Lærevansker

I opplæringsloven er det nedfelt at alle barn har rett på opplæring. Til gjengjeld plikter også alle barn til å følge denne undervisningen.

Det er et kjent faktum at vi alle lærer på ulike måter, og i ulikt tempo. Noen barn tar ting lettere enn andre. For å jevne ut ulikhetene blandt elever i norske skoler har det offentlige vedtatt følgende fire punkter (Imsen 2006:136):

1. Utdanningssystemet skal være åpent for alle - formallikhet
2. Det offentlige skal kompensere for ulikhet i økonomisk bakgrunn - ressurslikhet
3. Utdanningsgodene skal fordeles proporsjonalt med elevenes ferdigheter - kompetanselikhet
4. Den offentlige skolen skal kompensere for sosialt bestemte evner - resultatlikhet

Disse fire punktene tar for seg å forebygge de faktorer som kan spille inn på lærevansker blandt elevene, og går under fellesbetegnelsen "likhetsprinsippet." Det tar ikke sikte på at alle elever skal bli like, men at alle skal stille med samme utgangspunkt. For å jevne ut ulikhetene må skolen derfor yte mer hjelp og støtte til de elevene som stiller svakest i læringssammenheng.

De siste 20 årene har prinsipp om tilpasset opplæring vært lovfestet i samtlige læreplaner, og dette prinsippet fremgår også i FNs konvensjon for barns rettigheter (Imsen 2006:153). Undervisningen bør i utgangspunktet tilpasses fire grunnleggende forhold:

1. Lokal kultur
2. Individuelle forutsetninger (evnemessig, fysisk)
3. Ulikheter mellom kjønn
4. Etniske forutsetninger

"Skolen skal ha rom for alle (...). Undervisningen må tilpasses ikke bare fag og stoff, men også alderstrinn og utviklingsnivå, den enkelte elev og den sammensatte klasse." (Læreplan for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring 1993:19)

En tilnærming til tilpasset opplæring formuleres slik:

"Tilpasset opplæring bygger på en planmessig strategi basert på generelle prinsipp for en elevsentrert undervisning; helhet og sammenheng, kontinutet, relevans, variasjon og fleksibilitet." (Arnesen & Sollie 2003:38)

Det er viktig å markere skillet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning. Alle elever har krav på undervisning tilpasset sine forutsetninger, men det er ikke bestandig tilstrekkelig. Retningslinjene for spesialundervisning er mindre fastsatt, og i Læreplanverket for Kunnskapsløftet finnes det ingen direkte retningslinjer for spesialundervisning. Likevel kan spesialpedagogisk oppfølging være avgjørende for enkelte elevers læringsutbytte. Spesialundervisning er i følge læreplanverket aktuelt når det trengs en mer omfattende tilpasning enn den som kan gis innenfor den ordinære opplæringen (Bjørnsrud & Nilsen 2008:118).

Gjennom systematisk emisk empirisk forskning har pedagoger kommet frem til ulike strategier som kan hjelpe elever med lærevansker å forstå. Først må man årsakslokalisere problemet; hvorfor har eleven problemer med å forstå stoffet? Årsaken kan ligge i arv, forhold i hjemmet, andre sosiale perspektiver, kulturelt betingede faktorer, eller annet. Basert på denne kunnskapen kan man tilrettelegge undervisningen på en måte som gjør eleven i stand til å forstå. "Menneskets kognitive stil eller kognitive utvikling er knyttet til måten det mottar impulser fra omverdenen på, og hvordan disse impulsene blir bearbeidet på ulike stadier fram mot en "indre" tolkning, forståelse og lagring. Elever med lærevansker synes å har dårlige eller mangelfulle strategier for å bearbeide stimuli." (Halaas Lyster 1994:40,41) (Få med "skjema" - jmf. Jean Piaget) Halaas Lyster påpeker her at elever med lærevansker kan få innlært ulike strategier for å lettere kunne tilegne seg stoffet.

Læreplanverket sier, som nevnt ovenfor, at spesialundervisning omhandler en mer omfattende tilpasning enn det den ordinære undervisningen kan tilby, men sier lite om de tre forholdene knyttet til dette: ressurser, innhold og kompetanse. Spesialundervisning vil kreve en timeressurs som går ut over den ordinære opplæringen, så man må da ha anledning til å sette inn en større lærerressurs for å gjennomføre dette i praksis. Spesialundervisning vil også bety en mer omfattende innholdsmessig tilpasning enn den man kan gjennomføre under den ordinære undervisningen, tilrettelagt for den enkelte elevens behov (Bjørnsrud & Nilsen 2008:120).

Kilder:

Imsen, Gunn: Lærerens verden - innføring i generell didaktikk (4. utgave). Universitetsforlaget 2006.

Halaas Lyster, Solveig-Alma: Språkrelaterte lærevansker hos barn og ungdom - kartlegging og tiltak. Universitetsforlaget 1994.

Læreplan for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring, 1993.

Arnesen, Anne-Lise og Sollie, Unn: Differensiering og tilpasset opplæring - om forutsetninger og hindringer for å realisere Mønsterplanens intensjoner om å ta hensyn til elevforskjeller i skolens undervisning. Høgskolen i Oslo 2003.

Bjørnsrud, Halvor og Nilsen, Sven: Tilpasset opplæring - intensjoner og skoleutvikling. Gyldendal 2008.