"Motivasjon og engasjement er avgjørende for både evnen og viljen til å lese," hevdar forskaren Astrid Roe (2008:38). Denne påstanden vart grunnsteinen for oppgåva mi, i det at den framstiller motivasjon som ein avgjerande faktor for leseopplæring og leseforståing. Difor skal eg i denne oppgåva ta føre meg følgande problemstilling:
Korleis kan læraren bidra til å skape leselyst og motivere elevar på 5. årssteg til å lese meir?
Spelar læraren ei aktiv rolle i det å motivere elevane til å lese? Korleis blir forholda på skulen lagt til rette for å byggje opp om auka leselyst hjå elevane?
Eg har basert mine undersøkjingar på observasjon og intervju i ei 5. klasse i Os kommune.
I fagboka «Pedagogisk psykologi» har Anita Woolfolk definert motivasjon som ein indre tilstand som medfører, styrer og opprettheld ein åtferd (2007:274).
Det ligg mange aspekt til grunn som kan påverke motivasjon og leselyst hjå elevane. Desse kan til dømes vere lese- og skrivevanskar og synshemmingar. Eg skal ikkje i særskilt stor grad behandle desse emna, fordi dei i seg sjølve er store forskingsfelt. Eg vil likevel sjå litt på korleis elevar med lesevanskar i klassen stiller seg til eigen lesemotivasjon, fordi det kan vere relevant med omsyn til korleis læraren må gå fram for å motivere desse elevane.
Anita Woolfolk deler motivasjon inn i to undergrupper: indre motivasjon og ytre motivasjon (2007:275). Den indre motivasjonen går på interne, personlege faktorar som kan medøfre ein aktivitet. I forbinding med lesemotivasjon kan læraren her spele på elevane sine indre behov og interessar for å få dei til å lese. Den ytre motivasjonen spelar på eksterne faktorar, som til dømes sosialt press, lønn og straff.
Lesing og leseforståing har ei sentral rolle i Kunnskapsløftet (K-06) for 5. - 7. årssteg. Her står det mellom anna at elevane skal "lese et mangfold av tekster i ulike sjangrer og av ulik kompleksitet på bokmål og nynorsk: norske og oversatte, skjønnlitterære tekster og sakprosatekster." I dette målet kan det vere avgjerande at læraren greier å gjere opplæringa så relevant og målretta for elevane som mogleg. Læraren bør gi elevane meistringsmål, og oppgåver som er relevante med omsyn til skulearbeid og interessar (Guthrie 2007:134). Med omsyn til motivasjon rundt faglitteratur, er det viktig at elevane har tilgang til variert fagstoff som tilnærmar seg emnet på ulike måtar. Då har elevane ein moglegheit til å foreta val i læringsprosessen og aktivt påverke fagstoffet. (Guthrie 2007:134, Roe 2008:137-138).
John Guthrie tek i boka "Engaging adolescents in reading" (2007) for seg fem punkt som er relevante for ein pedagog med omsyn til det å motivere elevar til å lese:
For det første bør læraren gje elevane meistringsmål. Guthrie hevdar at det fins ein klar samanheng mellom meistringskjensle og motivasjon, og at elevane difor bør ha konkrete mål å arbeide mot som ligg innanfor ramene av det dei kan meistre.
Heretter skriv han at det kan vere viktig å opne for at elevane sjølve får velge kva dei skal lese; både skjønnlitterært og kva fagtekstar angår. Her bør læraren legge forholda til rette for at elevane har eit rikt mangfald av kjelder til kunnskap, og at dei sjølve kan velge korleis dei vil tilærme seg stoffet. Dette skal bidra til at elevane får eit auka eigarforhold til teksten dei les, og dermed auke motivasjonen for læring.
Guthrie skriv og at læraren bør legge opp til sosial interaksjon ved at elevane får dele teksten med andre, og slik skape rom for felles resonnering og refleksjon kring tekstane. Dette skal bidra til å støtte opp om elevane sin sosiale motivasjon, samt skape ei auka forståing for meiningsinnhaldet i tekstane ein les.
Læraren bør bidra til å skape meistringsforventing gjennom å rettleie elevane til å finne tekstar som er tilpassa nivå, og på denne måten auke trua på ein kan lukkast med lesinga. Dette skal, i følge Guthrie, fungere spesielt godt på elevar som slit med lesepersepsjon, men og byggje opp kring sterke elevar. Læraren må og syte for at elevane har den grunnleggjande kompetansen som krevjast for å forstå teksten dei les på eit kognitivt plan.
Det kan i tillegg vere relevant å legge opp undervisinga kring tekster som bygg opp om elevane sine interessar, samt hjelpe elevane med å finne fram til tekstar som vekker engasjement.
Roe påpeikar at den mest konstruktive måten å bruke desse måla på, kan vere å velje det området som anten er mest problematisk, eller mest overkommeleg, basert på den aktuelle eleven sine føresetnadar og behov (Roe 2008:136).
For å finne ut meir om lesemotivasjon i den aktuelle skuleklassen, har eg samla empirisk data gjennom kvalitative og kvantitative metodar, ved hjelp av intervju, spørreundersøkjingar og deltakande observasjon. Gjennom kvantitative metodar har eg funne opplysningar som går på å finne det gjennomsnittlege, med målsetjing å formidle forklaringar. Kvalitative metodar har gitt meg moglegheit til å gå meir i djupna av temafeltet, med mål å formidle ei forståing. Ved å bruke eit vidt spekter av forskingsmetodar har eg oppnådd eit variert spekter av opplysingar som kan bidra til å kaste lys over problemstillinga mi (Dalland 2004:74).
Gjennom undersøkjingar kring rangering av leseforståing går det fram at samtlege 19 elevar rangerar seg sjølve som gjennomsnittlege lesarar, også dei elevane som etter standarden har ei god måloppnåing kring lesedugleik.
Eg gjennomførte og ei anonym1 undersøkjing kring lesemotivasjon, der alle 19 elevane kryssa av for at dei likte å lese, også dei elevane som og kryssa av for at dei syns lesing er vanskeleg. Dette forklarar klassestyraren ved at klassen gjennom ulike leseprosjekt har satt stor fokus på lesing som ei felles oppleving. Han fortel og at elevane har bibliotektime ein gong i veka, der dei sjølve får velje kva dei vil lese. Dersom skulebiblioteket ikkje har bøker som kan motivere enkeltelevar til å lese, har læraren i enkelte tilfelle sjølv gått til innkjøp av bøker som høvar interessane til desse elevane.
Kvar dag har klassen gjennomgang av leseleksa, der elevane les høgt for resten av klassen, anten åleine eller i små grupper. Eg oppdaga at alle elevane ønskte å lese høgt, og at samtlige elevar hadde eit høgt meistringnivå kring lesing. Her har læraren spela på den ytre sosiale motivasjonen kring lesing, og på denne måten oppnådd at elevane syns det er kjekt å lese for resten av klassen. Han har i tillegg, gjennom å sette fokus på dagleg lesing, heva meistringsnivået kring lesedugleik, og slik oppnådd ein indre motivasjon om vidare utvikling. Dette kunne elevane bekrefte i den anonyme spørjeundersøkjinga, der samtlige elevar kryssa av for at dei les for å verte flinkare til å lese.
Tre gongar i året gjennomfører læraren ein lesetest, der elevane les ein tekst, og deretter svarer på spørsmål frå teksten. På denne måten får læraren ei klar framtilling av kor fort elevane les, samanlikna med kor mykje dei faktisk får med seg av det ei les. Her kan ein sjå ei klar utvikling av elevane sin lesedugleik. Elevane blir informert om eiga utvikling, og får dermed ein auka motivasjon til å gjere det enda betre på neste test, samt ei auka tru på eigen dugleik.
Læraren i denne klassen har generelt eit sterkt fokus på lesing, og arbeider mykje med at elevane skal syns at lesing er kjekt. Gjennom regelmessig leksegjennomgang og konkrete tilbakemeldingar kring den enkelte eleven si utvikling, oppnår han i stor grad å vekkje ei interesse. I tillegg ivaretek han elevane sine individuelle behov gjennom å aktivt oppsøkje litteratur som kan spele på enkelteleven sine personlege interessar.
