling, og omfatter hvem vi er for hverandre, og hva vi kan gjøre sammen.
I møte med mennesker vi kjenner godt er som oftest statusdefinisjonen uproblematisk: vi vet hvor vi har hverandre.
En situasjonsdefinisjon er preget av gjensidighet: vi er enige om hva vi er for hverandre. Dersom situasjonen er uklar, vil vi som regel forsøke å forhandle oss frem til en felles situasjonsdefinisjon.
Alle mennesker har et statusrepertoar, og det er situasjonsdefinisjonen som avgjører hvilke statuser som er relevante for situasjonen.
Ofte er en status gjeldende på ett tidspunkt, men ikke på et annet. For eksempel kan det være problematisk å møte på sin egen lærer på fritiden, fordi man ofte vil bli usikker på hvordan man skal forholde seg. Er vedkommende ens lærer, eller ens bekjent? Samme om man møter på sjefen utenfor arbeidstiden. Var den gode tonen dere hadde bare en del av sjefsrollen? Er vedkommende en sjef, en bekjent eller en venn?
Noen mennesker har vi svært enkle, ukomplekse forhold til (ekspeditør – kjøper), mens andre har vi kompliserte relasjoner til (ektemann – kone).
De enkle relasjonene omtales ofte som uniplekse («ènlinjede»), mens de komplekse relasjonene omtales som multiplekse («flerlinjede»)
Typiske uniplekse relasjoner: byråkrat og klient, lærer og elev, ekspeditør og kunde, lege og pasient
Et uniplekst forhold omtales ofte som forretningsmessig, en avtale mellom to parter. Et slikt forhold er basert på normer og regler for hva man kan og ikke kan gjøre. For eksempel ville det nok bli rart om en klient gav gaver til sin advokat, eller inviterte sin lege på kino.
Det er sannsynlig å tro at moderne samfunn i større grad er preget av uniplekse relasjoner (profesjonelle forhold) enn tradisjonelle, rurale samfunn.
Rollespill
Den sosiale rollen defineres gjerne som «det dynamiske aspektet ved statusen», det vil si en persons faktiske oppførsel innenfor rammene av en status
En status legger ofte begrensninger på en persons hadlefrihet
Dersom man bryter med de statusforventningene som andre har til en, vil man gjerne oppleve at andre reagerer på det
«Å manipulere med sine statuser» - å frigjøre seg fra den tvangen som en status tilsynelatende medfører, å handle på tvers av sine statuser - Rolledistanse
Selve statusen vil bli stående som en konstant faktor, mens rollene kan endres. En kvinne er bestandig en kvinne – med de forventninger det medfører, men det er tusen forskjellige måter å være en kvinne på. En kvinne som bryter med «kvinne-normene» er fremdeles kvinne.
Peer Gynt: «Personligheten er som en løk: lag på lag, men ingen kjerne» Stemmer det?
Hippie-tiden er et godt eksempel på opprør mot konvensjoner: «blomsterbarna» brøt med alt som var sosialt akseptert i samtiden
Når rollene kolliderer: Forskjellige situasjoner svarer til forskjellige forventninger, og mange ganger er de ulike forventningene til de ulike statusene svært forskjellige. Det kan bli vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg dersom man blir konfrontert med to svært ulike statuser på samme tid.
Selvet
Individ=udelelig
Enkelte antropologer har sagt at noen folkegrupper mangler begrep om den private sfæren
En tredeling mellom ulike aspekter av den menneskelige person:
Et menneske som «har en kropp, som er seg bevisst, og som er et sosialt vesen med språk og evnen til å handle moralsk»
Personen kan utgjøre en spesifikk kulturell kategori i det aktuelle samfunnet
«Meg selv» som «meg i motsetning til andre»
Kapittel 4
Sosial organisasjon
Sosialantropologien henter mye av sitt empiriske materiale i studier av lokalsamfunn
De fleste antropologiske analyser har tradisjonelt vært bygd opp omkring detaljerte beskrivelser av den sosiale organisasjonen i et avgrenset sosialt system, gjerne en landsby
I små, avgrensede sosiale systemer med få innbyggere har forskeren mulighet til å bli kjent med alle i samfunnet i løpet av sitt feltarbeid, og å danne seg en forståelse av menneskers relasjoner til hverandre
Sosial kontroll og sosialisering
Et hvert samfunn har normer – uskrevede regler for hva som er tillatt eller aksepter, og hva som ikke er det.
Noen normer kan gjelde alle og enhver i samfunnet, mens andre kun gjelder en mindre gruppe. For eksempel kan barna ha sine normer som må følges, men som de voksne ikke trenger å følge.
Normene har som oftest tilsvarende sanksjoner, eller konsekvenser. Blir normene fulgt vil du bli belønnet, men bryter du med normene kan du bli straffet.
Sanksjonen vil normalt «matche» normen, så et brudd på en uviktig norm vil medføre liten eller ingen straff. Derimot kan direkte regelbrudd medføre kraftige sanksjoner
Det er ikke slik at enhver norm følges til punkt og prikke av ethvert medlem av samfunnet. Normene setter like fullt grenser for hva man kan tillate seg uten å møte sanksjoner.
Det kollektivt ubevisste ved en kultur er lett for en antropolog å oppdage: ubevisste gester, språksæregenheter, kleskoder, osv, som er så integrert i samfunnet at lokalbefolkningen ikke tenker over det – fenomener som er sosialt skapt, selv om aktørene ikke kan gjøre rede for dem.
Sosialisering: de prosessene som gjør en person til et medlem av samfunnet – hvor man tilegner seg de normer og ferdigheter som er nødvendig for å kunne fungere op et sosialt plan.
I de fleste samfunn er det familien som har hovedansvaret for sosialiseringen
«Slekt skal følge slekters gang»
Anomi: normløshet
Det fremste formålet ved sosialisering: å internalisere de verdier, normer og regler som gjelder i et samfunn. Når en norm er internalisert er den gjort til noe indre, en del av ens personlighet
Internaliserte normer i vårt samfunn: vi vet alle at vi ikke skal drepe andre mennesker, uten at vi vurderer det som en norm
Språket er også en internalisert del av oss: vi snakker norsk uten å tenke over det
Det er ofte i møte med andre samfunn at vi tar oss selv i å tenke over våre egne internaliserte normer og sedvaner, og kanskje vurdere dem og sammenligne dem med det samfunnet vi møter
Sosial instutisjon: en sedvane, type praksis eller et sett med regler for oppførsel som vedvarer over lengre tid, og som i en viss forstand eksisterer uavhengig av de personene som utfører dem.
Instutisjonene er ikke avhengige av bestemte personer for å fungere. Selv om to personer velger å skille seg, opphører ikke instutisjonen ekteskap. Dersom en konge dør, betyr ikke det at monarkiet som instutisjon opphører.
Samfunnet eksisterer gjennom sine mange instutisjoner. Det betyr i praksis – satt på spissen – at dersom instutisjonene opphører, vil også samfunnet slik vi kjenner det opphøre.
Den minste «byggeklossen» i sosialantropologien er – som ovenfor nevnt – tosomheten, eller paret. En sosialantropolog studerer mennesker i fellesskap, og derfor vil det ikke være fruktbart å studere enkeltpersoner.
Relasjoner mellom to eller flere aktører
Kjernefamilien: begynder per definisjon når det første barnet er født
Hushold før i tiden (Norge): La oss si at et par føder et guttebarn. Gutten vokser opp, og begynder å hjelpe til på gården. Han møter en jente, de gifter seg, og jenta flytter inn hos mannens familie. Hun hjelper til i huset, føder barn, osv., og det utvikler seg en storfamile innen det samme husholdet.
