Pedagogiske hovedretninger

Pedagogisk grunnsyn: virkelighetsoppfatning, verdier og holdninger som ligger til grunn for pedagogisk virksomhet.

Læring er en kognitiv prosess som handler om hvordan barn og unge oppfatter, forstår, bearbeider og gjennkaller informasjon.
- Det pedagogiske perspektivet ligger her i å tilrettelegge læringssituasjonen slik at eleven lettest mulig kan tilegne seg kunnskap - læringen bør gjøres lettfattelig. lystbetont og relevant.

To hovedretninger:
- Tradisjonalisme - pensum står i fokus
- Progressivisme - eleven står i fokus

- Læreren må danne seg en forståelse av elevens syn på læringsmiljøet og undervisningen
- Læring: en aktiv konstruksjon av mening, i samhandling med andre og den situasjonen man befinner seg i
- Elevene forsøker å skape mening av ny informasjon ved å koble til det de allerede vet

Skolens verdisyn

- fra Utdanningsdirektoratet

Læreplanverket, generell del.

• Opplæringens mål: å ruste barn og unge til å møte livets oppgaver og å mestre utfordringer i samhandling med andre
• Kvalifisere til innsats i fremtidige yrker
• Utvikle evner for spesialiserte oppgaver

1. Det meningssøkende mennesket

• Dagens skole bygger på grunnleggende kristne og humanistiske verdisyn
• Videreføring av kulturarv
• Frihet til å tro, tenke, tale og handle uten å skille etter kjønn, funksjonsevne, etnisitet eller religion.
• Oppfostringen skal bygge på et syn om likeverd mellom mennesker

Utdannelsen skal forme grunnlaget for en forståelse av moralske samfunnskrav, i den grad at de innarbeides som moralske rettesnorer

• Innarbeiding av konseptet handling --> konsekvens
• Innarbeiding av idealer og verdier
• Kartlegging og begrunning av etiske prinsipper og regler

Kulturarv og identitet:

• Ivareta og utdype elevers kjennskap til nasjonale og lokale tradisjoner
• Sette elever i stand til kritisk refleksjon

2. Det skapende mennesket

• Skolen skal møte barn og unge på deres egne premisser
• Hjelpe elever å fremme egen kreativitet og overvinne usikkerhet
• Skaperevne: oppnå nye løsninger på praktiske problemer gjennom uprøvde handlingsmåter
• Redskaper, rutiner, kunst, ord....

Å utvikle et kritisk blikk:

- Å kunne se på noe med et kritisk blikk krever innsikt

• For å vurdere idrettsprestasjoner krever det at vedkommende har kjennskap til sporten
• For å kunne foreta en faglig prestasjon krever det at vedkommende har faginnsikt
• Et kritisk syn er avgjørende for å kunne tenke selvstendig og kritisk.
• Sosialt, medierelatert, skapermessig, etc..

3. Det allmenndannede mennesket

• Konkret kunnskap om menneske, samfunn og natur som kan gi overblikk og perspektiv
• kyndighet og modenhet for å møte livet - praktisk, sosialt og personlig
• egenskaper og verdier rundt samhandling med andre mennesker

Dess større forhåndskunnskapsbase, dess lettere å tilegne seg ny informasjon.

Lærevansker

I opplæringsloven er det nedfelt at alle barn har rett på opplæring. Til gjengjeld plikter også alle barn til å følge denne undervisningen.

Det er et kjent faktum at vi alle lærer på ulike måter, og i ulikt tempo. Noen barn tar ting lettere enn andre. For å jevne ut ulikhetene blandt elever i norske skoler har det offentlige vedtatt følgende fire punkter (Imsen 2006:136):

1. Utdanningssystemet skal være åpent for alle - formallikhet
2. Det offentlige skal kompensere for ulikhet i økonomisk bakgrunn - ressurslikhet
3. Utdanningsgodene skal fordeles proporsjonalt med elevenes ferdigheter - kompetanselikhet
4. Den offentlige skolen skal kompensere for sosialt bestemte evner - resultatlikhet

Disse fire punktene tar for seg å forebygge de faktorer som kan spille inn på lærevansker blandt elevene, og går under fellesbetegnelsen "likhetsprinsippet." Det tar ikke sikte på at alle elever skal bli like, men at alle skal stille med samme utgangspunkt. For å jevne ut ulikhetene må skolen derfor yte mer hjelp og støtte til de elevene som stiller svakest i læringssammenheng.

