Råd om å skrive en oppgave

Gode råd om drøfting
Avsnittene som følger gir råd i forhold oppgaveskriving generelt og drøfting spesielt. Hovedpoengene er hentet fra boka "Drøft" av Tor Egil Førland (1996). Boka anbefales lest!

Tolkning og tilskjæring
- Oppgaven skal være en rimelig tolkning av oppgaveteksten ( problemstillingen)

- Den eneste grunnen til å ta med momenter som ligger utenfor det oppgitte temaet, er for å belyse temaet.

- Jo mindre rimelig et moment virker i forhold til oppgaveteksten, jo viktigere er det å forklare hvorfor det er med

- Jo mindre rimelig det virker å utelate et moment, jo bedre må utelatelsen begrunnes

- En leser som ikke kjenner oppgaveteksten, skal kunne skjønne hvordan den lyder.

- Velg rimelige løsninger


Redegjørelse og drøfting
Å forstå pensum er første forutsetning for å skrive en god oppgave. Å forstå oppgaveteksten og å holde seg innenfor denne, er neste forutsetning. Tredje forutsetning er å kunne drøfte riktig.
- En redegjørelse er noe som beskriver eller forklarer noe om et saksforhold. Den gode redegjørelsen er saklig og nøktern.

- En og samme formulering kan fungere enten redegjørende eller drøftende, avhengig av sammenhengen den står i. Det som avgjør om en formulering bare er redegjørende eller om den fungerer som et argument og dermed utgjør en del av en drøfting, er hvorvidt den støtter eller svekker en påstand.

- Redegjørelsens verdi avhenger av dens betydning for argumentasjonen


- Jo mindre innlysende det må antas å være for leseren at en redegjørelse hører hjemme i oppgaven, desto viktigere er det å begrunne dens plass.

- Å drøfte er å diskutere med seg selv

- Diskusjon foregår med argumenter. Et argument er et utsagn som brukes for å støtte eller svekke en påstand(for - og motargumenter)

- Utsagn kan bare bli argumenter ved å stå i forhold til en påstand. Uten påstand ingen drøfting

- Argumentasjonen- det må formuleres argumenter som støtter eller svekker tesen eller påstanden. Argumenterer man for en påstand, er argumentasjonen ufullstendig dersom viktige motargumenter ikke er med.



Argumentasjons og oppgavestruktur
- Først når avgrensing, argumentasjon og konklusjon foreligger, kan den endelige versjonen av oppgaven skrives.

- 1.0 Innledning
Forslag/ eksempel innledning ( kapitel 1.0): -
*Bakgrunn for at denne oppgaven skrives *Presentasjon av problemstilling,
tese (påstand), tilskjæring (avgrensing av oppgaven) og disposisjon.


Kap 2.0 Teori (redegjørelse av sentrale begreper i forhold til problemstillingen, teori/pensum).

- Redegjørelse
En redegjørelse er noe som beskriver eller forklarer noe om et saksforhold. Den gode redegjørelsen er saklig og nøktern.
Man skal gjøre det så mye som er nødvendig for at leseren skal kunne forstå og vurdere drøftingen som kommer senere


Kap 3.0
- Drøfting - Før man skriver den endelige versjonen av oppgaven bør man sikre seg at argumentasjonen er klar. "Du skal tegne oppgaven før du skriver den"
- Et argument må være både riktig og viktig. Er argumentet helt uriktig eller uviktig, er det verdiløst
- Er et argument uklart formulert, reduseres verdien. Er argumentet helt uklart er det verdiløst


Skriveråd
- Ta det viktigste først; Jo større betydning noe har, jo lenger fremme skal det stå
- De viktigste argumentene på hvert nivå skal stå først
- Man skal gå fra det generelle til det spesielle
- Et avsnitt skal kunne leses alene. Viktig å ikke begynne med "dette", "men", "imidlertid", "likevel" og andre uttrykk som refererer til noe som stod i forrige avsnitt
- Ta forbehold på en akademisk måte. Det gjør man ved å bruke begrepene "trolig", "det kan hevdes at",
- Unngå bombasmer og utropstegn
- Hold egen person i bakgrunnen
- Se på andres formuleringer som hellige