Hushold i dag: gutten flytter fra familien for å stå på egne ben, og søker ofte arbeid utenfor bygda.
Stadig færre familiebedrifter, og bygdene tømmes for ungdom.
I mange samfunn er det en latent konflikt mellom husholdet og familien. Både menn og kvinner har slekt utenfor husholdet som de har forpliktelser for.
Så godt som ingen hushold er selvoppholdende. En rekke oppgaver må løses utenfor husholdet – politisk, religiøst, økonomisk, osv
Selv i moderne byer kan man finne små lokalmiljø der aktørene er tett knyttet gjennom lokale nettverk.
Kapittel 5
Individ og samfunn
Individet er samfunnsskapt; samfunnet er skapt av individer
Forhold mellom individ og samfunn, og mellom struktur og prosess
Sosial organisasjon og sosiale systemer
Helheten av sosiale instutisjoner og statusfordeling utgjør et samfunns sosiale struktur
Sosiale instutisjoner=ekteskap, familie, osv.
Statusfordeling: hvem vi er i samfunnet (mor, søster, kvinne, mann, lege..)
Det har vært vanlig å gå utifra at denne strukturen i en viss forstand eksisterer uavhengig av de individene som til enhver tid fyller bestemte posisjoner
Struktur-funksjonalismen: vise hvordan sosiale instutisjoner støtter opp om og bidrar til samfunnet som en helhet
Religion ble f.eks. antatt å ha en generell solidaritets – og fellesskapsbyggende funksjon
Husholdtradisjon sies – i nært sagt alle samfunn – å være skaper av stabilitet og sikring av barns vellykkede sosialisering
Dagens hushold endres grunnet ytre faktorer, og som følge av dette blir de dysfunksjonelle og dør ut – husholdtradisjonen blir sett på som upraktisk i dagens samfunn
Innen en strukturfunksjonalistisk tenkemåte vil enhver sosial instutisjon fortone seg som funksjonell. De som ikke er funksjonelle, vil dø ut av seg selv.
Durkheim(religionsosiolog): «Når mennesker tilber høyere makter, tilber de egentlig samfunnet som instutisjon»
Problemer ved beskrivelse av den sosiale struktur som deskriptivt for det sosiale liv:
Om så var, ville man måtte gå utifra at enhver aktør handlet lydig og forutsigbart
Vi måtte basert oss på at enhver forholdt seg til et regelverk, et system av normer og sanksjoner (som i en viss forstand er strukturen)
Samfunnet ville måttet være statisk og uforanderlig
Folk bryter regler, gjør unntak, tolker normer etter behov og på forskjellige måter, osv. Folk er ikke statiske og uforanderlige, forutsigbare og lovlydige.
Vi skiller mellom sosial organisasjon og sosial struktur:
Sosial struktur: fastlagte mønster av regler, skikker, statuser og sosiale instutisjoner
Sosial organisajon: defineres som strukturens dynamiske aspekt, dvs hva aktørene faktisk gjør: faktiske valg og handlingsmønstere innenfor strukturens rammer
Sosial prosess: samfunnet og det sosiale liv som noe som skjer, ikke noe som er.
Innenfor visse rammer har aktører valg mellom ulike situasjonsdefinasjoner, strategier og handlingsprosedyrer
Sosialt system: ivaretar det dynamiske aspektet ved et samfunn, beskriver regelmessige forløp som gjentar seg
Et sosialt system er et sett av sosiale relasjoner som regelmessig aktualiseres gjennom samhandling ---> felles normativt system og felles sett sanksjoner – enighet om hvilke regler som er gyldige for samhandling i et samfunn
Sosialt system kjennetegnes gjennom felles kultur hos dets aktører
Sosiale systemer på tre nivåer:
Dyaden (paret, tosomheten)
Husholdet
Landsbyen
Kultur i denne sammenheng muliggjør en felles forståelse innenfor et sosialt system
Nivåer og typer gruppefellesskap i det moderne samfunn (kronologisk):
Type A - Kjernefamilien
- Yrkesgruppen
- Politisk organisasjon
- Nasjon
Type B - Kjernefamilien
- Nærmiljøet
- Hjembyen
- Fylket
- Nasjonen
Hvordan vi deler inn nivåer av sosiale systemer i forskjellige samfunn avhenger av menneskene og hvilke relasjoner de har til hverandre
Hvilke grupper man tilhører, og hva som er gruppens formål
Vi skiller mellom sosiale system og sosial struktur:
Sosiale systemer er avgrensbare sett av sosiale relasjoner mellom aktører
Sosial struktur betraktes vanligvis som totaliteten av standardiserte relasjoner i et samfunn
Systemets grenser går ved det punktet hvor samhandlingen avtar
Det vil si at i avgrensede landsbysamfunn vil systemets grenser gå ved landsbyens grenser
Vektlegging av en helhetsforståelse av samfunn der den indre sammenhengen mellom sosiale instutisjoner og ulike aktiviteter står i fokus
Sosialt nettverk: relasjoner mellom mennesker, eller et nettverk aktivisert med et bestemt forhol. Generelt kan man si at et sosialt nettverk er et personbetinget, og lite permanent, system.
Sosialt felt: et bestemt aspekt ved et samfunn – økonomisk, politisk, rituelt, osv. Begrepet brukes ofte for å avgrense en type aktivitet, f.eks for å finne ut av samfunnets skala
Samfunnsskala: Vi har vel alle hørt om småskalasamfunn og storskalasamfunn, men hva ligger det egentlig i dette begrepet?
- Skalabegrepet brukes ofte for å beskrive et samfunns kompleksitet
- Fredrik Barth: «Et samfunns skala kan defineres som den totale antall sosiale statuser som er nødvendige for at samfunnet skal opprettholde seg selv»
- Dette vil i praksis bety at størrelsen på samfunnet har lite å si. Et samfunn med mange innbyggere eller stort areal kan likevel være et småskalasamfunn. Det er samfunnets kompleksitet som avgjører hvor på «skalaen» det skal plasseres.
Samfunn og individer, strukturer og prosesser
Det sosiale liv er en dynamisk og mangeartet prosess som slltid er i sin verden
Samhandling forutsetter en sosial struktur eller en felles kultur – felles regler, verdier, språk og handlinger
Forhold mellom gruppe og gitter:
Sterkt gitter, sterk gruppe: Det offentlige systemet styrer alt i enhver aktørs hverdag – det er strenge normer for hva og hvordan man skal spise, hvordan man skal snakke, osv. Slike samfunn er strengt konformistiske og sterkt integrerte, og skaper skarpe grenser mot utenforstående.
Svakt gitter, sterk gruppe: Den enkelte aktør blir utsatt for motstridene forventninger og krysspress – man skal være lydig, men også strebe mot individuelle prestasjoner. Man skal dyrke forfedrenes jord, men også migrere for å tjene penger.
Sterkt gitter, svak gruppe: Består av midlertidige nettverk snarere enn korporative grupper – finnes ingen ledere og ingen klare grenser.
Svakt gitter, svak gruppe: mange forskere mener at dagnes moderne samfunn hører til under denne kategorien: denne typen er individualistiske og anonymiserende, og følgelig vil andre øve lite press på den enkelte aktør. Man er differensiert slik at grensene mellom kategorier av personer, samt grensene mellom samfunnet og omverdenen, er uklare og utydelige.