Elevane nevnte i spørjeundersøkjinga fleire ting som kan spele inn på deira motivasjon for å lese. Ein elev skreiv at boka ikkje må vere for lang, og at ho må vere lettlesen. Her ser vi noko av det John Guthrie nevnte i sin motivasjonsplan, kring det at elevane skal oppnå ei kjensle av meistring, og at meistringskjensla dermed skal leie til ei auka leseglede. Dette støttar læraren opp om, og fortel at både han og bibliotekslæraren hjelp elevane til å finne fram til bøker som passar deira nivå. Elevane har dermed ei større moglegheit for å lukkast med lesinga.
Likevel er det i utgangspunktet viktig at elevane har dei grunnleggjande lesekunnskapane som leseprosessen krevjer. Dei aller fleste elevane i klassen har gode evner innan avkoding av tekst, med unntak av to elevar med lese- og skrivevanskar. Desse elevane får individuell leseopplæring utanfor klasserommet, og begge elevane synte på lesetestane ei svært god utvikling i sin lesedugleik. Berre i år har den eine eleven gått frå 117 ord i minuttet i haust, til 126 ord i minuttet no i vår. Den andre eleven har gått frå 96 ord til 123 ord over den same tidsperioda. Det øvrige snittet i klassen ligg på 160 ord i minuttet, så dei to elevane syner ein stor framgang.
Fleire elevar meinte at boka måtte handle om noko dei interesserte seg for. Her kan læraren vere behjelpeleg i det å hjelpe eleven til å finne fram til bøker som kan «treffe» han eller ho. Her syner læraren til eit tilfelle då ein elev nekta å lese, fordi han aldri fann bøker som fengja. Læraren spurte eleven litt om kva interessar han hadde, og eleven sa at han var svært interessert i Michael Jackson. Dermed gjekk læraren til bokhandelen og kjøpte ei bok om livet til Michael Jackson, og eleven las denne, og seinare mange fleire bøker i ulike sjangrar. Dette eksempelet kan syne kor viktig læraren si rolle kan vere i det å skulle motivere elevane til lesing, sjølv når lesedugleiken er på plass.
Nokon gongar les læraren høgt frå ulike romanar for klassen, til dømes i matfriminutta. Dette kan vere med på å inspirere lesedyktige elevar til å lese meir, medan elevar som slit med å avkode teksten likevel kan få eit innsyn i den skjønnlitterære verda. Kanskje kan det og vere medverkande til å gi dei svakare elevane ein motivasjon for å auke lesedugleikane sine?
Det er mange faktorar som kan spele inn på elevane sin lesemotivasjon. Lese- og skrivevanskar, uinspirerande lesestoff og eit syn på lesing som ei plikt er berre nokre av desse, og det er viktig at ein god norsklærar er merksam på desse for å kunne ta tak i det, for slik å auke motivasjonen til elevane.
Gjennom intervju og deltakande observasjon har eg blitt gjort medviten på dei ulike metodane som ein lærar nyttar for å motivere elevane til å lese meir. Det kan sjå ut til at det aller viktigaste er å kjenne elevane. Ein må vite kva styrker og svakheiter dei enkelte elevane har for å kunne hjelpe dei til å leite fram til bøker som byggjer meistringsforventing og femner om dei ulike interessane som elevane har. Ein må og ha ein aktiv dialog med elevane, for å kunne finne ut kva elevane faktisk ynskjer, kan og treng å lære.
onsdag 14. april 2010
onsdag 20. januar 2010
Pedagogisk psykologi - KAPITTEL 8: "Motivasjon, læreing og undervising"
Kva er motivasjon?
- Indre og ytre motivasjon
- Fire teoriar rundt motivasjon:
¤ behavioristisk
¤ humanistisk
¤ sosiokulturell
¤ kognitiv
- Personlege faktorar som inngår i motivasjon:
¤ Målorientering
¤ mestringsforventing
¤ interessar
¤ kjenslar
- Korleis kan eleven sjølv påverke sin eigen motivasjon til å lære?
- korleis påverkar skulen motivasjonen?
¤ Skulearbeidet i klassen
¤ oppfattingar rundt skulearbeidet sin verdi
¤ omgjevnadar/ramer for skulearbeidet
Motivasjon: (def.) Ein indre tilstand som styrer, forårsakar og opprettheld åtferd
Fem grunnleggjande spørsmål rundt motivasjon:
1) Kva slags val gjer menneske når det gjeld åtferd?
2) Kor lang tid tek det å koma i gang?
3) Kor engasjerte er elevane i aktiviteten?
4) Kva får ein person til å halde fram eller til å gi opp?
5) Kva slags tankar og kjensler har elevane under skulearbeidet?
TO SYN PÅ MOTIVASJON:
1 - motivasjon på basis av individuelle kjenneteikn og personlege trekk
I dette synet framstillast motivasjon som eit statisk trekk ved enkelte menneske sin personlegdom. Synet er at somme menneske har ei medfødd evne til motivasjon som andre ikkje har. Denne teorien baserar seg i stor grad på det individuelle menneske sine behov og interessar
2 - motivasjon som tilstand
Denne teorien baserast på at motivasjon er ein tilstand som oppstår i ein gitt motivasjon.
Indre motivasjon:
- Aktiviteten fungerar som ei belønning i seg sjølv
- Basert på ein naturleg tendens til å oppsøkje og overvinne utfordringar i ei etterstrebing av personlege interessar og utvikling av dugleik
- Byggjer på personlege faktorar, som behov, interesse og nysgjerrigheit
Ytre motivasjon:
- Motivasjonen skapast av ytre faktorar, som belønning og straff
- Motivasjonen ligg ikkje for aktiviteten i seg sjølv, men snarare i gevinsten som aktiviteten kan gi.
Årsakslokalisering:
- Årsaken til åtferden må lokaliserast for at ein skal kunne plassere han innanfor ramer for indre eller ytre motivasjon. Dersom årsaken ikkje lokaliserast, kan det vere vanskeleg å plassere han internt eller ekstrent.
Eit anna, litt meir nyansert, perspektiv, baserar seg på at motivasjon kan plasserast langs ei line, eller ein skala. På den eine sida av skalaen er motivasjonen fullstendig intern, medan den andre sida heilt ekstern. Midt på skalaen vil det vere eit blandingsforhold, der motivasjonen er dels intern, og dels ekstern.
.......................................Indre.............................................
Indre motivasjon I----------|----------I Ytre motivasjon
.......................................Ytre...............................................
Til dømes kan denne skalaen brukast dersom ein skal årsakslokalisere kvifor ein elev er flink på skulen. Den indre motivasjonen kan vere at han likar faget, medan den ytre motivasjonen er å få gode karakterar. Dersom begge desse to er like store faktorar, vil han kunne plassere seg midt på skalaen, fordi den indre og ytre motivasjonen er like stor.
Dette perspektivet på motivasjon har vore oppe til diskusjon mellom psykologar. Somme meinar at ein ikkje skal blande indre motivasjon og ytre motivasjon, fordi dei er to ulike faktorar som skal behandlast separat.
Læraren si oppgåve for motivasjon:
- Oppmuntre og gi næring til indre motivasjon
- Syte for at den ytre motivasjonen støttar læring
- ULIKE TILNÆRMINGAR TIL MOTIVASJON -
BEHAVIORISTISK TILNÆRMING TIL MOTIVASJON
- Konsekvent forsterking av visse typar åtferd, som medverkar til utvikling av bestemte handlingar og vanar.
- Insentiv: objekt eller hending som oppmuntar til - eller motverkar - åtferd.
¤ Skryt eller kjeft
¤ Gode eller dårlege karakterar
¤ Belønning i form av pengar, gaver eller liknande
- Til dømes, dersom du er flink til noko, og stadig får positiv respons på det, vil det motivere til ei vidare utvikling av denne evnen.
HUMANISTISK TILNÆRMING TIL MOTIVASJON
- Vekt på indre kjelder til motivasjon
- Tilnærming til motivasjon som etterstreber personleg vekst, og som legg vekt på personleg fridom, valfridom og sjølvbestemming.
