BEGREP OG DEFINISJONER

Mening – skapes i det sosiale rom, i dialog og samhandling mellom mennesker. Meninger er knyttet til måten vi deler inn verden på – til våre kategorier og hvordan vi sorterer våre erfaringer. De samme symboler og handlinger kan ha forskjellig mening for forskjellige mennesker.

Kultur – Den ballast av ideer og normer som en person bærer med seg utifra hva han/hun har erfart: en persons kunnskaper, konvensjoner, meninger, holdninger og verdier. Kultur er ingen lukket enhet, men snarere strømninger eller omskiftelige meningsfellesskap, en dimensjon ved den menneskelige tilværelse.

«Kultur er den komplekse helhet som består av kunnskaper, trosformer, kunst, kultur, moral, jus og skikker, foruten alle de øvrige ferdigheter og vaner et menneske har tilegnet seg som medlem av et samfunn» - Edward Tylor

«Kultur er den ballast av ideer og normer sim en person bærer med seg ut fra hva personen har lært og erfart: hans/hennes kunnskaper, konvensjoner, meninger, holdninger og verdier» - Fredrik Barth

Interkulturell kommunikasjon – kommunikasjon mellom mennesker av ulik kulturell bakgrunn

Tverrkulturell kommunikasjon – uttrykker en sammenligning av ulike måter å kommunisere på, på tvers av kulturer

Intrakulturell kommunikasjon – kommunikasjon innenfor en bestemt kultur

Stereotypier – kategorisering av mennesker eller grupper av mennesker som har enkelte fellestrekk.

Kategori – Et visst antall personer som har ett eller flere nærmere spesifiserte fellestrekk uten at de fungerer korporativt (kjønn, religion, etnisk identitet)

Etnosentrisme – man regner seg selv, sine verdier eller egen gruppes livsførsel som bedre enn andres, og bruker sine egne verdier som målestokk for andre, der «de andre» vil komme ut som underlegne.

Kulturrelativisme – Lære om at ulike samfunn har sin egen kulturelle logikk, og uten å kjenne den kulturelle logikken kan man ikke forstå samfunnet. En oppfatning om at enhver kultur må forstås ut fra sine egne forutsetninger.

Dobbeltkommunikasjon – når det ikke er samsvar mellom det man sier og det man gjør.

Symmetrisk relasjon – partene danner likeverdige relasjoner der makt, autoritet og kontroll er jevnt fordelt.

Asymmetrisk relasjon – den ene parten har mer makt, kontroll eller autoritet enn den andre

Attribusjon – den ene parten tilskriver den andre meninger, holdninger eller egenskaper – som vedkommende kanskje ikke har – og skape en forestilling om likhet eller ulikhet.

Kommunikasjon – kommer av det latinske ordet communis som betyr «felles,» og verbet communicare, som har to betydninger: 1) å formidle 2) å dele i fellesskap

Tegn – det som formidles i en kommunikasjonsprosess – ord, lyd, visuelle impulser, kroppsspråk, atferd, m.n. Et tegn er noe som står for noe annet enn seg selv, et uttrykk som representerer et innhold for noen.

Signal – et intendert tegn, sendt med hensikt

Melding – flere tegn sammensatt i en sekvens. En melding behøver ikke å ha en tilskrevet mening.

Budskap – tegn eller melding som er tilskrevet en mening

Avsender – den som sender en melding eller et tegn

Innkoding – avsenderens intenderte forsøk på å gi innholdet av sine meninger et uttrykk som gjør det mulig å sende en melding gjennom en kanal

Avkoding – mottakerens forsøk på å tilskrive mottatt tegn en mening ut fra egen eller en annens kulturelle kode

Mening – avsender eller mottakers fortolkning av tegnet, den mening som han/hun tilskriver tegnet. Meldinger kan sendes, men ikke meninger.

Koder – meningssystemer som tegnene er organisert inn i. Systemene inneholder regler for hva tegnene skal bety, hvilken mening som skal tilskrives tegnene, og hvordan de skal forstås i forhold til hverandre.

Mottaker – den som mottar en melding i en kommunikasjonsprosess.

Tilbakemelding – en umiddelbar respons fra mottakeren på den mottatte meldingen.

Kanal – det som formidler meldingen. Kanalen kan være organisk (sanseorganer), fysisk, direkte (ansikt til ansikt), eller inndirekte (bruk av mellomledd).

Støy – forstyrrende elementer i en kommunikasjonsprosess.

Kontekst – den sammenheng som et element er satt inn i. Konteksten kan være tekstsammenhengen, slik setningen er konteksten til et ord. Det kan også være sammenhengen et utsagn eller en atferd står i, altså en sosial kontekst.

Semiotikk – læren om tegn, og hvordan tegn gis mening.

Semantikken – betydning av ord og setninger i forhold til språksystemet (betydningen)

Pragmantikken – studerer meningsskaping – samspillet mellom ord og kontekst, studiet av språkets praktiske bruk (meningen)

Semiose – et tegn forklares ved å skape et nytt tegn. Dette tegnets mening vil igjen gi opphav til et nytt tegn, og så videre i det uendelige. Denne prosessen kalles uendelig semiose.