Et annet forskerperspektiv fastholder at moderne samfunn tilhører under «sterk gruppe» på grunn av statens utstrakte maktfunksjon.
Kritikk mot strukturfunksjonalismen:
Enkelte mente at samfunnet ikke kunne ha behov, «samfunnet er ingen levende organisme, det er bare den tilfeldige summen av den myriaden av enkelthandlinger som finner sted.»
Fredrik Barth: «Samfunnet eksisterer bare i kraft av samhandling» Barth betraktet normer mer som et resultat av samhandling enn en årska til samhandling.
Funksjonalistiske forklaringer ble kritisert for å være sirkulære – konklusjonene til et resonnement lå i premissene
I dag er det veldig få sosialantropologer som følger strukturfunksjonalistenes tro, men likevel er det flere trekk ved strukturfunksjonalistenes tilnærmingsmåte som fremdeles preger antropologisk forskning.
Aktørsentrisme er mer vanlig i dag: mål og handling. Bailey: «politiske prosesser er sekvenser av målrettet handling» – ikke sosialt integrerende instutisjoner, som en strukturfunksjonalist ville sagt.
Teorien om normativ handling: vektlegger de sosiokulturelle føringene
Irrasjonelle regler og normer i samfunn: symbolske, ugrunnede normer, f.eks at man ikke spiser hundekjøtt.
Tabula rasa - «Den blanke tavlen» finnes ikke i det sosiale liv
Vi har alle våre normer, verdier og ballaster som vi bærer med oss
Samfunnet eksisterer bare som samhandling, men samfunnet er nødvendig for at samhandling skal finne sted – samler det individuelle, samfunnsmessige, statiske og dynamiske under en setning.
Teoriene prøver å bygge bro mellom den fri handling og systemenes tvang
Marx: «det døde griper det levende» - om tilstivning i samfunnet. Mennesket utfører aldri en identisk handling to ganger
Samfunn kan avgrenses ved å se på vedvarende systemer av samhandling og felles sosiale og politiske instutisjoner
Tidligere var det vanlig å anta at alle medlem av et samfunn mer eller mindre hadde de samme grunnleggende oppfatninger og ideer
Senere har det blitt bevist at kunnskap alltid er ujevnt fordelt, og at samfunnets medlemmer slett ikke alltid har de samme oppfatningene
I hvilken grad er kulturen feller for medlemmene av et samfunn?
Sosial ulikhet blir reprodusert på det symbolske plan gjennom overføringen av ulike kunnskaper i sosialiseringen
Sosial deifferensiering og politisk makt i samfunnet er tett forbundet med sosiale og kunnskapsmessige forhold
Selvreproduserende forskjeller er vanskelig å utrydde selv om man forsøker (forskjeller innen sosial organisasjon og kunnskapsoverføring)
«Tattforgitthet» kan bidra til å forklare opprettholdelsen av sosial orden som på mange måter kan oppleves som urettferdig
Vi må være klar over at langt fra alle handlinger er valgt bevisst. Mye er basert på vane og konvensjoner, og ofte slår det oss ikke at vi faktisk kunne ha handlet annerledes
Kulturelt betinget handling – habitus
Kapittel 6
Hvorfor er slektskap viktig?
I såkallede «primitive» samfunn er slektskapssystemene ofte svært intrikate og kompliserte
I ikke-industrialiserte samfunn er slektskap den viktigste sosiale instutisjonen
Sosial identitet
«Blodsbånd» og gruppedannelser
Slektskap er samfunn
I mange samfunn er det vanlig å praktisere ekteskap mellom slektninger – om ikke nær slekt – for å opprettholde en viss gruppestruktur
I andre samfunn er slike ekteskap forbudt
I statløse samfunn er det vanligvis slektsgruppen som danner grunnlaget for politisk stabilitet – gruppen er sammenknytt av gjensidige lojalitetsbånd
Måter å regne slekt på
Formelt sett finnes det seks ulike prinsipper for overføring av gruppemedlemsskap
Patrilinært. Overføring av medlemsskap og ressurser skjer gjennom farslinjen
Matrilinært. Overføring av medlemsskap og ressurser skjer gjennom morslinjen.
Dobbelt. De to slektslinjene holdes separert – noen ressurser videreføres gjennom mor, noen gjennom far
Kognatisk. Gruppemedlemsskap videreføres likt gjennom begge sleksledd
Parallelt. Menn overfører til sine sønner, kvinner til sine døtre
Alternerende. (sjeldent) Menn overfører til sine døtre, kvinner til sine sønner
Praktisk talt alle slektskapsystemer dreier seg om ordning av slektskapsrelasjoner på både mor- og farsiden
Slektskap er et langt videre begrep enn avstamning
Små steder – STORE SPØRSMÅL
Innføring i sosialantropologi
Kapittel 1
Sosialantropologi: sammenligning og sammenheng
«Antropologi er filosofi med menneskene på plass»
Sosialantropologien har:
# hele det menneskelige samfunn som sitt interessefelt
# prøver å gi en forståelse av sammenhengene mellom de ulike sidene ved den menneskelige tilværelse
# ambisjon om å gjøre rede for den sosiale og kulturelle variasjon som finnes i verden
# mål å forstå likheter mellom sosiale systemer og mellommenneskelige relasjoner
Claude Lèvi-Strauss: «Antropologien har mennesket som sitt forskingsobjekt, men skiller seg fra de andre humanvitenskapene ved at den forsøker å gripe en gjenstand gjennom dens mest mangeartede manifestasjoner.»
Altså: Antropologien handler om hvor forskjellige mennesker kan være, men den forsøker samtidig å utforske i hvilken forstand det kan være riktig å si at alle mennesker har noe til felles.
Forstå sammenhenger innenfor samfunn, og mellom samfunn.
Antropologiens opprinnelse
Stamfedre:
- Den oldgreske samtidshistorikeren Herodot (ca. 484-420 f.Kr.)
- Geografen Strabo (ca. 64-23 f.Kr.)
- Begge var betydelige pionerer mht etnografisk beskrivelse – altså begge skrev detaljerte skildringer av fremmede folkeslag
- Detaljert beskrivelse av skikker, språk og særegenheter
- Uten å vurdere dem i forhold til bestemte oppfatninger av rett og galt
- Dagens antropologiske syn: «Et hvert samfunn må forstås utifra sine egne forutsetninger» ---> kulturrelativisme
- En god antropolog er kritisk til sine kilder, og stoler bare på førstehåndberetninger
Renessansen: Fremvekst av den moderne vitenskapen
René Descartes' prinispp om «den fundamentale tvil»
Filosofen Hume:
Britisk empirist
«Erfaringen er den eneste kilden til noenlunde sikker kunnskap»
Viktig inspirator for den senere empiriske sammfunnsvitenskapen
Ikke stole på tenking og spekulasjon som kilde til «sann» vitenskap
Empirisk= «bygger på erfaring»
Filosofen Kant
Mente å tilbakevise Humes empiriske lære
Argumenterte for at alle mennesker hadde medfødte fellestrekk, som var nedfelt i deres tenkemåte
Transcendentale filosofi: læren om de organiserte prinsipper som går foran og former erfaringen
Sentralt i Kants transcendentale filosofi: Læren om de tolv «kategoriene» og deres korresponderende «domsformer»
Kant mente at alle mennesker var født med disse ferdige «formlene» for tenking, hvilket ville bety at mennesker over hele verden ville tenke på samme måte
Tanken om universelle mentale trekk : viktig inspirasjonskilde for flere retninger innen antropologien
Man sier ofte at antropologien ble født i midten av 1900-tallet
Auguste Comte: «sosialantropologiens far»
En teori: å skille mellom statusbaserte og kontraktbaserte samfunn – senere tradisjonelle og moderne samfunn
Statusbaserte, tradisjonelle samfunn: slektskap avgjører sosial status (T.d. Kastesystemet i India)
Kontraktbaserte, moderne samfunn: individenes ytelse gir rang (T.d. Norsk samfunn, du utdanner deg til en viss sosial status, like muligheter)
Lewis Henry Morgan:
Skrev boken Ancient Society
Teori om sosial evolusjon – utvikling av samfunn
Skilte mellom tre hovedfaser i samfunnets utvikling:
¤ Vill tilstand – mennesket levde av jakt og sanking
¤ Barbari – jordbruk og husdyrhold
¤ Sivilisasjon – Innføring av skrivekunst og stat
Morgans teori var bare en av mange som verserte på 1800-tallet
Den mest kjente teorien om sosial evolusjon: Karl Marx' teori om utvikling gjennom klassekamp.