- Behovshierarki (Maslow): Sju nivå av menneskelege behov, frå grunnleggjande fysiologiske behov til behovet for sjølvrealisering
KOGNITIV TILNÆRMIING TIL MOTIVASJON
- Utvikla som ein reaksjon på det behavioristiske synet
- Baserar seg på at åtferd styrast av eigne tankar, og ikkje berre av belønning og straff.
- Ein av dei sentrale antakingane er at menneske sin måte å reagere på eksterne hendingar eller fysiske behov, i stor grad baserast på den enkelte sin tolking av hendinga.
Attribusjonsteori: Menneske prøver å skape meining i eigen og andre sin åtferd ved å leite etter forklaring og årsak. Dette kan tilskrivast eigne evner, innsats, humør, dugleik, flaks, interesse reglar, osb. Attribusjonsteorien beskriv korleis individet sine forklaringar, rettferdgjeringar og orsakingar verkar inn på motivasjonen.
Årsak til nederlag kan tilskrivast på to ulike måtar, ut ifrå korleis individet tolkar sitt eige nederlag.
Den første måten vil føre til nedsett motivasjon og dårlegare prestasjon i neste runde, medan den andre måten vil lede til auka motivasjon og auka prestasjon.
Nederlag > Mangel på evner > Ukontrollerbart > Ikkje ansvarleg > Skam > Tilbaketrekking > Prestasjonane blir dårlegare
I dette synet tek individet ingen ansvar for nederlaget, og hevdar at det var eksterne faktorar som var årsaken til nederlaget. Då vil ein ikkje sjå korleis ein kan betre seg, og prestasjonen vil verte dårlegare.
Nederlag > Mangel på innsats > Kontrollerbart > Ansvarleg > Skuld > Innsats > Prestasjonane blir betre
I dette synet tek individet ansvar for eigen innsats - eller mangel på sådan - og innser kva ein kan gjere for å auke prestasjonen i neste omgong.
SOSIOKULTURELL TILNÆRMING TIL MOTIVASJON
- Dette synet legg vekt på vår eiga deltaking i ulike fellesskap.
- Indre og ytre motivasjon
- Fire teoriar rundt motivasjon:
¤ behavioristisk
¤ humanistisk
¤ sosiokulturell
¤ kognitiv
- Personlege faktorar som inngår i motivasjon:
¤ Målorientering
¤ mestringsforventing
¤ interessar
¤ kjenslar
- Korleis kan eleven sjølv påverke sin eigen motivasjon til å lære?
- korleis påverkar skulen motivasjonen?
¤ Skulearbeidet i klassen
¤ oppfattingar rundt skulearbeidet sin verdi
¤ omgjevnadar/ramer for skulearbeidet
Motivasjon: (def.) Ein indre tilstand som styrer, forårsakar og opprettheld åtferd
Fem grunnleggjande spørsmål rundt motivasjon:
1) Kva slags val gjer menneske når det gjeld åtferd?
2) Kor lang tid tek det å koma i gang?
3) Kor engasjerte er elevane i aktiviteten?
4) Kva får ein person til å halde fram eller til å gi opp?
5) Kva slags tankar og kjensler har elevane under skulearbeidet?
TO SYN PÅ MOTIVASJON:
1 - motivasjon på basis av individuelle kjenneteikn og personlege trekk
I dette synet framstillast motivasjon som eit statisk trekk ved enkelte menneske sin personlegdom. Synet er at somme menneske har ei medfødd evne til motivasjon som andre ikkje har. Denne teorien baserar seg i stor grad på det individuelle menneske sine behov og interessar
2 - motivasjon som tilstand
Denne teorien baserast på at motivasjon er ein tilstand som oppstår i ein gitt motivasjon.
Indre motivasjon:
- Aktiviteten fungerar som ei belønning i seg sjølv
- Basert på ein naturleg tendens til å oppsøkje og overvinne utfordringar i ei etterstrebing av personlege interessar og utvikling av dugleik
- Byggjer på personlege faktorar, som behov, interesse og nysgjerrigheit
Ytre motivasjon:
- Motivasjonen skapast av ytre faktorar, som belønning og straff
- Motivasjonen ligg ikkje for aktiviteten i seg sjølv, men snarare i gevinsten som aktiviteten kan gi.
Årsakslokalisering:
- Årsaken til åtferden må lokaliserast for at ein skal kunne plassere han innanfor ramer for indre eller ytre motivasjon. Dersom årsaken ikkje lokaliserast, kan det vere vanskeleg å plassere han internt eller ekstrent.
Eit anna, litt meir nyansert, perspektiv, baserar seg på at motivasjon kan plasserast langs ei line, eller ein skala. På den eine sida av skalaen er motivasjonen fullstendig intern, medan den andre sida heilt ekstern. Midt på skalaen vil det vere eit blandingsforhold, der motivasjonen er dels intern, og dels ekstern.
.......................................Indre.............................................
Indre motivasjon I----------|----------I Ytre motivasjon
.......................................Ytre...............................................
Til dømes kan denne skalaen brukast dersom ein skal årsakslokalisere kvifor ein elev er flink på skulen. Den indre motivasjonen kan vere at han likar faget, medan den ytre motivasjonen er å få gode karakterar. Dersom begge desse to er like store faktorar, vil han kunne plassere seg midt på skalaen, fordi den indre og ytre motivasjonen er like stor.
Dette perspektivet på motivasjon har vore oppe til diskusjon mellom psykologar. Somme meinar at ein ikkje skal blande indre motivasjon og ytre motivasjon, fordi dei er to ulike faktorar som skal behandlast separat.
Læraren si oppgåve for motivasjon:
- Oppmuntre og gi næring til indre motivasjon
- Syte for at den ytre motivasjonen støttar læring
- ULIKE TILNÆRMINGAR TIL MOTIVASJON -
BEHAVIORISTISK TILNÆRMING TIL MOTIVASJON
- Konsekvent forsterking av visse typar åtferd, som medverkar til utvikling av bestemte handlingar og vanar.
- Insentiv: objekt eller hending som oppmuntar til - eller motverkar - åtferd.
¤ Skryt eller kjeft
¤ Gode eller dårlege karakterar
¤ Belønning i form av pengar, gaver eller liknande
- Til dømes, dersom du er flink til noko, og stadig får positiv respons på det, vil det motivere til ei vidare utvikling av denne evnen.
HUMANISTISK TILNÆRMING TIL MOTIVASJON
- Vekt på indre kjelder til motivasjon
- Tilnærming til motivasjon som etterstreber personleg vekst, og som legg vekt på personleg fridom, valfridom og sjølvbestemming.
- Behovshierarki (Maslow): Sju nivå av menneskelege behov, frå grunnleggjande fysiologiske behov til behovet for sjølvrealisering
KOGNITIV TILNÆRMIING TIL MOTIVASJON
- Utvikla som ein reaksjon på det behavioristiske synet
- Baserar seg på at åtferd styrast av eigne tankar, og ikkje berre av belønning og straff.
- Ein av dei sentrale antakingane er at menneske sin måte å reagere på eksterne hendingar eller fysiske behov, i stor grad baserast på den enkelte sin tolking av hendinga.
Attribusjonsteori: Menneske prøver å skape meining i eigen og andre sin åtferd ved å leite etter forklaring og årsak. Dette kan tilskrivast eigne evner, innsats, humør, dugleik, flaks, interesse reglar, osb. Attribusjonsteorien beskriv korleis individet sine forklaringar, rettferdgjeringar og orsakingar verkar inn på motivasjonen.
Årsak til nederlag kan tilskrivast på to ulike måtar, ut ifrå korleis individet tolkar sitt eige nederlag.
Den første måten vil føre til nedsett motivasjon og dårlegare prestasjon i neste runde, medan den andre måten vil lede til auka motivasjon og auka prestasjon.
Nederlag > Mangel på evner > Ukontrollerbart > Ikkje ansvarleg > Skam > Tilbaketrekking > Prestasjonane blir dårlegare
I dette synet tek individet ingen ansvar for nederlaget, og hevdar at det var eksterne faktorar som var årsaken til nederlaget. Då vil ein ikkje sjå korleis ein kan betre seg, og prestasjonen vil verte dårlegare.