Ikon – et tegn der forholdet mellom uttrykk og innhold er basert på likhet. For eksempel er et fotografi en ikonisk fremstilling

Symbol – et vilkårlig tegn som ikke har noen sammenheng med det det skal representere. Vi er på forhånd enige om hva tegnene betyr, utifra et kulturellt perspektiv. Bokstaver er symbol, med bestemte regler for hvordan de skal tolkes.

Indeks – tegn som er basert på årsaksammenheng eller en funksjonell sammenheng mellom uttrykk og innhold. For eksempel kan røyk være en indeks for ild, eller fotspor i snøen kan være en indeks for å gå.

Denotasjon – den bokstavelige grunnbetydning eller overfladiske beskrivelse av et fenomen, tegn, handling, objekt, osv....

Konnotasjon – den dypere tolkingen av den denotative deskriptive forståelsen. Den konnotative tolking tilegner tegn, objekter og fenomener en mening.

Relasjonskommunikasjon – en kommunikasjon om partenes innbyrdes relasjoner

Metakommunikasjon – en tilleggskommunikasjon som indikerer hvordan kommunikasjonen skal oppfattes (kroppsspråk, tonefall)

Fonetikk – lydlære

Morfologi – ord- og bøyingslære

Kommunikasjonssystem – system for utveksling av meldinger (tegn, ord, signaler, handlinger). I systemet inngår språkets form, språkfunksjoner, kroppsspråk, kulturelle aspekter, og kommunikasjonsstrategier

Kommunikativ kompetanse – evne til å forstå og på en hensiktsmessig måte bruke kommunikasjonssystemer.

Språklig interferens – når morsmålets språkvaner overføres til et nytt språk

Prosodi – studie av ulike fenomener som tonehøyde, lydstyrke, lydlengde, rytme, stillhet og resonans

Kroppsspråk – omfatter blandt annet ansiktsuttrykk, gester, kroppsbevegelser, kroppspositur, kroppskontakt og hilseskikker

Proksemikk – studie om menneskets bruk av rom og avstand

Verdensbilde – mer eller mindre systematiserte trosforestillinger og verdier som en gruppe mennesker bruker for å vurdere og gi mening til sine omgivelser.

Verdier – grunnleggende prinsipper for menneskelige valg

Normer – uskrevne regler for hva som må gjøre, hva som er tillatt, og hva man ikke må gjøre.

Tabu – norm for noe som ikke er tillatt

Sosial status – gjenkjennelig, sosialt definert trekk ved en person, som gir vedkommende et sett av rettigheter og plikter.

Tilskrevet status – en status som er medfødt, og som man ikke kan endre (kjønn, alder, kaste)

Ervervet status – en status som man selv har gått inn for å få (mor, ektefelle, yrkesmenneske)

Sosial rolle – når man handler ut fra sin status. Det «dynamiske aspektet» ved statusen; den faktiske utførelsen av status.

Rollepar – sosiale roller som er avhengige av hverandre for å eksistere: mann og kvinne, elev og lærer, gammel og ung

Rollekonflikt – Dilemma der aktøren tvinges til å velge mellom to statuser som begge kan gjøres relevante i situasjonen

Sosialt felt – Analytisk avgrenset aktivitetssfære i et samfunn

Sosialt system – Sett av sosiale relasjoner av relativt lang varighet, som dekker de viktigste avspekter ved samfunnslivet

Sosial struktur – Det totale settet av institusjoner, normer og relasjoner som utgjør et samfunn, abstrahert fra de enkelte aktører

Nepotisme – favorisering av familiemedlemmer. Ofte relevant når det kommer til eiendom og verv.

Deltakende observasjon – Deltaking i samfunnets aktiviteter, og samtidig systematisk kartlegging av den sosiale prosess

Diakron studie – Studie som fører til historisk linje fra fortid til nåtid

Synkron studie – Studie som konsentreres om et bestemt tidspunkt, nåtidig eller fortidig – mangler historisk dimensjon

Diffusjonisme – Teori om geografisk spredning av bestemte kulturelle fenomener

Emisk – Den sosiale verden slik den oppleves av samfunnets medlemmer

Etisk – Antropologens opplevelse av et samfunn, analytiske begrepsapparat og komparative begreper

Empiri – «Erfaring» - de aspekter ved et samfunn som man får kunnskap om og kjennskap til gjennom et feltarbeid

Etnografi – Beskrivelse av aspekter ved et samfunn

Etnografisk presens – Den tidløse «nåtid» som antropologiske fremstillinger tradisjonelt har plassert seg i – tiden for feltarbeidet

Etnosentrisme – Bruken av sitt eget samfunn som målestokk for andre samfunn, den «de andre» fremsilles som underlegne

Evolusjonisme – Teori om at alle samfunn utvikler seg etter bestemte lover eller prinsipper; ofte mot et mål

Falsifikasjon – Gjendrivelse av en hypotese gjennom empirisk utforskning

Gemeinschaft – «Fellesskap» - Personlig lojalitet og bekjentskap – småskalasamfunn

Gesellschaft – «Samfunn» - Samfunn organisert på en abstrakt måte etter et skrevet lovverk, der samfunnsmedlemmene bare unntaksvis har personlige relasjoner – storskalasamfunn

Hypotese – Abstrakt påstand om et saksforhold, formulert på en slik måte at den kan etterprøves empirisk – gjennom feltarbeid.