Teorien om sosial evolusjon var veldig sentral på 1900-tallet. Antropologien baserte seg på at det menneskelige samfunn utviklet seg i en bestemt retning, og at de europeiske samfunnene stod på toppen av en lang utviklingskjede som begyndte med «den ville tilstand» i en eller annen form
Sosial evolusjon ble ofte brukt for å rettferdiggjøre Europas kolonimakter i tropiske strøk - «Plikt til å sivilisere og oppdra de ville» - The White Mans Burden
Charles Darwin: On the origin of Species by Means of Natural Selection (1859)
Herbert Spencer: Utviklet den sosialdarwinistiske lære – menneskesamfunn tilpasser og utvikler seg, gjennom kunkurranse mellom individer og survival of the fittest
Sosialdarwinistisk teori: utvikling gjennom konkurranse og samarbeid – den sterkeste overlever
Diffusjonismen: - Læren om hvordan kuturtrekk sprer seg geografisk
- Opprinnelig tyngdepunkt i Tyskland
- Teori om at utvikling av bestemte kulturtrekk skyldes ytre påvirkning
Diffusjonisme vs. Evolusjonisme: Utvikling gjennom ytre påvirkning vs. Utvikling gjennom indre påvirkning
Edward Tylors definisjon på kultur:
Kultur er den komplekse helhet som består av kunnskaper, trosformer, kunst, moral, jus og skikker, foruten alle de øvrige ferdigheter og vaner et menneske har tilegnet seg som medlem av et samfunn. (Tylor, 1871)
Denne definisjonen brukes fremdeles av antropologer den dag i dag.
Både Tylor, og Tylors elev Frazer, utgav mange store antropologiske verk, men ingen av dem utførte noensinne egne feltstudier
Ingen direkte sammenheng mellom antropologien kolonialismen
Amerikansk antropologi: Arkeologisk orientert, mer opptatt av kultur enn europeisk antropologi
(Europeisk, men særlig) Britisk antropologi: studier av makt, politikk og sosial struktur
Franz Boas:
- Tysker, flyttet til USA ca 1880 for å studere indianerene
- Kjent som grunnleggeren av den amerikanske kulturantropologien
- Firedeling av antropologien:
1) Fysisk antropologi
2) Lingvistikk (språkstudier)
3) Arkeologi
4) Sosial-/kulturantropologi
Franz Boas var mannen som «oppfant» kulturrelativismen
Han argumenterte mot båd erasistiske og evolusjonistiske oppfatninger som var vanlige i hans tid
«Et hvert samfunn må forstås utifra sin egen logikk, og det er derfor ikke fruktbart å rangere dem på en evolusjonsmessig stige»
Broinslaw Malinowski: kjent for sine omfattende studier på Trobriandøyene
Teori: alle instutisjoner i et samfunn er uløselig knyttet til hverandre, sosiale og kulturelle fenomener må studeres i sin fulle sammenheng
Noen antropologer i dag: betrakter samfunnet som en bivirkning av individenes handlinger
Andre: betrakter individene som et produkt av samfunnet
Radcliffe-Brown:
Sosialantropolog
Strukturfunksjonalisme
Skiller mellom organisk og mekanisk solidaritet
Organisk solidaritet: fellesskap i et samfunn som preges av omfattende arbeidsdeling og komplimentaritet – folk har forskjellige arbeidsoppgaver, og utfyller hverandre i samfunnet
Mekanisk solidaritet: fellesskap som utvikles i enkle, «primitive» samfunn der alle deltakerene i samfunnet har de samme arbeidsoppgavene
Sigmund Freud's psykoanalyse har også hatt mye å si for faget, spesielt i USA
Mens vi i Europa som regel snakker om sosialantropologi, snakkes det i USA om kulturantropologi. Mens vi i Europa er opptatt av mellommenneskelige relasjoner, er amerikanerene mer opptatt av kulturutvikling.
Sosialantropologi er....
Ordets historiske opprinnelse: Anthro=menneske Logos=fornuft Societas=samfunn
Anthro+Logos+Societas= «Den samfunnsmessige læren om mennesket»
Definisjon av faget:
Sosialantropologien er det sammenlignende studiet av sosiale prosesser, deres meningsinnhold og deres implikasjoner. Fagets viktigste metode er deltakende observasjon, som består i et langvarig feltarbeid innenfor et bestemt sosialt univers, med utgangspunkt i sosialt liv.
Forholdet mellom samfunn og kultur:
«Kultur viser til det lærte, kognitive og symbolske aspektet ved tilværelsen, mens samfunn viser til den regelmessige sosiale organiseringen av den menneskelige tilværelse.»
Etnosentrisme: Når man forstår en kultur utifra sine egne kulturelle verdier, og vurderer kulturelle fenomen på bakgrunn av sine egne verdier.
Kulturrelativisme: Når man forstår en kultur på dens egne premisser, uten å vurdere kulturelle fenomener i verdi. Ingenting er rett og ingeting er galt. (Alt er relativt)
Verken en fullstendig kulturrelativistisk eller fullstendig etnosentrisk holdning er ønskelig, og som regel heller ikke mulig.
Oppsummering: Noen kjente sosialantropologer og samfunnsvitere
Tidlig påvirkning:
Herodot (484-420 f.Kr.)
Strabo (64-23 f.Kr.)
Renessansen: (fremvekst av moderne vitenskap)
René Descarte
Hume og Kant
1800-1900:
Lewis Henry Morgan
Karl Marx
Charles Darwin
Herbert Spencer
Edward Tylor
James Frazer
Franz Boas
Bronislaw Kaspar Malinowski
Sigmund Freud
Kapittel 2
Forskningsprosessen: hvorfor vi tror at vi vet noe
«Teori uten data er tom, og data uten teori er blinde» C. Wright Mills
«Hvis du ikke passer deg nå, så gjør jeg deg til empiri!» Henrik Sinding-Larsen
Feltarbeidet
Feltarbeidet regnes som den viktigste kilden til kunnskap innen sosialantropologi
Kan vare fra noen måneder til mange år
Målet er at antropologen skal leve sammen med – og bli en av – folket som han/hun forsker på.
Empiri: det opplevde materiale fra feltarbeidet – erfaringen
En god antropologisk rapport må ha en god balanse mellom empiri og teori. Empirien skal bekrefte, eller evt avkrefte, teorien.