Nederlag > Mangel på innsats > Kontrollerbart > Ansvarleg > Skuld > Innsats > Prestasjonane blir betre
I dette synet tek individet ansvar for eigen innsats - eller mangel på sådan - og innser kva ein kan gjere for å auke prestasjonen i neste omgong.
SOSIOKULTURELL TILNÆRMING TIL MOTIVASJON
- Dette synet legg vekt på vår eiga deltaking i ulike fellesskap.
lørdag 4. juli 2009
Ferdig oppgave om konfusianistisk familiehierarki i Kina
3966 ord. Jeg fikk B på denne oppgaven.
Kommentarer mottas med takk.
______________________________
Interkulturell forståelse
med vekt på Øst-Asia
med vekt på Øst-Asia
Konfusianistisk hierarki
i kinesisk familieliv
Therese Dahl
Norsk Lærerakademi
2009
i kinesisk familieliv
Therese Dahl
Norsk Lærerakademi
2009
INNHOLDSFORTEGNELSE
1.0Innledning....................................................................................................................
1.1Presisering og avgrensning........................................................................................
1.2Bakgrunnsinformasjon................................................................................................
1.3Metode og kildevalg....................................................................................................
1.3.1 Utfordringer ved metodevalget............................................................................
2.0Teori.............................................................................................................................
2.1Konfusianismen...........................................................................................................
2.2Tradisjonelle familieforhold.......................................................................................
2.3Kjønnsroller.................................................................................................................
3.0Analyse og empirisk data..........................................................................................
3.1Dagens kinesiske familie............................................................................................
3.2Kjønnsroller og kvinnesyn.........................................................................................
4.0 Konklusjon..................................................................................................................
Litteraturliste...................................................................................................................
Om forholdet mellom Kina og Japan.............................................................................
______________________
1.0 Innledning
Den kinesiske kulturen sies å være en kollektivistisk kultur, så gruppetilhørighet er dermed en sentral del av den kinesiske identiteten. Slike grupper kan være familien, skoleklassen, på arbeidsplassen, i vennegjengen, og så videre, og innad i enhver gruppe ligger det et hierarkisk mønster som alle gruppemedlemmene må følge. På arbeidsplassen er det strenge regler for hvordan man skal forholde seg til kollegaer som er høyere i rang enn en selv, så de som har høy utdanning, har en høy stilling i systemet eller er eldst vil yte stor respekt fra sine yngre, “mindreverdige” kollegaer.
Et slikt hierarki kan sees som en konsekvens av den konfusianistiske lære, en filosofisk retning som har hatt en stor innvirkning på den kinesiske tankegangen.
«Et grunnprinsipp i konfutsianismen er at enhver skal respektere og kjenne sin plass i de fem viktigste sosiale relasjonene mellom mennesker: mellom hersker og undersått, far og sønn, eldre og yngre bror, mann og hustru og mellom venn og venn.» (Hansen & Thøgersen 2008:40)
Familien er kanskje en av de mest sentrale gruppene, med effekt på hvordan man videre vil få gruppetilhørighet. I den tradisjonelle kinesiske familien har den eldste mannen i familien mye å si for hvordan resten av familien velger ektefeller, utdanning og jobb.
Problemstillingen min baserer seg på denne hypotesen: Kinesere er, i konfusianistisk tradisjon tro, preget av en hierarkisk tankegang der rang i samfunnet bestemmer hvordan man forholder seg til hverdagen.
Derfor ble problemstillingen følgende:
“I hvilken grad preger den konfusianistiske hierarkiske tankegangen familielivet i Kina?”
Jeg ønsket å finne ut om det konfusianistiske Kina var noe man bare leser om i historiebøkene, eller om hierarki er like viktig for den gjennomsnittlige kineser i dag som det var tidligere.
For å bekrefte eller avkrefte hypotesen har jeg snakket med syv kinesere i alderen 20 til 60 år, samt basert meg på teori om konfusianisme, og på teori om dagens Kina.
Jeg ønsket å studere nettopp dette forholdet fordi jeg – på bakgrunn av teori og erfaring – har en oppfatning av at familiehierarkiet i Kina danner essensen av det kinesiske samfunnet, og at jeg, gjennom å forstå den kinesiske familien, vil oppnå et dypere forståelse av den øvrige kinesiske samfunnet.
1.1 Presisering og avgrensing
Spesielt ønsker jeg å fokusere på hvorvidt kvinnens rolle innad i familien har endret seg de siste årene. Jeg vil også se på forskjellen mellom familieforholdene i det urbane Kina og på landsbygda.
1.3 Bakgrunnsinformasjon
Empirien i denne rapporten baserer seg på et fire uker langt feltarbeid i Kina, og på intervju med mennesker mellom 20 og 60 år. Intervjuene har blitt gjort både i de kinesiske storbyene og under mer rurale forhold på den kinesiske landsbygda; dette for å få en mulighet til å se likheter og forskjeller mellom forholdene på landsbygda og i byene.
Hypotesen min baserer seg på at den konfusianistiske lære har en stor innvirkning på det kinesiske familielivet, og gjennom intervju og teori ønsker jeg å bekrefte eller avkrefte denne hypotesen.
Konfusianismen er en filosofisk retning i Kina som ble innført som statsfilosofi under Hàn-dynastiet1. Dette ble snart en sentral del av den kinesiske identiteten, og fikk en innvirkning på de aller fleste aspekter ved det sosiale liv og det kinesiske verdensbildet. Sentralt i den konfusiansitiske tenkingen er det hierarkiske prinsippet som sentreres rundt de fem sosiale forholdene i et menneskes liv: folket er understilt herskeren, faren er over sin sønn, eldre søsken skal yte respekt fra yngre søsken, en kone skal respektere sin mann og venn skal respektere venn. (Miller 2006:212)
1.4 Metoder og kildevalg
For å hente inn mest mulig relevante data for problemstillingen blir metode brukt som et verktøy. På spørsmål om hva metode er, sier Vilhelm Aubert; (Dalland 2007:81) ”En metode er en fremgangsmåte, et middel til å løse problemer og komme frem til ny kunnskap. Et hvilket som helst middel som tjener dette formålet, hører med i arsenalet av metoder.”
Av metoder kan man velge mellom kvalitative og kvantitative metoder. Jeg har valgt å bruke kvalitative metoder i min oppgave siden disse metodene tillater meg å komme mer i dybden og få en forståelse av hvordan det kinesiske familielivet henger sammen med den konfusianistiske lære, sett gjennom kinesiske øyne. Jeg får også en mulighet til å se hva som er avvikende ved enkelte familiesituasjoner, i forhold til teori, og i forhold til andre informanter som jeg har snakket med. Jeg brukte i stor grad halv-strukturerte intervju, slik at samtalen hadde et mål men at informanten selv hadde mulighet for utdyping om han/hun følte det var nødvendig. Jeg brukte i mindre grad deltakende observasjon, ettersom jeg da ville ha besøkt kineserene i sine hjem og observert familielivet. Kvalitativt intervju som metode har som hensikt å få tak i informantens egen beskrivelse av den livssituasjon han eller hun befinner seg i, (Dalland 2007:130) og det var nettopp det som var mitt mål.
1.4.1 Utfordringer ved metodevalget
Min hovedkilde til informasjon er informanenes egne beretninger, jeg har ikke hatt mulighet til å bekrefte deres utsagn basert på førstehåndsinformasjon (deltakende observasjon).
En annen sentral utfordring var det kinesiske prinsippet om å “redde ansikt.” Jeg fikk ofte en følelse av at det ikke var samsvar mellom det informantene tenkte og det de sa. Særlig når jeg snakket med informanter som jeg ikke kjente, merket jeg at de fremhevet det som var “typisk vestlig” i sin kultur, og snakket nedsettende om de som fremdeles fulgte det som var “typisk kinesisk.” Derfor var det svært vanskelig å vite om informantene snakket sant eller om de rett og slett sa det de trodde jeg ønsket å høre.
Den aller største utfordringen var kanskje språkbarrieren. Vi var 23 kulturstudenter som alle skulle intervjue kinesere, og da var det gjerne problemer med hensyn til tolk. De aller fleste jeg var i kontakt med snakket dårlig engelsk, og det var lett at misforståelser forekom.
2.0 Teori
2.1 Konfusianismen
Konfusianismen ble, som ovenfornevnt, stiftet av den kinesiske filosofen Konfucius, og ble innført som offisiell statsfilosofi i Kina under Hàn-dynastiet. Etter Hàn-dynastiets fall fortsatte konfusianismen å eksistere som en konservativ moral og sosial tradisjon, men filosofene var mer interessert i å studere buddhismen enn konfusianismen. Rundt 1100 e.Kr formet kinesiske tenkere en ny form for konfusianisme, med ideer lånt fra buddhisme og taoisme, som skulle gi en teoretisk basis for alt liv, og denne nye formen for konfusianisme ble fort en integrert del av den kinsesiske samfunnsstrukturen. (Overmyer 1984:8)
Konfusianismen bygger på regler for samhandling i et sosialt samfunn, hvor kjønn, alder og status i samfunnet gir uttelling i hvordan man skal behandles, og for hvordan man skal oppføre seg i samhandling med andre. De eldre skal passe på og veilede de yngre, og de yngre skal adlyde og respektere de eldre. Kvinnen skal som ung adlyde sin far, senere adlyde sin ektemann, og i alderdommen – når mannen har gått bort – adlyde sin sønn. (Miller 2006:212) I konfusianistisk tro er menn mer verdt enn kvinner, og særlig tidligere ville de aller fleste heller ha guttebarn enn jentebarn. I dag er denne holdningen litt annerledes, i allefall i byene. I det urbane Kina spiller det som oftes ikke noen særlig rolle om man føder en gutt eller en jente, i følge mine informanter. Grunnen til dette er at guttebarn tidligere representerte en fremtidig økonomisk sikkerhet for familien, men i dagens Kina oppdras døtrene på samme måten som sønner. I motsetning til tidligere kan kvinner få seg jobb og tjene godt til å forsørge familien på lik linje med en mann. Likevel ser man fremdeles en viss idealisering av guttebarn, men da særlig på landsbygda. På tross av ettbarnspolitikken, har familier i bygdene lov til å få to barn dersom det første barnet er en jente. (Kristoffersen 2008:56)
Den kinesiske familien kan se ut til å ha endret struktur i den grad at autoriteten til familiens eldste mann blir utfordret. Denne autoritetssvekkelsen kan sees på som en konsekvens av at dagens kinesiske ungdommer blir mer og mer selvstendige som følge av en økende grad av økonomisk selvstendighet. For eksempel tjener sønnene og døtrene i familien gjerne mye mer enn sine foreldre, og dersom hele familien går ut og spiser middag, er det gjerne barna som betaler for middagen, og ikke faren. I dag er det mye lettere for kvinner å få seg godt betalte jobber, og stadig flere unge kinesiske kvinner velger karrieren fremfor familiestiftelse. Å velge å ikke få barn, eller å få barn på et sent tidspunkt i livet, var tidligere sett på som en stor moralsk synd, men i dag er det ikke lenger noen som reagerer noe særlig på det. Det kan også se ut som at stadig færre bryr seg så mye om hva som er sosialt akseptert, siden det ikke lenger medfører det samme sosiale stigma å bryte med det som tidligere var satte samfunnsnormer. 2
2.2 Tradisjonelle familieforhold
“Den konfutsianske idealfamilien er en fast sammensveiset enhet med eldste mannlige medlem som overhode og gjerne så mange som fem generasjoner under samme tak.” (Hansen & Thøgersen 2008:38)
Under det tradisjonelle familieholdet ble privat eiendom normalt oppfattet som familiens – eller den større slektens – eiendom, og i forbindelse men inngåelse av ekteskap ble ressurser utvekslet mellom de involverte familiene.
Slik jeg har forstått mine informanter, er de hierarkiske prinsippene fremdeles viktige, men de har fått et nytt individualistisk aspekt som ofte havner i konflikt med de konfusianistiske idealer som tidligere har vært svært sentrale i den kinesiske identiteten. Familiehierarkiet kan sies å fremdeles eksistere, men endringen ligger i grad. Ettersom det kinesiske samfunnet er i stadig forandring, må de verdier som tidligere har ligget til grunn for det «typisk kinesiske» tilpasses til den nye virkeligheten.
2.3 Kjønnsroller
Mange har opp gjennom historien vært kritiske til det synet som konfusianismen har hatt på kvinner. I Anelektene – en samling av sitater fra Konfucius selv – skal han ha sagt følgende til sine disipler: “In one's household, it is the women and the small men that are difficult to deal with. If you let them too close, they become insolent. If you keep them at a distance, they complain.” (Lau 1979:148) Denne nedlatende holdningen skal ha medført at flere utdannede kvinner i dagens Kina har konvertert til kristendommen og forkastet de konfusiansitiske idealene. (Miller 2006:212)
Sentralt i den konfusianistiske lære er forholdet mellom kvinnen og mannen, hvor kvinnen skal underkaste seg sin manns vilje og leve for å glede ham.
Kinesiske kvinner har i dag en mye større mulighet for å skaffe seg en utdanning og en karriere, og med dette følger en nyvunnen selvstendighet som kinesiske kvinner tidligere ikke hadde. Når kvinnen plutselig ikke er avhengig av sin manns godvilje, vil hun skaffe seg en sterkere posisjon i samfunnet og utfordre de tradisjonelle verdiene.
Man kan likevel ofte se at kvinnene forsøker å sjonglere sitt moderne liv som vellykkede karrierekvinner, og sine tradisjonelle roller i hjemmet. Dersom en kvinne er gift er dette som regel forventet, og gjerne en nødvendighet siden mannen gjerne er uvillig til å bryte med tradisjonelle mannsideal og hjelpe til i hjemmet og med barneoppdragelse. Det har tradisjonelt vært mer populært å få guttebarn enn jentebarn, og mange steder har bortadoptering eller abortering av jentebarn vært vanlig. (Hansen & Thøgersen 2008:44) Grunnene til dette kan være flere. Konfucius skal ha sagt at kvinner var av en langt lavere rang enn menn og kunne aldri bli hans like. (Kristoffersen 2008:53)
En annen årsak til at guttebarn foretrekkes, kan være det kinesiske patrilinieære arvesystemet. Det vil si at arverekken følger sønnen, og foreldrene gjerne blir boende hos sønnen etter at han gifter seg. Et jentebarn representerer ikke den samme fremtidssikkerheten for foreldrene, da hun gjerne gifter seg og flytter inn hos svigerfamilien. Et gammelt kinesisk utsagn sier at jenter er som”vann som er sløst bort på bakken.” Likevel har det blitt lettere for foreldre å forstre opp en jente i dag enn det var tidligere, ettersom kvinner kan arbeide og skape seg en karriere på (nesten) lik linje med menn. Dermed kan hun fremdeles forsørge sine foreldre i alderdommen. (Kristoffersen 2008:54)
3.0Analyse og empirisk data
Denne delen av oppgaven baserer seg på informasjon som jeg har fremskaffet gjennom intervju med fem kinesiske informanter. Målet er å drøfte den empiriske dataen som jeg har mottatt oppmot den eksisterende teori, men hensikt om å bekrefte eller avkrefte teorien.
Informant 1: Kvinne i 30-årene fra Shanghai, bor sammen med sin familie3 i Beijing, ugift og barneløs.