De siste 20 årene har prinsipp om tilpasset opplæring vært lovfestet i samtlige læreplaner, og dette prinsippet fremgår også i FNs konvensjon for barns rettigheter (Imsen 2006:153). Undervisningen bør i utgangspunktet tilpasses fire grunnleggende forhold:

1. Lokal kultur
2. Individuelle forutsetninger (evnemessig, fysisk)
3. Ulikheter mellom kjønn
4. Etniske forutsetninger

"Skolen skal ha rom for alle (...). Undervisningen må tilpasses ikke bare fag og stoff, men også alderstrinn og utviklingsnivå, den enkelte elev og den sammensatte klasse." (Læreplan for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring 1993:19)

En tilnærming til tilpasset opplæring formuleres slik:

"Tilpasset opplæring bygger på en planmessig strategi basert på generelle prinsipp for en elevsentrert undervisning; helhet og sammenheng, kontinutet, relevans, variasjon og fleksibilitet." (Arnesen & Sollie 2003:38)

Det er viktig å markere skillet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning. Alle elever har krav på undervisning tilpasset sine forutsetninger, men det er ikke bestandig tilstrekkelig. Retningslinjene for spesialundervisning er mindre fastsatt, og i Læreplanverket for Kunnskapsløftet finnes det ingen direkte retningslinjer for spesialundervisning. Likevel kan spesialpedagogisk oppfølging være avgjørende for enkelte elevers læringsutbytte. Spesialundervisning er i følge læreplanverket aktuelt når det trengs en mer omfattende tilpasning enn den som kan gis innenfor den ordinære opplæringen (Bjørnsrud & Nilsen 2008:118).

Gjennom systematisk emisk empirisk forskning har pedagoger kommet frem til ulike strategier som kan hjelpe elever med lærevansker å forstå. Først må man årsakslokalisere problemet; hvorfor har eleven problemer med å forstå stoffet? Årsaken kan ligge i arv, forhold i hjemmet, andre sosiale perspektiver, kulturelt betingede faktorer, eller annet. Basert på denne kunnskapen kan man tilrettelegge undervisningen på en måte som gjør eleven i stand til å forstå. "Menneskets kognitive stil eller kognitive utvikling er knyttet til måten det mottar impulser fra omverdenen på, og hvordan disse impulsene blir bearbeidet på ulike stadier fram mot en "indre" tolkning, forståelse og lagring. Elever med lærevansker synes å har dårlige eller mangelfulle strategier for å bearbeide stimuli." (Halaas Lyster 1994:40,41) (Få med "skjema" - jmf. Jean Piaget) Halaas Lyster påpeker her at elever med lærevansker kan få innlært ulike strategier for å lettere kunne tilegne seg stoffet.

Læreplanverket sier, som nevnt ovenfor, at spesialundervisning omhandler en mer omfattende tilpasning enn det den ordinære undervisningen kan tilby, men sier lite om de tre forholdene knyttet til dette: ressurser, innhold og kompetanse. Spesialundervisning vil kreve en timeressurs som går ut over den ordinære opplæringen, så man må da ha anledning til å sette inn en større lærerressurs for å gjennomføre dette i praksis. Spesialundervisning vil også bety en mer omfattende innholdsmessig tilpasning enn den man kan gjennomføre under den ordinære undervisningen, tilrettelagt for den enkelte elevens behov (Bjørnsrud & Nilsen 2008:120).

Kilder:

Imsen, Gunn: Lærerens verden - innføring i generell didaktikk (4. utgave). Universitetsforlaget 2006.

Halaas Lyster, Solveig-Alma: Språkrelaterte lærevansker hos barn og ungdom - kartlegging og tiltak. Universitetsforlaget 1994.

Læreplan for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring, 1993.

Arnesen, Anne-Lise og Sollie, Unn: Differensiering og tilpasset opplæring - om forutsetninger og hindringer for å realisere Mønsterplanens intensjoner om å ta hensyn til elevforskjeller i skolens undervisning. Høgskolen i Oslo 2003.

Bjørnsrud, Halvor og Nilsen, Sven: Tilpasset opplæring - intensjoner og skoleutvikling. Gyldendal 2008.

Til Kunnskapsprøven

Tema:

1. Gruppepsykologi
2. Sentrale didaktiske begreper og modeller
3. Skolens oppgave og funksjon
4. Enhetsskolen og likhetsprinsippene
5. Skolens verdisyn
6. Undervisningsplanlegging
7. Ulike arbeidsmetoder i skolen
8. Kompetanse og vurdering
9. Læreplanteori og LK06
10. Pedagogiske hovedretninger
11. Tilpasset opplæring
12. Lærevansker og funksjonshemninger
13. Yrkesetikk
14. Oppvekst i det postmoderne samfunnet
15. Elevsamtalen
16. Samarbeid mellom skole og hjem

1. GRUPPEPSYKOLOGI

- Rolle og status

- Samspill og samarbeid

- Gruppen fungerer i en stadig skiftende prosess

Faktorer som kan påvirke en gruppe:

- Oppgaven man holder på med

- Evt mål

- Tiden man har tilbrakt sammen (evt hvor godt man kjenner de ulike medlemmene av gruppen?)