I felten blir antropologen tillagt diverse roller
Antropologen bryter ofte med mange samfunnsnormer der han/hun er
Roller:
Klovnerolle: Antropologen snakker rart, ser merkelig ut, sier rare ting, osv. Ksn bli oppfattet som useriøs, men dette kan også bryte isen
Ekspertrollen: Mange feltarbeidere blir behandlet med stor ærefryk og respekt av sitt vertskap, noe som ofte kan være et hinder når antropologen vil komme «under huden» på samfunnet – blir ofte «beskyttet» fra å se deler av samfunnet som er «upassende» for en utenforstående
Det er mulig å bryte ut av de forskjellige rollene som man får tilskrevet i et feltarbeid, men ikke bestandig like lett å gjøre det.
Deltakende observasjon: vanlige betegnelsen på uformelle feltmetoder som har vært dominerende innen europeisk antropologi. Målet er å befinne seg innenfor gruppen, samtidig som man observerer utenfra. «Gjør som dere pleier, så blir jeg med på det»
Skjult observasjon: man later som man er en av gruppen, for så å skrive ned alt man har sett og hørt. - godtas ikke i forskningsmiljøer. De som blir forsket på skal vite og godkjenne.
Informert samtykke
Under et feltarbeid er det viktig at empirien kommer fra representative medlemmer av vertssamfunnet. De man intervjuer og observerer må vise til hvordan lokalbefolkningen faktisk er. Da nytter det ikke å bare snakke med høvdinger, vismenn, enstøinger og trollmenn; man må også snakke med den «vanlige mann og kvinne»
Avgrensing av problemstillingen er viktig for et godt feltarbeid. En vid og ubegrenset problemstilling kan gjøre det vanskelig å holde fokus på et mål.
Problemstillingen blir svært ofte endret, modifisert og revurdert under og etter feltarbeidet.
Forskingen fra feltarbeidet skal bidra til å kaste nytt lys over tidligere forsking. Derfor er det viktig å gjøre seg kjent med hva som finnes av teori der ute.
Feltarbeid har tidligere vært sentrert om ikke-industrialiserte samfunn, såkalte «primitive» samfunn ---> det blir stadig mer vanlig å foreta feltarbeid i eget samfunn.
Tolking og analyse
Verden har forandret seg, og vi har alle kommet hverandre nærmere
De tradisjonelle folkeslagene som tidligere har vært fokus i antropologien er i stadig økende grad en del av verdensmarkedet.
Man må skrive antropologiske tekster på en mer gjennomtenkt måte i dag enn tidligere, fordi folkene som forskes på også leser tekstene. Her kommer anonymisering inn.
Vi må også huske at vi skildrer menneskers dagligliv, og menneskene som forskes på vil fortolke tekstene. Dette kan påvirke måten de oppfatter sin virkelighet
De vi skriver om risikerer å få problemer med f.eks naboer eller andre medlemmer av samfunnet dersom uttalelser som gjegis i teksten er konfidesielt og er blitt sagt under fire øyne. Det er ikke bestandig at de som forskes på husker at forskeren er en forsker, skillet mellom forsker og venn blir diffust.
Antropologiske tekster kan også brukes for å styrke nasjonsbygging og nasjonsfølelse
Antropologiske tekster skrives nesten bestandig i presens
Samfunnene som har vært beskrevet i antropologiske tekster har forandret seg radikalt, som følge av kriger, globalisering, industrialisering osv., og kan i dag gjøre god nytte for seg i et historisk perspektiv
Hovedformålet med antropologiske tekster har vært å gjøre rede for de sosiale prosessene som skaper, og gjenskaper, en bestemt sosial form
I det tyvende århundret har det vært mye snakk om urgent anthropology, forsking på samfunn som er i ferd med å forsvinne som følge av modernisering, kulturmord og sosial endring generelt.
«Etnografisk presens»
Gjøre rede for hvordan et samfunn fungerer på egne premisser.
Kan desse samfunnene si noe om vårt eget samfunn?
«Antropologien skal ikke være dagsaktuell, men en studie av sosialt liv slik det utspiller seg foran våre øyne»
I nyere antropologi ser man fordeler ved å ha en viss historisk forståelse for samfunnet man utforsker. Det menes at en studie av et bestemt samfunn bør plassere samfunnet i en bredere historisk og politisk sammenheng, og vise hvordan større politiske og økonomiske systemer innvirker på det (situert antropologi)
Klassisk sosialantropologi hadde en tendens til å overdrive isolasjon som et karakteristisk trekk ved et stammesamfunn. (Rent faktisk er ingen samfunn helt isolerte)
Vi vil ikke kunne gi noen god forståelse av et fremmer samfunn dersom vi hele tiden skulle vurdere det ut i fra hvor godt det oppfyller de krav vi stille til vårt eget samfunn.
Under skriving av antropologiske tekster vil man støte på oversettelsesproblemet. Hvordan oversette en fremmed virkelighet til vår egen tenkemåte og begrepsverden?
Dagligdagse ord som vi kanskje er avhengige av for å forklare en virkelighet, finnes ikke i de samfunnene som forskes på. Hva skal man da gjøre, for å gi en utfyllende beskrivelse av samfunnet? (Dette er ofte abstrakte begreper som slektskap, sosial organisasjon, rolle og status, sosial kontroll, religion, osv...)
Emisk og etisk
Emisk: Tilværelsen slik den erfares og beskrives av samfunnsmedlemmene selv (det emiske nivået i sosialantropologien) Tar sikte på å beskrive verden slik den oppleves for dem selv. Samfunnet fra den innfødtes perspektiv
Etisk: (det etiske nivået, har ingenting med ordet etikk å gjøre) Forskerens analyse av samfunnet og tilværelsen. Samfunnet fra forskeren (den utenforstående) sitt perspektiv
Tre grunner til at den emiske og den etiske observasjonen ofte blir forskjellig:
Språk. Oversettelsen fra ett språk til et annet endrer selvfølgelig på originalen
Skriftlig medium for å gjengi muntlige fortellinger. Mediumet er nå forskjellig, og dermed har vi fått enda en endring i den emiske fremstillingen
Antropologen. Forskeren vil alltid være preget av sin bakgrunn, og det er umulig å forholde seg 100% kulturrelativistisk. Forskeren vil aldri kunne se verden nøyaktig slik ens verter og vertinner ser den.
Antropologi som politikk
Ikke alle antropologer studerer i felten eller underviser på universiteter
Mange antropologer driver med utviklingsbistand, og mange jobber også med offentlig administrasjon, innen asylpolitikk og flerkulturelle samfunn. Der finnes antropologer i det private næringsliv, på sykehus, i forlag osv.
Mange bransjer og sektorer opplever behov for sakkunnskap om fremmede samfunn og kulturell variasjon
Forstå sosiale systemer og kulturell variasjon
Kapittel 3
Den sosiale person
Sosialantropologer bruker ofte mange faguttrykk seg i mellom, og i antropologiske tekster, fordi det gjør det mulig å snakke presist og abstrakt om samfunnet og om menneskelig samhandling.
Menneskets samfunnsmessige karakter
«Det er fellesskapet i samfunnet som skaper folk av mennesker
All oppførsel har et sosialt utspring: klær, språk, ansiktsuttrykk, gester, mat, osv
Alle mennesker har 99,8% av alt arvestoff felles
Den medfødte, genetiske variasjonen mellom mennesker er alt for liten til å kunne forklare den store kulturelle variasjonen
Dersom bare 0,2% av vårt genetiske arvestoff er forskjellige, hvordan kan man da snakke om «raser»?
Man sier i dag at alle mennesker er kultiverte – de har en gjennomtenkt kultur, som har en funksjon og et formål
Mennesker er de eneste vesener som handler: handlingsbegrepet forutsetter en atferd som er gjennomtenkt, og det vi har gjort lagres i hukommelsen som et minne – til refleksjon.