Informant 2: Mann i 20-årene fra Beijing, bor sammen med sin mor og far, ugift og har ingen søsken
Informant 3: Mann i 60-årene fra en landsby utenfor Beijing, gift og har to barn4
Informant 4: Mann i 30-årene fra Kunming, bor sammen med sin mor, faren flyttet ut når han var liten, ugift og barneløs
Informant 5: Hani5-kvinne i 20-årene fra en landsby i Sør-Kina, gift med fire barn
3.1 Dagens kinesiske familie
Informant 2 fortalte meg om sin mor, som giftet seg med hans far og flyttet inn til svigerfamilien, hvor også hennes manns besteforeldre bodde. Han hevdet at dette var helt vanlig praksis på den tiden, men at det nå har blitt erstattet av et mer “vestlig” hushold, med en familie under hvert tak. 6
I de tidligere tradisjonelle hushold ville far nyte stor respet fra de øvrige familiemedlemmene, fordi han var mann, eller bestefar dersom han lever. Dette kommer, som jeg nevnte i delen «2.0 Teori», av at han er den eldste mannen. Informant 1 fortalte meg at hun slett ikke så på faren som familiens overhode, men hadde stor respekt for sin mor. Faren gikk på arbeid om morgenen, og det samme gjorde moren, men når faren kom hjem forventet han likevel at konen skulle varte ham opp og gi ham ferdig middag. Min informant sa at hun hadde stor respekt for sin mor som var i stand til å oppdra henne og hennes bror, ha en fulltidsjobb, vaske huset og lage mat, mens faren slett ikke gjorde så mye. De aller fleste av mine informanter har utpekt sin bestefar som den personen som de respektere aller mest, fordi han er den eldste og klokeste i familien, men et fåtall forteller om den samme respekten for sin far.
Informant 4 sa at han som liten hadde hatt stor respekt til sin far, men nå hadde han svært lite til overs for faren som han mente snyltet på morens godvilje. Han hadde derimot svært mye respekt for sin mor, som hadde oppdratt ham, og som han sa selv, gjort ham til den han var i dag.
Informant 2 fortalte at hans foreldre var svært viktige for ham, og da spesielt hans far og bestefar. Om han for eksempel skulle finne seg en jente som han ville gifte seg med, ville det ikke hvor godt han likte henne bety noe dersom familien ikke godtok henne. Han fortalte at hans familie var ekstremt opptatt av alt han foretok seg, om det så skulle være jobb, utdanning, kjælighet eller annet, fordi han var familiens fremtid. Han hadde ingen søsken, så det ville følgelig bli hans ansvar å forsørge familien i fremtiden.
I en liten landsby i Sør-Kina kom jeg i kontakt med Informant 5, som jeg intervjuet gjennom tolk. Hun fortalte at det i deres landsby var svært vanlig at menn og kvinner hadde de samme arbeidsoppgavene, med hensyn til arbeid på gården og i rismarkene, men at hun hadde sine faste arbeidsoppgaver i hjemmet, mens ektemannen gjorde det hardeste arbeidet hva gårdsdrifen angikk, i tillegg til det de gjorde sammen.
3.3Kjønnsroller og kvinnesyn
Jeg snakket med en kvinne i 20-årene fra Beijing, som sa at hun aller heldt ville ha guttebarn, fordi hun mente at de ikke representerte den samme økonomiske påkjenning som et jentebarn gjorde. Når en kvinne skal gifte seg, må kvinnens foreldre betale store summer i medgift til guttens familie, ettersom at noe annet ville bli sett på som en stor skam.
Innføring av ettbarnspolitikk har ført til et enda større fokus på viktigheten av å føde guttebarn, og selv om det både er forbudt og skammelig å bedrive kjønnsselektering, er det i realiteten svært vanlig – særlig på landsbygdene – i form av bortadopsjon, abort og jentebarn som forsvinner sporløst (Kristoffersen 2008:48). Ettbarnspolitikken er et vidt og omfattende tema, men jeg skal ikke komme noe dypere inn på det i denne rapporten.
Informant 5 hadde flere barn, og hun understreket hvor viktig det var å føde guttebarn, av økonomiske årsaker. For det første ville guttene kunne gjøre mye tyngre arbeid i landsbyen, og for det andre ville familien få en betydelig medgift når gutten ble eldre og giftet seg.
Den samme kvinnen kunne fortelle at de i hennes landsby hadde svært løse ekteskap, så om hennes mann skulle ønske det, kunne han finne seg en annen kone og forlate henne. Dette var en rett som hun som kvinne ikke hadde, fordi mannen i bunn og grunn var sjefen i ekteskapet. Hun sa at dette var noe hun aksepterte som en tradisjon i hennes gruppe, men hun sa at hun muligens kunne fått et problem med dette dersom mannen for eksempel var voldelig eller utro.
Informant 1 fortalte meg at hun irriterte seg over sin far og hans likemenn, fordi de i hjemmet trodde de var konger, og forlangte å bli vartet opp av kona og barna. Hans eneste oppgave var å gå på jobb og tjene penger, og selv om kona kanskje også jobbet så mente han at hennes jobb ikke var like viktig som hans jobb, fordi han er mann. Dette var en holdning som gjorde at hun slett ikke hadde noen respekt for sin far, sa hun.
4.0 Konklusjon
Det kan se ut som at grad av hierarkisk tankegang og konfusianistisk påvirkning i stor grad varierer fra familie til familie, og til en viss grad uavhengig av landsby eller by. Selv om det rurale Kina ofte forbindes med tradisjonelle verdier og strenge sosiale normer, er det for eksempel i familien en økonomisk nødvendighet at alle er med og «drar lasset,» uavhengig av kjønn og alder.
I det urbane Kina finnes det både familier som holder sterkt fast på de konfusianistiske verdiene, og familier som er sterkt individualistiske, og hvor familiemedlemmene er mest opptatt av karriere og egen vinning. Likevel kan det se ut til at de aller fleste føler et ansvar ovenfor sine foreldre, eller som en informant sa; «Mine foreldre har født meg og oppdratt meg, jeg står i evig gjeld til dem og vil tilbakebetale denne gjelden så lenge jeg lever.» Slik jeg har forstått mine informanter, er de hierarkiske prinsippene fremdeles viktige, men de har fått et nytt individualistisk aspekt som ofte havner i konflikt med de konfusianistiske idealer som tidligere har vært svært sentrale i den kinesiske identiteten. Familiehierarkiet kan sies å fremdeles eksistere, men endringen ligger i grad. Ettersom det kinesiske samfunnet er i stadig forandring, må de verdier som tidligere har ligget til grunn for det «typisk kinesiske» tilpasses til den nye virkeligheten.
Det kan se ut til at de fleste kinesiske ungdommer er mye mer individualistiske i forhold til seg selv og sitt verdensbilde. En ung kvinne sa følgende til meg: «For min del er jeg den viktigste personen i mitt liv, men mine foreldre, besteforeldre og søsken er også viktige for meg.» De aller fleste som jeg har snakket med har vært fullstendig klare over at en slik «individualisering» forekom, og at de aller fleste hadde mer respekt for familien og de eldre tidligere enn de har i dag.
Litteraturliste
Bøker:
Daniel L. Overmyer (1986): Religions of China. HarperSanFrancisco.
Chen Jingpan (1990): Confucius as a teacher – Philosophy of Confucius with Special referenece to its educational implications. Foreign Languages press Beijing.
D. C. Lau (1979): Confucius – The Analects. Penguin Group.
Kathy Flower (2003): KINA – en rask innføring i historie, samfunnsforhold, skikk og bruk. Libretto forlag.
Henning Kristoffersen (2008): Det Nye Kina – kinesisk handel, kultur og politikk. Universitetsforlaget.
Mette Halskov Hansen og Stig Thøgersen (2008): Kina – individ og samfunn. Universitetsforlaget.
James Miller (2006): Chinese religions in Contemporary Societies. ABC-CLIO, Inc.
Internettkilder:
www.sciencedirect.com - Changing Chinese values: Keeping up with paradoxes - Guy Olivier Faure & Tony Fang
_____________________
Vedlegg:
Historisk sett har forholdet mellom Kina og Japan vært et konfliktfylt naboforhold, preget av kriging på tvers av landegrensene, storebror/lillebror-komplekser, og toppet seg like før 2. verdenskrig da japanske millitære i 1937 invanderte den kinesiske byen Nanjing, og slaktet over 300'000 kinesere på de mest makabre måter. I motsetning til Tyskland, som etter 2. verdenskrig både har vedkjent seg sine synder og bygget minnesmerker over de som ble drept under krigen, har ikke Japan bedt om tilgivelse for de grusomheter som de utførte mot kineserene. I stedet hedrer de sine krigsforbrytere som guder, noe Kina tar som en stor fornærmelse og et uttrykk for en total mangel på respekt.
