Å forstå og bli forstått

- Hvordan blir våre meninger til?
Meninger skapes i det sosiale rom, i dialog og samhandling med andre mennesker. Meninger er knyttet til måten vi deler inn verden på, hvordan vi sorterer våre egne erfaringer. De samme symboler og handlinger kan ha forskjellig mening for ulike mennesker.
- Hva vil det si å forstå og misforstå? Hvordan kan vi "forhandle om mening"?
At to mennesker forstår hverandre, vil si at de legger samme mening bak det som blir sagt. De har tilnærmet felles referanserammer. For eksempel vil det lett oppstå misforståelser når to personer ikke snakker samme språk, eller legger forskjellig betydning bak samme handling. Dette kan dreie seg om kroppsspråk, ubevisste reflekser, og sammenheng. Gjennom dialog og kommunikasjon kan vi lære å forstå hverandre, og vi kan "forhandle om mening," altså snakke sammen og på den måten lære å legge samme mening bak ord, uttrykk og kroppsspråk. På denne måten minsker vi risikoen for misforståelser. Mennesker i et sosialt fellesskap etablerer tilnærmede enigheter om hva ting skal bety.
- Hvilken betydning kan kulturelle forskjeller ha i en kommunikasjonssituasjon? Hvordan kan mennesker av ulik kulturell bakgrunn likevel forstå hverandre?
"Det er ikke kulturer som møtes, men mennesker." Kommunikasjon mellom mennesker av forskjellig kulturell bakgrunn kaller vi interkulturell kommunikasjon. Alle mennesker i en kommunikasjonssituasjon bærer med seg sin kulturelle bakgrunn, og denne ligger til grunn i en hver kommunikasjon. Meningsutvekslinger med likesinnede oppleves somregel som uproblematisk, men finnes det noe slikt som likesinnede? Vi bærer alle med oss kulturinnspill fra forskjelliger, det være seg familie, oppvekst, venner, samfunn, osv., og alt dette er sjeldent likt. Likevel vil enhver kommunikasjonssituasjon være mulig så lenge man handler utifra det engelskmennene kaller "common sense," normal fornuft. Mennesker av ulik kulturell bakgrunn kan i utgangspunktet forstå hverandre, nettopp fordi vi er mennesker. Det har vi bestandig til felles.
- Hvordan unngå misforståelser?
For å unngå misforståelser, må vi først og frems innse at vi er forskjellige. Ved å lære mest mulig om kulturelle forskjeller, vil vi bli i stand til å bedre forstå andre mennesker i en kommunikasjonssituasjon. Vi må også prøve å unngå å trekke konlusjoner om mennesker vi ikke kjenner, og tilegne dem egentkaper som de kanskje ikke har.
- Stereotypier i hverdagen - til fordel og ulempe
Vi innehar alle forskjellige stereotypier, eller forutinntatte meninger om menneskene rundt oss. Stereotypiene går som regel på menneskegrupper, og beskriver hvordan "alle" i en gruppe er: kinesere er sånn, indere er sånn, alle pakistanere slår kona si, alle lærere er intelligente, osv. Vi har stereotypier som kan være nyttige, mens andre kan være direkte farlige. Noen stereotypier er ektra skadelige fordi de er ubevisste. De er så innbakte i vår kultur og vårt livssyn at vi ikke vet om dem selv, og disse kan være vanskelige å endre eller forkaste. Samtidig kan stereotypier som brukes bevisst, være nyttige i samhandling med andre. Vi setter mennesker i bås for å komme nærmere inn på dem, for så å forkaste forutinntatte meninger når de viser seg å være feil.
- Hva er fordommer?
De aller verste stereotypiene er de som er tilstivnede, som kalles "fordommer." Dersom vi møter en gruppe mennesker med utgangspunkt i fordommer, vil vi neppe være i stand til å endre de forutinntatte meningene. Dette vil hemme kommunikasjonssituasjonen.
Skal vi kvitte oss med fordommene, må vi først innrømme at vi har dem. Vi må være villige til å forandre på dem.
- Etnosentrisk og kulturrelativistiske holdninger:
Etnosentrisme betyr å vurdere alle kulturer og kulturfenomener med utgangspunkt i egen kultur. Et etnosentrisk menneske vil mene at alt som avviker fra ens egen kultur, er usivilisert og tåpelig. At mange franskmenn ikke er villige til å lære noe annet språk, er ett eksempel på etnosentrisme. Eller at vi i vesten mener at indere som ikke bruker kniv og gaffel, men heller spiser med hendene, er usiviliserte. En nordamerikaner som dømmer et land utifra hvor lett det er å få tak i en hamburger, er en typisk etnosentriker.
Kulturrelativisme vil si at man mener at all kultur er relativ. Man dømmer ikke kulturen, og dømmer ingenting som god eller dårlig kultur. Med et kulturrelativistisk syn vil man stille seg nøytral til både steining, tvangsekteskap, provosert abort, kvinnediskriminering, osv.
Når man skal forske på en kultur er det bra å ha et kulturrelativistisk syn, for å kunne gi en nøytral dokumentasjon av kulturfenomener. Men som livssyn er det umulig å være verken fullstendig etnosentrisk eller fullstendig kulturrelativistisk. Vi er alle dømmende, og vi dømmer utifra det vi kjenner best; vår egen kultur. Men vi må også være opne for "det ukjente."
- Dobbelkommunikasjon
Dobbelkommunikasjon vil si at man sier en ting, og gjør det motsatte. For eksempel en kvinne som kjemper for at kvinner skal få stemmerett, men gidder ikke å stemme selv. Eller en mann som sier han er glad i kona si, for så å gå hjem og slå henne. Et annet, hverdagslig eksempel er en mor som forteller barna at de skal spise sunt, for så å stappe i seg usunn mat selv.
- I slike tilfeller snakker vi om symmetrisk og asymmetrisk kommunikasjon. Ved symmetrisk kommunikasjon er det samsvar mellom det man sier og det man gjør, mens en asymmetrisk kommunikasjon vil være det motsatte. Ved dobbeltkommunikasjon vil ikke det man sier underbygge det man gjør, og man blir sett på som upålitelig.


Nyttige begreper

Mening skapes i det sosiale rom, i dialog og samhandling mellom mennesker. Meninger er knyttet til måten vi deler inn verden på - til våre kategorier og hvordan vi sorterer erfaringer. De samme symboler og handlinger kan ha forskjellig mening for ulike mennesker.

Kultur er den ballast av ideer og normer som en person bærer med seg ut fra hva personen har lært og erfart: kunnskaper, meninger, konvensjoner, holdninger og verdier. Kultur er ingen lukket enhet, men strømninger og omskiftelige meningsfellesskap.

Interkulturell forståelse er kommunikasjon mellom mennesker med ulik kulturell bakgrunn.

Stereotypier er kategoriseringer av mennesker, eller av grupper av mennesker, som har enkelte fellestrekk.

Kulturrelativismen er en oppfatning av at enhver kultur må forstås ut fra sine egne forutsetninger.

Dobbeltkommunikasjon opptrer når det som sies og det som gjøres ikke stemmer overens; det er ikke samsvar mellom "liv og lære."

Symmetrisk relasjon vil si at partene danner likeverdige relasjoner, slik at kontroll, makt og myndighet er jevnt fordelt. Assymetri er det motsatte: en av partene har mer makt, kontroll eller autoritet enn den andre.

Attribusjon vil si at den ene parten tilegner/tilskriver den andre parten meninger, holdninger eller egenskaper (som kanskje ikke har bunn i realiteten).

kilde: "Møter mellom mennesker" Øyvind Dahl