Mennesker handler etter en plan, der dyrene handler på instinkt
Korporasjon: en gruppe mennesker som opptrer og handler som en enhet (f.eks. Politikk)
Kategori: en gruppe mennesker med fellestrekk, uten at de nødvendigvis fungerer som en handlende enhet. (F.eks. «blondiner» eller «kvinner»)
Gjensidig handling
Den minste enheten som studeres i antropologien er ikke enkeltmennesket, men en relasjon mellom to individer
Sosiale statuser og sosiale relasjoner
Avhengige av visse sosiale konvensjoner for å fungere sammen i et samfunn
Samfunn er preget av samhandling mellom aktører
Forskjellige typer sosiale relasjoner i et samfunn:
Alle samfunnsmedlemmer har visse rettigheter og plikter i forhold til sine medmennesker
Hver person har mange forskjellige rettigheter, plikter og muligheter i forhold til ulike situasjoner og ulike personer vedkommende samhandler med
Alle mennesker, i alle samfunn, har en eller flere statuser. Disse kan være tilskrevet eller ervervet
En sosial status er et gjenkjennelig, sosialt definert trekk ved en person, som gir vedkommende visse plikter og rettigheter
Den sosiale person er oppbygd av en mengde statuser, og en og samme person kan ha mange statuser på en gang: Kvinne, lærer, mor, datter, nabo, ektefelle, osv.
Til hver status er det knyttet visse forventninger om en bestemt type oppførsel.
De forskjellige statusene har forskjellig grad av viktighet. Å være mor har for eksempel større viktighet enn å være nabo.
Tilskrevet status: en status du er født med, eller som din livssituasjon plasserer deg i. Er du for eksempel 20 år gammel, så kan du ikke velge å være noe annet enn 20 år. Er du født som kvinne så kan du ikke velge å være noe annet (selv om enkelte plastikkirurger kanskje vil hevde noe annet...)
Ervervet status: En status som en selv har valgt. Yrke er et eksempel på en ervervet status: En kan (i praksis) selv velge om man vil utdanne seg til å bli lege eller advokat.
Når man kjenner til en persons statuser (tilskrevede og ervervede) er det lettere å forstå vedkommende som sosial person. En status alene sier ikke så mye, men en liste over en persons samlede statuser sier en hel del.
Hvilke statuser en person har kan også si en hel del om samfunnet vedkommende lever i
Statusrepertoar: Summen av de statuser som en person har
Situasjonsdefinisjon: Når to mennesker møtes vil de alltid forsøke å definere sin status i forhold til hverandre. Hva er vi for hverandre? Når to bestevenner møtes etter langt fravær, vil de kanskje klemme, mens dette vil virke fullstendig unaturlig dersom de to bare er tilfeldige bekjente.
Situasjonsdefinasjonen er fundamental for samhandling, og omfatter hvem vi er for hverandre, og hva vi kan gjøre sammen.
I møte med mennesker vi kjenner godt er som oftest statusdefinisjonen uproblematisk: vi vet hvor vi har hverandre.
En situasjonsdefinisjon er preget av gjensidighet: vi er enige om hva vi er for hverandre. Dersom situasjonen er uklar, vil vi som regel forsøke å forhandle oss frem til en felles situasjonsdefinisjon.
Alle mennesker har et statusrepertoar, og det er situasjonsdefinisjonen som avgjører hvilke statuser som er relevante for situasjonen.
Ofte er en status gjeldende på ett tidspunkt, men ikke på et annet. For eksempel kan det være problematisk å møte på sin egen lærer på fritiden, fordi man ofte vil bli usikker på hvordan man skal forholde seg. Er vedkommende ens lærer, eller ens bekjent? Samme om man møter på sjefen utenfor arbeidstiden. Var den gode tonen dere hadde bare en del av sjefsrollen? Er vedkommende en sjef, en bekjent eller en venn?
Noen mennesker har vi svært enkle, ukomplekse forhold til (ekspeditør – kjøper), mens andre har vi kompliserte relasjoner til (ektemann – kone).
De enkle relasjonene omtales ofte som uniplekse («ènlinjede»), mens de komplekse relasjonene omtales som multiplekse («flerlinjede»)
Typiske uniplekse relasjoner: byråkrat og klient, lærer og elev, ekspeditør og kunde, lege og pasient
Et uniplekst forhold omtales ofte som forretningsmessig, en avtale mellom to parter. Et slikt forhold er basert på normer og regler for hva man kan og ikke kan gjøre. For eksempel ville det nok bli rart om en klient gav gaver til sin advokat, eller inviterte sin lege på kino.
Det er sannsynlig å tro at moderne samfunn i større grad er preget av uniplekse relasjoner (profesjonelle forhold) enn tradisjonelle, rurale samfunn.
Rollespill
Den sosiale rollen defineres gjerne som «det dynamiske aspektet ved statusen», det vil si en persons faktiske oppførsel innenfor rammene av en status
En status legger ofte begrensninger på en persons hadlefrihet
Dersom man bryter med de statusforventningene som andre har til en, vil man gjerne oppleve at andre reagerer på det
«Å manipulere med sine statuser» - å frigjøre seg fra den tvangen som en status tilsynelatende medfører, å handle på tvers av sine statuser - Rolledistanse
Selve statusen vil bli stående som en konstant faktor, mens rollene kan endres. En kvinne er bestandig en kvinne – med de forventninger det medfører, men det er tusen forskjellige måter å være en kvinne på. En kvinne som bryter med «kvinne-normene» er fremdeles kvinne.
Peer Gynt: «Personligheten er som en løk: lag på lag, men ingen kjerne» Stemmer det?
Hippie-tiden er et godt eksempel på opprør mot konvensjoner: «blomsterbarna» brøt med alt som var sosialt akseptert i samtiden
Når rollene kolliderer: Forskjellige situasjoner svarer til forskjellige forventninger, og mange ganger er de ulike forventningene til de ulike statusene svært forskjellige. Det kan bli vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg dersom man blir konfrontert med to svært ulike statuser på samme tid.
Selvet
Individ=udelelig
Enkelte antropologer har sagt at noen folkegrupper mangler begrep om den private sfæren
En tredeling mellom ulike aspekter av den menneskelige person:
Et menneske som «har en kropp, som er seg bevisst, og som er et sosialt vesen med språk og evnen til å handle moralsk»
Personen kan utgjøre en spesifikk kulturell kategori i det aktuelle samfunnet
«Meg selv» som «meg i motsetning til andre»
Kapittel 4
Sosial organisasjon
Sosialantropologien henter mye av sitt empiriske materiale i studier av lokalsamfunn
De fleste antropologiske analyser har tradisjonelt vært bygd opp omkring detaljerte beskrivelser av den sosiale organisasjonen i et avgrenset sosialt system, gjerne en landsby
I små, avgrensede sosiale systemer med få innbyggere har forskeren mulighet til å bli kjent med alle i samfunnet i løpet av sitt feltarbeid, og å danne seg en forståelse av menneskers relasjoner til hverandre
Sosial kontroll og sosialisering
Et hvert samfunn har normer – uskrevede regler for hva som er tillatt eller aksepter, og hva som ikke er det.
Noen normer kan gjelde alle og enhver i samfunnet, mens andre kun gjelder en mindre gruppe. For eksempel kan barna ha sine normer som må følges, men som de voksne ikke trenger å følge.