Under våre opphold i Kina og Japan var det derfor interessant å se på hvilke formeninger japanere har om kinesere, og omvendt.
Japanere om Kina og kinesere
Jeg spurte fire japanere, i hovedsak ungdommer, om deres forhold til Kina og til kinesere. En av dem hadde vært i Kina en gang og syntes det var et spennende land, mens resten aldri hadde vært i Kina og hadde ikke noe spesielt ønske om å reise dit heller. Ingen av de spurte hadde kinesiske bekjentskaper, for, som en påpekte, hvorfor skulle han det? Han hadde hørt at kinesere var frekke og uhøflige, og syntes at Kina virket som et skittent land. En annen informant hevdet at hun slett ikke hadde noen motforestillinger om Kina eller om det kinesiske folket, men hun var ikke særlig interessert i dem heller. “De er som oss,” sa hun. Hun påpekte at likhetstrekkene var flere enn forskjellene, og at kinesere derfor ikke var særlig interessante.
Kinesere om Japan og japanere
Den første jeg snakket med var en pensjonist i 60-årene, som tidligere hadde jobbet som historielærer på et universitet i Beijing. Han hadde vært i Japan en gang for 15 år siden, og husket det som en spennende og minnerik tur. Han likte landet, men syntes at folket var stive og lite imøtekommende. Han fortalte at mange kinesere hadde et anstrengt forhold til Japan på grunn av de overgrep Japan har utført mot Kina over historien, men han selv ønsket ikke at et slikt forhold skulle prege hans syn på japanere. Han mente at det var de japanske myndiighetene som hadde skylden for desse overgrepene, ikke det japanske folket. Jeg snakket også med en ung mann på rundt 30 år. Han sa at hans bestemor hadde et svært anstrengt forhold til Japan, men at han selv rett og slett ikke brydde seg så mye. Han hadde ikke vært i Japan, og hadde heller ikke noe ønske om å reise dit. Han begrunnet dette med at Japan var en miniatyrutgave av Kina, bortsett fra at Kina var vakrere, billigere og at det kinesiske folket var mye vennligere.
______________________________
(Denne versjonen av oppgaven mangler fotnoter)
onsdag 13. mai 2009
SÆROPPGAVE (draft)
METODE
For å hente inn mest mulig relevante data for problemstillingen blir metode brukt som et verktøy. På spørsmål om hva metode er, sier Vilhelm Aubert (Dalland 2007:81); ”En metode er en fremgangsmåte, et middel til å løse problemer og komme frem til ny kunnskap. Et hvilket som helst middel som tjener dette formålet, hører med i arsenalet av metoder.”
Av metoder kan vi velge mellom kvalitative og kvantitative metoder. Jeg har valgt å bruke kvalitative metoder i min oppgave siden disse metodene tillater meg å komme mer i dybden og få en forståelse av hvordan det kinesiske familielivet henger sammen med den konfusianistiske lære, sett gjennom kinesiske øyne. Jeg får også en mulighet til å se hva som er avvikende ved enkelte familiesituasjoner, i forhold til teori, og i forhold til andre informanter som jeg har snakket med. Jeg brukte i stor grad halv-strukturerte intervju, slik at samtalen hadde et mål men at informanten selv hadde mulighet for utdyping om han/hun følte det var nødvendig. Jeg brukte i mindre grad deltakende observasjon, ettersom jeg da ville ha besøkt kineserene i sine hjem og observert familielivet. Kvalitativt intervju som metode har som hensikt å få tak i informantens egen beskrivelse av den livssituasjon han eller hun befinner seg i (Dalland 2007:130), og det var nettopp det som var mitt mål.
Trenger: Kildehenvisninger
.....min hovedkilde til informasjon er informanenes egne beretninger, jeg har ikke hatt mulighet til å bekrefte deres utsagn basert på førstehåndsinformasjon (deltakende observasjon)
Metoder og kildevalg
For å hente inn mest mulig relevante data for problemstillingen blir metode brukt som et verktøy. På spørsmål om hva metode er, sier Vilhelm Aubert (Dalland 2007:81); ”En metode er en fremgangsmåte, et middel til å løse problemer og komme frem til ny kunnskap. Et hvilket som helst middel som tjener dette formålet, hører med i arsenalet av metoder.”
Av metoder kan vi velge mellom kvalitative og kvantitative metoder. Jeg har valgt å bruke kvalitative metoder i min oppgave siden disse metodene tillater meg å komme mer i dybden og få en forståelse av hvordan det kinesiske familielivet henger sammen med den konfusianistiske lære, sett gjennom kinesiske øyne. Jeg får også en mulighet til å se hva som er avvikende ved enkelte familiesituasjoner, i forhold til teori, og i forhold til andre informanter som jeg har snakket med. Jeg brukte i stor grad halv-strukturerte intervju, slik at samtalen hadde et mål men at informanten selv hadde mulighet for utdyping om han/hun følte det var nødvendig. Jeg brukte i mindre grad deltakende observasjon, ettersom jeg da ville ha besøkt kineserene i sine hjem og observert familielivet. Kvalitativt intervju som metode har som hensikt å få tak i informantens egen beskrivelse av den livssituasjon han eller hun befinner seg i (Dalland 2007:130), og det var nettopp det som var mitt mål.
Trenger: Kildehenvisninger
.....min hovedkilde til informasjon er informanenes egne beretninger, jeg har ikke hatt mulighet til å bekrefte deres utsagn basert på førstehåndsinformasjon (deltakende observasjon)
Metoder og kildevalg
lørdag 9. mai 2009
Begrep og definisjoner som er greie å kunne til eksamen
Kultur – Den ballast av ideer og normer som en person bærer med seg utifra hva han/hun har erfart: en persons kunnskaper, konvensjoner, meninger, holdninger og verdier. Kultur er ingen lukket enhet, men snarere strømninger eller omskiftelige meningsfellesskap, en dimensjon ved den menneskelige tilværelse.
«Kultur er den komplekse helhet som består av kunnskaper, trosformer, kunst, kultur, moral, jus og skikker, foruten alle de øvrige ferdigheter og vaner et menneske har tilegnet seg som medlem av et samfunn» - Edward Tylor
«Kultur er den ballast av ideer og normer sim en person bærer med seg ut fra hva personen har lært og erfart: hans/hennes kunnskaper, konvensjoner, meninger, holdninger og verdier» - Fredrik Barth
«Religion er et system av symboler som virker slik at det etablerer sterke, gjennomgripende og varige stemninger og motivasjoner hos mennesker, ved å formulere begreper som har med eksistensens betingelser å gjøre, og omgir disse begrepene med et slikt skinn av virkelighet at stemningene og motivasjonene synes overmåte realistiske» - Clifford Geertz
Stereotypier – kategorisering av mennesker eller grupper av mennesker som har enkelte fellestrekk.
Etnosentrisme – man regner seg selv, sine verdier eller egen gruppes livsførsel som bedre enn andres, og bruker sine egne verdier som målestokk for andre, der «de andre» vil komme ut som underlegne.
Kulturrelativisme – Lære om at ulike samfunn har sin egen kulturelle logikk, og uten å kjenne den kulturelle logikken kan man ikke forstå samfunnet. En oppfatning om at enhver kultur må forstås ut fra sine egne forutsetninger.
Kommunikasjon – kommer av det latinske ordet communis som betyr «felles,» og verbet communicare, som har to betydninger: 1) å formidle 2) å dele i fellesskap
språkets praktiske bruk (meningen)
Verdensbilde – mer eller mindre systematiserte trosforestillinger og verdier som en gruppe mennesker bruker for å vurdere og gi mening til sine omgivelser.
Verdier – grunnleggende prinsipper for menneskelige valg
Normer – uskrevne regler for hva som må gjøre, hva som er tillatt, og hva man ikke må gjøre.
Tabu – norm for noe som ikke er tillatt
Sosial status – gjenkjennelig, sosialt definert trekk ved en person, som gir vedkommende et sett av rettigheter og plikter.