Kulturrelativisme – Lære om at ulike samfunn har sin egen kulturelle logikk, og uten å kjenne den kulturelle logikken kan man ikke forstå samfunnet. Ethvert samfunn må forstås på egne premisser

Mekanisk solidaritet – Sosiale fellesskap som oppstår i samfunn med enkel teknologi, hvor nær sagt alle arbeider med det samme (Durkheim)

Organisk solidaritet – Sosiale fellesskap som oppstår i samfunn med komplisert teknologi, hvor arbeidsdelingen er betydelig. Solidaritet som skyldes gjensidighet og komplimentaritet – slle hsr sine oppgaver, og utfyller hverandre i så måte (Durkheim)

Strukturalisme – Generell teori om sinnets oppbygging og virkemåte (Claude Lèvi-Strauss)

Strukturfunksjonalisme – Teori om integrasjon og stabilitet i samfunnet der det legges vekt på den indre sammenhengen mellom ulike sosiale instutisjoner som alle hevdes å ha en sosial funksjon – vedvarende eksistens bidrar til samfunnets selvoppholdelse

Universalisme – Teori om generelle fellestrekk ved samfunn og/eller mennesker

Vertikal differensiering – Forskjeller mellom mennesker i et samfunn basert på makt eller rang

Horisontal differensiering – Forskjeller mellom mennesker i et samfunn basert på arbeidsfordeling

Biologisk kjønn – Fysiske forkjeller mellom menn og kvinner

Sosialt kjønn – Menn og kvinner defineres i forhold til hverandre, og plikter og retter i samfunnet bestemmes av kjønn

Sosialantropologi – Sammenlignende studie av sosiale prosesser, deres meningsinnhold og implikasjoner.

Aktør – Handlende enhet – individ eller korporasjon.
I sosialantropologiske rapporter er mennesker i et samfunn ofte omtalt som «aktører»

Korporasjon – Et visst antall personer som fungerer som en aktør i ett eller flere henseender – særlig brukt i politiske handlinger

Skala – Det totale antall aktører eller statuser som er nødvendig for at et system skal opprettholdes

Samfunnsklasse – Karl Marx: Definerte klasser i samfunnet mht eiendom.
Kastesystem – Rangering av mennesker etter medfødt status, med bestemte regler for hva et kastemedlem kan, og ikke kan, gjøre

Resiprositet – Prinsipp for utveksling av goder – gi og motta gaver, kjøp og salg, samt tyveri

Substantivistisme – økonomisk antropologi

Substantivistisk definisjon på økonomi – Produksjon – distribusjon – konsum

Basis – Produksjonsforhold og produktivkrefter (Iflg. Marx: avgjørende for overbyggingen)

Overbygg – Samfunnets øvrige instutisjoner

Religion – system av trosforestillinger og verdier som gir retning og innhold til individenes tenkning, vurderingsmåte og handlingsmåte.

« Religion er et system av symboler som virker slik at det etablerer sterke, gjennomgripende og varige stemninger og motivasjoner hos mennesker, ved å formulere begreper som har med eksistensens betingelser å gjøre, og omgir disse begrepene med et slikt skinn av virkelighet at stemningene og motivasjonene synes overmåte realistiske» - Clifford Geertz

Skriftlig religion – Knyttet til hellige skrifter, og tar som regel utgangspunkt i en gud. Skriftlige religioner har ofte mange dogmer

Muntlig religion – Som regel nedfelt i samfunnets sosiale praksis. Slike religioner er ofte fleksible, og har få dogmer

Dogme – et begrep brukt om en tro eller doktriner som i mange typer trossystemer og organisasjoner blir ansett som autoritativ, eller som absolutt sannhet.

Patrikularistiske religioner – Avgrenset til ett folk eller en enkelt gruppe, f.eks jødedommen, samt de fleste muntlige religioner

Universalistiske religioner – Utgir seg for å være gjeldende for alle folk, f.eks islam og kristendommen. Ofte misjonerende

Periferien – Utkantbebyggelse – landsbygd i utkanten av «det moderne»
- de fleste land og regioner i periferien produserer råvarer for verdensmarkedet. De rike landenes etterspørsel fastsetter prisene på råvarene

Proletarisering – Når en gruppe som tidligere har vært mer eller mindre økonomisk selvbærende blir avhengige av lønnsarbeid for å overleve