Normene har som oftest tilsvarende sanksjoner, eller konsekvenser. Blir normene fulgt vil du bli belønnet, men bryter du med normene kan du bli straffet.
Sanksjonen vil normalt «matche» normen, så et brudd på en uviktig norm vil medføre liten eller ingen straff. Derimot kan direkte regelbrudd medføre kraftige sanksjoner
Det er ikke slik at enhver norm følges til punkt og prikke av ethvert medlem av samfunnet. Normene setter like fullt grenser for hva man kan tillate seg uten å møte sanksjoner.
Det kollektivt ubevisste ved en kultur er lett for en antropolog å oppdage: ubevisste gester, språksæregenheter, kleskoder, osv, som er så integrert i samfunnet at lokalbefolkningen ikke tenker over det – fenomener som er sosialt skapt, selv om aktørene ikke kan gjøre rede for dem.
Sosialisering: de prosessene som gjør en person til et medlem av samfunnet – hvor man tilegner seg de normer og ferdigheter som er nødvendig for å kunne fungere op et sosialt plan.
I de fleste samfunn er det familien som har hovedansvaret for sosialiseringen
«Slekt skal følge slekters gang»
Anomi: normløshet
Det fremste formålet ved sosialisering: å internalisere de verdier, normer og regler som gjelder i et samfunn. Når en norm er internalisert er den gjort til noe indre, en del av ens personlighet
Internaliserte normer i vårt samfunn: vi vet alle at vi ikke skal drepe andre mennesker, uten at vi vurderer det som en norm
Språket er også en internalisert del av oss: vi snakker norsk uten å tenke over det
Det er ofte i møte med andre samfunn at vi tar oss selv i å tenke over våre egne internaliserte normer og sedvaner, og kanskje vurdere dem og sammenligne dem med det samfunnet vi møter
Sosial instutisjon: en sedvane, type praksis eller et sett med regler for oppførsel som vedvarer over lengre tid, og som i en viss forstand eksisterer uavhengig av de personene som utfører dem.
Instutisjonene er ikke avhengige av bestemte personer for å fungere. Selv om to personer velger å skille seg, opphører ikke instutisjonen ekteskap. Dersom en konge dør, betyr ikke det at monarkiet som instutisjon opphører.
Samfunnet eksisterer gjennom sine mange instutisjoner. Det betyr i praksis – satt på spissen – at dersom instutisjonene opphører, vil også samfunnet slik vi kjenner det opphøre.
Den minste «byggeklossen» i sosialantropologien er – som ovenfor nevnt – tosomheten, eller paret. En sosialantropolog studerer mennesker i fellesskap, og derfor vil det ikke være fruktbart å studere enkeltpersoner.
Relasjoner mellom to eller flere aktører
Kjernefamilien: begynder per definisjon når det første barnet er født
Hushold før i tiden (Norge): La oss si at et par føder et guttebarn. Gutten vokser opp, og begynder å hjelpe til på gården. Han møter en jente, de gifter seg, og jenta flytter inn hos mannens familie. Hun hjelper til i huset, føder barn, osv., og det utvikler seg en storfamile innen det samme husholdet.
Hushold i dag: gutten flytter fra familien for å stå på egne ben, og søker ofte arbeid utenfor bygda.
Stadig færre familiebedrifter, og bygdene tømmes for ungdom.
I mange samfunn er det en latent konflikt mellom husholdet og familien. Både menn og kvinner har slekt utenfor husholdet som de har forpliktelser for.
Så godt som ingen hushold er selvoppholdende. En rekke oppgaver må løses utenfor husholdet – politisk, religiøst, økonomisk, osv
Selv i moderne byer kan man finne små lokalmiljø der aktørene er tett knyttet gjennom lokale nettverk.
Kapittel 5
Individ og samfunn
Individet er samfunnsskapt; samfunnet er skapt av individer
Forhold mellom individ og samfunn, og mellom struktur og prosess
Sosial organisasjon og sosiale systemer
Helheten av sosiale instutisjoner og statusfordeling utgjør et samfunns sosiale struktur
Sosiale instutisjoner=ekteskap, familie, osv.
Statusfordeling: hvem vi er i samfunnet (mor, søster, kvinne, mann, lege..)
Det har vært vanlig å gå utifra at denne strukturen i en viss forstand eksisterer uavhengig av de individene som til enhver tid fyller bestemte posisjoner
Struktur-funksjonalismen: vise hvordan sosiale instutisjoner støtter opp om og bidrar til samfunnet som en helhet
Religion ble f.eks. antatt å ha en generell solidaritets – og fellesskapsbyggende funksjon
Husholdtradisjon sies – i nært sagt alle samfunn – å være skaper av stabilitet og sikring av barns vellykkede sosialisering
Dagens hushold endres grunnet ytre faktorer, og som følge av dette blir de dysfunksjonelle og dør ut – husholdtradisjonen blir sett på som upraktisk i dagens samfunn
Innen en strukturfunksjonalistisk tenkemåte vil enhver sosial instutisjon fortone seg som funksjonell. De som ikke er funksjonelle, vil dø ut av seg selv.
Durkheim(religionsosiolog): «Når mennesker tilber høyere makter, tilber de egentlig samfunnet som instutisjon»
Problemer ved beskrivelse av den sosiale struktur som deskriptivt for det sosiale liv:
Om så var, ville man måtte gå utifra at enhver aktør handlet lydig og forutsigbart
Vi måtte basert oss på at enhver forholdt seg til et regelverk, et system av normer og sanksjoner (som i en viss forstand er strukturen)
Samfunnet ville måttet være statisk og uforanderlig
Folk bryter regler, gjør unntak, tolker normer etter behov og på forskjellige måter, osv. Folk er ikke statiske og uforanderlige, forutsigbare og lovlydige.
Vi skiller mellom sosial organisasjon og sosial struktur:
Sosial struktur: fastlagte mønster av regler, skikker, statuser og sosiale instutisjoner
Sosial organisajon: defineres som strukturens dynamiske aspekt, dvs hva aktørene faktisk gjør: faktiske valg og handlingsmønstere innenfor strukturens rammer
Sosial prosess: samfunnet og det sosiale liv som noe som skjer, ikke noe som er.
Innenfor visse rammer har aktører valg mellom ulike situasjonsdefinasjoner, strategier og handlingsprosedyrer
Sosialt system: ivaretar det dynamiske aspektet ved et samfunn, beskriver regelmessige forløp som gjentar seg
Et sosialt system er et sett av sosiale relasjoner som regelmessig aktualiseres gjennom samhandling ---> felles normativt system og felles sett sanksjoner – enighet om hvilke regler som er gyldige for samhandling i et samfunn
Sosialt system kjennetegnes gjennom felles kultur hos dets aktører
Sosiale systemer på tre nivåer:
Dyaden (paret, tosomheten)
Husholdet
Landsbyen
Kultur i denne sammenheng muliggjør en felles forståelse innenfor et sosialt system
Nivåer og typer gruppefellesskap i det moderne samfunn (kronologisk):
Type A - Kjernefamilien
- Yrkesgruppen
- Politisk organisasjon
- Nasjon
Type B - Kjernefamilien
- Nærmiljøet
- Hjembyen
- Fylket
- Nasjonen
Hvordan vi deler inn nivåer av sosiale systemer i forskjellige samfunn avhenger av menneskene og hvilke relasjoner de har til hverandre
Hvilke grupper man tilhører, og hva som er gruppens formål
Vi skiller mellom sosiale system og sosial struktur:
Sosiale systemer er avgrensbare sett av sosiale relasjoner mellom aktører
Sosial struktur betraktes vanligvis som totaliteten av standardiserte relasjoner i et samfunn
Systemets grenser går ved det punktet hvor samhandlingen avtar
Det vil si at i avgrensede landsbysamfunn vil systemets grenser gå ved landsbyens grenser
Vektlegging av en helhetsforståelse av samfunn der den indre sammenhengen mellom sosiale instutisjoner og ulike aktiviteter står i fokus
Sosialt nettverk: relasjoner mellom mennesker, eller et nettverk aktivisert med et bestemt forhol. Generelt kan man si at et sosialt nettverk er et personbetinget, og lite permanent, system.
Sosialt felt: et bestemt aspekt ved et samfunn – økonomisk, politisk, rituelt, osv. Begrepet brukes ofte for å avgrense en type aktivitet, f.eks for å finne ut av samfunnets skala
Samfunnsskala: Vi har vel alle hørt om småskalasamfunn og storskalasamfunn, men hva ligger det egentlig i dette begrepet?
- Skalabegrepet brukes ofte for å beskrive et samfunns kompleksitet
- Fredrik Barth: «Et samfunns skala kan defineres som den totale antall sosiale statuser som er nødvendige for at samfunnet skal opprettholde seg selv»
- Dette vil i praksis bety at størrelsen på samfunnet har lite å si. Et samfunn med mange innbyggere eller stort areal kan likevel være et småskalasamfunn. Det er samfunnets kompleksitet som avgjører hvor på «skalaen» det skal plasseres.
Samfunn og individer, strukturer og prosesser
Det sosiale liv er en dynamisk og mangeartet prosess som slltid er i sin verden
Samhandling forutsetter en sosial struktur eller en felles kultur – felles regler, verdier, språk og handlinger
Forhold mellom gruppe og gitter:
Sterkt gitter, sterk gruppe: Det offentlige systemet styrer alt i enhver aktørs hverdag – det er strenge normer for hva og hvordan man skal spise, hvordan man skal snakke, osv. Slike samfunn er strengt konformistiske og sterkt integrerte, og skaper skarpe grenser mot utenforstående.
Svakt gitter, sterk gruppe: Den enkelte aktør blir utsatt for motstridene forventninger og krysspress – man skal være lydig, men også strebe mot individuelle prestasjoner. Man skal dyrke forfedrenes jord, men også migrere for å tjene penger.
Sterkt gitter, svak gruppe: Består av midlertidige nettverk snarere enn korporative grupper – finnes ingen ledere og ingen klare grenser.
Svakt gitter, svak gruppe: mange forskere mener at dagnes moderne samfunn hører til under denne kategorien: denne typen er individualistiske og anonymiserende, og følgelig vil andre øve lite press på den enkelte aktør. Man er differensiert slik at grensene mellom kategorier av personer, samt grensene mellom samfunnet og omverdenen, er uklare og utydelige.
Et annet forskerperspektiv fastholder at moderne samfunn tilhører under «sterk gruppe» på grunn av statens utstrakte maktfunksjon.
Kritikk mot strukturfunksjonalismen:
Enkelte mente at samfunnet ikke kunne ha behov, «samfunnet er ingen levende organisme, det er bare den tilfeldige summen av den myriaden av enkelthandlinger som finner sted.»
Fredrik Barth: «Samfunnet eksisterer bare i kraft av samhandling» Barth betraktet normer mer som et resultat av samhandling enn en årska til samhandling.
Funksjonalistiske forklaringer ble kritisert for å være sirkulære – konklusjonene til et resonnement lå i premissene
I dag er det veldig få sosialantropologer som følger strukturfunksjonalistenes tro, men likevel er det flere trekk ved strukturfunksjonalistenes tilnærmingsmåte som fremdeles preger antropologisk forskning.
Aktørsentrisme er mer vanlig i dag: mål og handling. Bailey: «politiske prosesser er sekvenser av målrettet handling» – ikke sosialt integrerende instutisjoner, som en strukturfunksjonalist ville sagt.
Teorien om normativ handling: vektlegger de sosiokulturelle føringene
Irrasjonelle regler og normer i samfunn: symbolske, ugrunnede normer, f.eks at man ikke spiser hundekjøtt.
Tabula rasa - «Den blanke tavlen» finnes ikke i det sosiale liv
Vi har alle våre normer, verdier og ballaster som vi bærer med oss
Samfunnet eksisterer bare som samhandling, men samfunnet er nødvendig for at samhandling skal finne sted – samler det individuelle, samfunnsmessige, statiske og dynamiske under en setning.
Teoriene prøver å bygge bro mellom den fri handling og systemenes tvang
Marx: «det døde griper det levende» - om tilstivning i samfunnet. Mennesket utfører aldri en identisk handling to ganger
Samfunn kan avgrenses ved å se på vedvarende systemer av samhandling og felles sosiale og politiske instutisjoner
Tidligere var det vanlig å anta at alle medlem av et samfunn mer eller mindre hadde de samme grunnleggende oppfatninger og ideer
Senere har det blitt bevist at kunnskap alltid er ujevnt fordelt, og at samfunnets medlemmer slett ikke alltid har de samme oppfatningene
I hvilken grad er kulturen feller for medlemmene av et samfunn?
Sosial ulikhet blir reprodusert på det symbolske plan gjennom overføringen av ulike kunnskaper i sosialiseringen
Sosial deifferensiering og politisk makt i samfunnet er tett forbundet med sosiale og kunnskapsmessige forhold
Selvreproduserende forskjeller er vanskelig å utrydde selv om man forsøker (forskjeller innen sosial organisasjon og kunnskapsoverføring)
«Tattforgitthet» kan bidra til å forklare opprettholdelsen av sosial orden som på mange måter kan oppleves som urettferdig
Vi må være klar over at langt fra alle handlinger er valgt bevisst. Mye er basert på vane og konvensjoner, og ofte slår det oss ikke at vi faktisk kunne ha handlet annerledes
Kulturelt betinget handling – habitus
Kapittel 6
Hvorfor er slektskap viktig?
I såkallede «primitive» samfunn er slektskapssystemene ofte svært intrikate og kompliserte
I ikke-industrialiserte samfunn er slektskap den viktigste sosiale instutisjonen
Sosial identitet
«Blodsbånd» og gruppedannelser
Slektskap er samfunn
I mange samfunn er det vanlig å praktisere ekteskap mellom slektninger – om ikke nær slekt – for å opprettholde en viss gruppestruktur
I andre samfunn er slike ekteskap forbudt
I statløse samfunn er det vanligvis slektsgruppen som danner grunnlaget for politisk stabilitet – gruppen er sammenknytt av gjensidige lojalitetsbånd
Måter å regne slekt på
Formelt sett finnes det seks ulike prinsipper for overføring av gruppemedlemsskap
Patrilinært. Overføring av medlemsskap og ressurser skjer gjennom farslinjen
Matrilinært. Overføring av medlemsskap og ressurser skjer gjennom morslinjen.
Dobbelt. De to slektslinjene holdes separert – noen ressurser videreføres gjennom mor, noen gjennom far
Kognatisk. Gruppemedlemsskap videreføres likt gjennom begge sleksledd
Parallelt. Menn overfører til sine sønner, kvinner til sine døtre
Alternerende. (sjeldent) Menn overfører til sine døtre, kvinner til sine sønner
Praktisk talt alle slektskapsystemer dreier seg om ordning av slektskapsrelasjoner på både mor- og farsiden
Slektskap er et langt videre begrep enn avstamning
Abonner på:
Innlegg (Atom)