Tilskrevet status – en status som er medfødt, og som man ikke kan endre (kjønn, alder, kaste)
Ervervet status – en status som man selv har gått inn for å få (mor, ektefelle, yrkesmenneske)
Sosial rolle – når man handler ut fra sin status. Det «dynamiske aspektet» ved statusen; den faktiske utførelsen av status.
Samfunnsklasse – Karl Marx: Definerte klasser i samfunnet mht eiendom.
Kastesystem – Rangering av mennesker etter medfødt status, med bestemte regler for hva et kastemedlem kan, og ikke kan, gjøre
Religion – system av trosforestillinger og verdier som gir retning og innhold til individenes tenkning, vurderingsmåte og handlingsmåte.
«Religion er et system av symboler som virker slik at det etablerer sterke, gjennomgripende og varige stemninger og motivasjoner hos mennesker, ved å formulere begreper som har med eksistensens betingelser å gjøre, og omgir disse begrepene med et slikt skinn av virkelighet at stemningene og motivasjonene synes overmåte realistiske» - Clifford Geertz
«Kultur er den komplekse helhet som består av kunnskaper, trosformer, kunst, kultur, moral, jus og skikker, foruten alle de øvrige ferdigheter og vaner et menneske har tilegnet seg som medlem av et samfunn» - Edward Tylor
«Kultur er den ballast av ideer og normer sim en person bærer med seg ut fra hva personen har lært og erfart: hans/hennes kunnskaper, konvensjoner, meninger, holdninger og verdier» - Fredrik Barth
«Religion er et system av symboler som virker slik at det etablerer sterke, gjennomgripende og varige stemninger og motivasjoner hos mennesker, ved å formulere begreper som har med eksistensens betingelser å gjøre, og omgir disse begrepene med et slikt skinn av virkelighet at stemningene og motivasjonene synes overmåte realistiske» - Clifford Geertz
Stereotypier – kategorisering av mennesker eller grupper av mennesker som har enkelte fellestrekk.
Etnosentrisme – man regner seg selv, sine verdier eller egen gruppes livsførsel som bedre enn andres, og bruker sine egne verdier som målestokk for andre, der «de andre» vil komme ut som underlegne.
Kulturrelativisme – Lære om at ulike samfunn har sin egen kulturelle logikk, og uten å kjenne den kulturelle logikken kan man ikke forstå samfunnet. En oppfatning om at enhver kultur må forstås ut fra sine egne forutsetninger.
Kommunikasjon – kommer av det latinske ordet communis som betyr «felles,» og verbet communicare, som har to betydninger: 1) å formidle 2) å dele i fellesskap
språkets praktiske bruk (meningen)
Verdensbilde – mer eller mindre systematiserte trosforestillinger og verdier som en gruppe mennesker bruker for å vurdere og gi mening til sine omgivelser.
Verdier – grunnleggende prinsipper for menneskelige valg
Normer – uskrevne regler for hva som må gjøre, hva som er tillatt, og hva man ikke må gjøre.
Tabu – norm for noe som ikke er tillatt
Sosial status – gjenkjennelig, sosialt definert trekk ved en person, som gir vedkommende et sett av rettigheter og plikter.
Tilskrevet status – en status som er medfødt, og som man ikke kan endre (kjønn, alder, kaste)
Ervervet status – en status som man selv har gått inn for å få (mor, ektefelle, yrkesmenneske)
Sosial rolle – når man handler ut fra sin status. Det «dynamiske aspektet» ved statusen; den faktiske utførelsen av status.
Samfunnsklasse – Karl Marx: Definerte klasser i samfunnet mht eiendom.
Kastesystem – Rangering av mennesker etter medfødt status, med bestemte regler for hva et kastemedlem kan, og ikke kan, gjøre
Religion – system av trosforestillinger og verdier som gir retning og innhold til individenes tenkning, vurderingsmåte og handlingsmåte.
«Religion er et system av symboler som virker slik at det etablerer sterke, gjennomgripende og varige stemninger og motivasjoner hos mennesker, ved å formulere begreper som har med eksistensens betingelser å gjøre, og omgir disse begrepene med et slikt skinn av virkelighet at stemningene og motivasjonene synes overmåte realistiske» - Clifford Geertz
Andrespråklæring
- Grunnlag: Turisme, migrasjon, handel, informasjonsutveksling
- 5,5% av Norges befolkning språklige minoriteter – ca. 140 forskjellige språk representert ved brukere i Norge
- Studier på andrespråklæring (ASL-studier): skaffe frem innsikt og forståelse for prosessen av å lære et nytt språk
Forutsetninger:
- Individuelle språkferdigheter
- Referanser mellom sitt eget morsmål og andrespråket
- Motivasjon/behov
- Lærerens kompetanse
- Andrespråklig påvirkning utenfor klasserommet
Førstespråk og andrespråk:
- Førstespråk = morsmål
- Andrespråk er alle språk man tilegner seg etter morsmålet
- Tospråklighet: dersom man tilegner seg til forskjellige språk før treårs-alderen. Alle språk man lærer etter denne alderen betegnes som andrespråk.
Skille mellom andrespråk og fremmedspråk:
Fremmedspråk: ønske
- Primært under klasseromsforhold via formell undervisning
- Språket blir ikke brukt utenfor undervisningssituasjonen, da er morsmålet rådende
- Ikke umiddelbart behov for å kunne språket
- Avgrenset læringstid
- Stor fokus på det skrevne ord, mindre fokus på verbal kommunikasjon
Andrespråk: behov
- Klasseromsundervisning og
- Via naturlig kommunikasjon utenfor klasseromssituasjonen
- Språket fungerer som dagligspråk i miljøet hvor språkinnlæreren lever
- Umiddelbart behov
- Eksponert for andrespråket store deler av døgnet
- Andrespråkinnlæreren må i stor grad bli kjent med det nye språket på egenhånd
- Behov for å forstå spontan tale umiddelbart, behov for å kunne gjøre seg forstått
Mellomspråk:
To betydninger:
1) den systematiske språklige atferden til en innlærer av språk nummer to (Observerbar språkbruk)
2)innlærerens systematiske språklige viten om språk nummer to (Mental størrelse: den «indre» grammatikken som innlæreren har konstruert for andrespråket.
- 5,5% av Norges befolkning språklige minoriteter – ca. 140 forskjellige språk representert ved brukere i Norge
- Studier på andrespråklæring (ASL-studier): skaffe frem innsikt og forståelse for prosessen av å lære et nytt språk
Forutsetninger:
- Individuelle språkferdigheter
- Referanser mellom sitt eget morsmål og andrespråket
- Motivasjon/behov
- Lærerens kompetanse
- Andrespråklig påvirkning utenfor klasserommet
Førstespråk og andrespråk:
- Førstespråk = morsmål
- Andrespråk er alle språk man tilegner seg etter morsmålet
- Tospråklighet: dersom man tilegner seg til forskjellige språk før treårs-alderen. Alle språk man lærer etter denne alderen betegnes som andrespråk.
Skille mellom andrespråk og fremmedspråk:
Fremmedspråk: ønske
- Primært under klasseromsforhold via formell undervisning
- Språket blir ikke brukt utenfor undervisningssituasjonen, da er morsmålet rådende
- Ikke umiddelbart behov for å kunne språket
- Avgrenset læringstid
- Stor fokus på det skrevne ord, mindre fokus på verbal kommunikasjon
Andrespråk: behov
- Klasseromsundervisning og
- Via naturlig kommunikasjon utenfor klasseromssituasjonen
- Språket fungerer som dagligspråk i miljøet hvor språkinnlæreren lever
- Umiddelbart behov
- Eksponert for andrespråket store deler av døgnet
- Andrespråkinnlæreren må i stor grad bli kjent med det nye språket på egenhånd
- Behov for å forstå spontan tale umiddelbart, behov for å kunne gjøre seg forstått
Mellomspråk:
To betydninger:
1) den systematiske språklige atferden til en innlærer av språk nummer to (Observerbar språkbruk)
2)innlærerens systematiske språklige viten om språk nummer to (Mental størrelse: den «indre» grammatikken som innlæreren har konstruert for andrespråket.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