- Hvem man er sammen med

- Gruppedynamikk - arbeidsfordeling, lederskap, effektivitet og indre samhold i gruppen

Gruppearbeid på skolen:

- Prosjektoppgaver

- Felles målorientering

- "Team"-mentalitet

- Problemorientert læring

- Gode holdninger og ferdigheter gir effektiv progressjon

Gruppeprosess - samspillet innad i en gruppe:

- Hvordan forholder man seg til hverandre?

- Hvem samarbeider godt/mindre godt?

- Sosial fasilitering

1. Bedre prestasjon for de enkelte gruppemedlemmene, jevnlige tilbakemeldinger
2. Bruker andres prestasjon til å skjule egen manglende innsats

Gruppestørrelsen er gjerne en gjeldende faktor ---> lettere å "snike seg unna" i større grupper

Ulike grupper:

- Horisontale relasjoner - likeverdige deltakere, lik status, oppfyller gjerne et sosialt behov

- Vertikale relasjoner - ulik maktfordeling mellom deltakerene, ulik status, rang, etc...

• Alle gruppemedlemmene medbringer seg en ballast av sosiale erfaringer, kunnskapsbaser og medfødte egenskaper inn i gruppen. Dette er med på å forme gruppens dynamikk og struktur.
• Etter en viss tid vil det formes ulike normer, regler og roller innad i gruppen.
• Underveis vil gruppedeltakerene utvikle ulike relasjoner - både positive og negative - og disse er det viktig å være bevisst på.

- Primærgrupper:

• Tette grupper preget av nærhet og intimitet
• Familie, venner
• Nabolag, kollegaer

- Sekundærgrupper:

• Mindre personlig forhold mellom partene
• Knytt sammen av felles interesser
• Idrettslag, klubber, foreninger, etc...

- Medlemsgrupper

• Grupper som vi har en direkte tilknytning til
• Idrettslag, familie, vennegrupper, politiske parti

- Referansegrupper

• En gruppe som man ikke har direkte tilknytning til
• Kan likevel ha en innvirkning
• Kan enten være venner fra ungdomstiden, tidligere arbeidsplasser eller årskull etc som er med på å forme oss, eller
• rollemodeller som fungerer som normativ rettesnor

Behov:

Gruppen har en behovsfyllende funksjon, enten det er sosialt, prestasjonsmessig, utøvende, trygghetsskapende, eller annet..

----> Maslows behovshierarki

1. Fysiologiske behov
2. Trygghetsbehov
3. Behov for fellesskap og kjærlighet
4. Behov for anerkjennelse og respekt
5. Behov for selvrelisering

• Gruppen kan være med på å forme våre normer, holdninger og verdier
• Posisjon i gruppen kan i enkelte tilfeller virke avgjørende for ens selvbilde
• Gruppepress kan medvirke til at en person handler på tvers av ens opprinnelige holdninger og verdier

Gruppen kan ha to (motstridende) funksjoner:

- Gruppen kan virke selvrealiserende

• underbygger vår personlighet og støtter opp under ens egne holdninger og verdier

- Gruppen kan virke nedbrytende

• gruppen ser seg selv som en enhet, der enkeltindivider underlegges gruppens overordnede mål eller vilje.

2. Sentrale didaktiske begreper og modeller

"Didaktikk" - stammer fra to greske ord:

- "Didaskein" - lære/undervise

- "Didakti'kè technè" - undervisningskunst

---> didaktikk=undervisningslære

Konsentreres rundt tre grunnelementer:

- HVA skal elevene lære?

- HVORDAN skal de lære dette?

- HVORFOR skal de lære dette?

I tillegg opererer didaktikken med en systematisk, emirisk basert gransking av undervisningen. Gjennom en slik analyse finner man ut hvilke metoder som fungerer best i praksis, og som dermed gir elevene best utbytte av undervisningen.

Vi skiller mellom to typer didaktikk:

• Allmenn didaktikk: undervisningen i sin helhet
• Spesiell didaktikk: konsentrert rundt spesifikke fag, aldersgrupper, etc.. (fagdidaktikk f.eks)

Rasjonell-empirisk strategi: systematisk forskning på hva som faktisk fungerer i undervisningssammenheng, gjennom undersøking av empirisk data fra reelle undervisningssituasjoner.

Rammefaktorteorien: årsakslokalisering av positive og negative elementer i en undervisningssituasjon.

Den didaktiske relasjonsmodellen: