onsdag 27. august 2008
Å forstå og bli forstått
- Hvordan blir våre meninger til?
Meninger skapes i det sosiale rom, i dialog og samhandling med andre mennesker. Meninger er knyttet til måten vi deler inn verden på, hvordan vi sorterer våre egne erfaringer. De samme symboler og handlinger kan ha forskjellig mening for ulike mennesker.
- Hva vil det si å forstå og misforstå? Hvordan kan vi "forhandle om mening"?
At to mennesker forstår hverandre, vil si at de legger samme mening bak det som blir sagt. De har tilnærmet felles referanserammer. For eksempel vil det lett oppstå misforståelser når to personer ikke snakker samme språk, eller legger forskjellig betydning bak samme handling. Dette kan dreie seg om kroppsspråk, ubevisste reflekser, og sammenheng. Gjennom dialog og kommunikasjon kan vi lære å forstå hverandre, og vi kan "forhandle om mening," altså snakke sammen og på den måten lære å legge samme mening bak ord, uttrykk og kroppsspråk. På denne måten minsker vi risikoen for misforståelser. Mennesker i et sosialt fellesskap etablerer tilnærmede enigheter om hva ting skal bety.
- Hvilken betydning kan kulturelle forskjeller ha i en kommunikasjonssituasjon? Hvordan kan mennesker av ulik kulturell bakgrunn likevel forstå hverandre?
"Det er ikke kulturer som møtes, men mennesker." Kommunikasjon mellom mennesker av forskjellig kulturell bakgrunn kaller vi interkulturell kommunikasjon. Alle mennesker i en kommunikasjonssituasjon bærer med seg sin kulturelle bakgrunn, og denne ligger til grunn i en hver kommunikasjon. Meningsutvekslinger med likesinnede oppleves somregel som uproblematisk, men finnes det noe slikt som likesinnede? Vi bærer alle med oss kulturinnspill fra forskjelliger, det være seg familie, oppvekst, venner, samfunn, osv., og alt dette er sjeldent likt. Likevel vil enhver kommunikasjonssituasjon være mulig så lenge man handler utifra det engelskmennene kaller "common sense," normal fornuft. Mennesker av ulik kulturell bakgrunn kan i utgangspunktet forstå hverandre, nettopp fordi vi er mennesker. Det har vi bestandig til felles.
- Hvordan unngå misforståelser?
For å unngå misforståelser, må vi først og frems innse at vi er forskjellige. Ved å lære mest mulig om kulturelle forskjeller, vil vi bli i stand til å bedre forstå andre mennesker i en kommunikasjonssituasjon. Vi må også prøve å unngå å trekke konlusjoner om mennesker vi ikke kjenner, og tilegne dem egentkaper som de kanskje ikke har.
- Stereotypier i hverdagen - til fordel og ulempe
Vi innehar alle forskjellige stereotypier, eller forutinntatte meninger om menneskene rundt oss. Stereotypiene går som regel på menneskegrupper, og beskriver hvordan "alle" i en gruppe er: kinesere er sånn, indere er sånn, alle pakistanere slår kona si, alle lærere er intelligente, osv. Vi har stereotypier som kan være nyttige, mens andre kan være direkte farlige. Noen stereotypier er ektra skadelige fordi de er ubevisste. De er så innbakte i vår kultur og vårt livssyn at vi ikke vet om dem selv, og disse kan være vanskelige å endre eller forkaste. Samtidig kan stereotypier som brukes bevisst, være nyttige i samhandling med andre. Vi setter mennesker i bås for å komme nærmere inn på dem, for så å forkaste forutinntatte meninger når de viser seg å være feil.
- Hva er fordommer?
De aller verste stereotypiene er de som er tilstivnede, som kalles "fordommer." Dersom vi møter en gruppe mennesker med utgangspunkt i fordommer, vil vi neppe være i stand til å endre de forutinntatte meningene. Dette vil hemme kommunikasjonssituasjonen.
Skal vi kvitte oss med fordommene, må vi først innrømme at vi har dem. Vi må være villige til å forandre på dem.
- Etnosentrisk og kulturrelativistiske holdninger:
Etnosentrisme betyr å vurdere alle kulturer og kulturfenomener med utgangspunkt i egen kultur. Et etnosentrisk menneske vil mene at alt som avviker fra ens egen kultur, er usivilisert og tåpelig. At mange franskmenn ikke er villige til å lære noe annet språk, er ett eksempel på etnosentrisme. Eller at vi i vesten mener at indere som ikke bruker kniv og gaffel, men heller spiser med hendene, er usiviliserte. En nordamerikaner som dømmer et land utifra hvor lett det er å få tak i en hamburger, er en typisk etnosentriker.
Kulturrelativisme vil si at man mener at all kultur er relativ. Man dømmer ikke kulturen, og dømmer ingenting som god eller dårlig kultur. Med et kulturrelativistisk syn vil man stille seg nøytral til både steining, tvangsekteskap, provosert abort, kvinnediskriminering, osv.
Når man skal forske på en kultur er det bra å ha et kulturrelativistisk syn, for å kunne gi en nøytral dokumentasjon av kulturfenomener. Men som livssyn er det umulig å være verken fullstendig etnosentrisk eller fullstendig kulturrelativistisk. Vi er alle dømmende, og vi dømmer utifra det vi kjenner best; vår egen kultur. Men vi må også være opne for "det ukjente."
- Dobbelkommunikasjon
Dobbelkommunikasjon vil si at man sier en ting, og gjør det motsatte. For eksempel en kvinne som kjemper for at kvinner skal få stemmerett, men gidder ikke å stemme selv. Eller en mann som sier han er glad i kona si, for så å gå hjem og slå henne. Et annet, hverdagslig eksempel er en mor som forteller barna at de skal spise sunt, for så å stappe i seg usunn mat selv.
- I slike tilfeller snakker vi om symmetrisk og asymmetrisk kommunikasjon. Ved symmetrisk kommunikasjon er det samsvar mellom det man sier og det man gjør, mens en asymmetrisk kommunikasjon vil være det motsatte. Ved dobbeltkommunikasjon vil ikke det man sier underbygge det man gjør, og man blir sett på som upålitelig.
Nyttige begreper
Mening skapes i det sosiale rom, i dialog og samhandling mellom mennesker. Meninger er knyttet til måten vi deler inn verden på - til våre kategorier og hvordan vi sorterer erfaringer. De samme symboler og handlinger kan ha forskjellig mening for ulike mennesker.
Kultur er den ballast av ideer og normer som en person bærer med seg ut fra hva personen har lært og erfart: kunnskaper, meninger, konvensjoner, holdninger og verdier. Kultur er ingen lukket enhet, men strømninger og omskiftelige meningsfellesskap.
Interkulturell forståelse er kommunikasjon mellom mennesker med ulik kulturell bakgrunn.
Stereotypier er kategoriseringer av mennesker, eller av grupper av mennesker, som har enkelte fellestrekk.
Kulturrelativismen er en oppfatning av at enhver kultur må forstås ut fra sine egne forutsetninger.
Dobbeltkommunikasjon opptrer når det som sies og det som gjøres ikke stemmer overens; det er ikke samsvar mellom "liv og lære."
Symmetrisk relasjon vil si at partene danner likeverdige relasjoner, slik at kontroll, makt og myndighet er jevnt fordelt. Assymetri er det motsatte: en av partene har mer makt, kontroll eller autoritet enn den andre.
Attribusjon vil si at den ene parten tilegner/tilskriver den andre parten meninger, holdninger eller egenskaper (som kanskje ikke har bunn i realiteten).
kilde: "Møter mellom mennesker" Øyvind Dahl
Meninger skapes i det sosiale rom, i dialog og samhandling med andre mennesker. Meninger er knyttet til måten vi deler inn verden på, hvordan vi sorterer våre egne erfaringer. De samme symboler og handlinger kan ha forskjellig mening for ulike mennesker.
- Hva vil det si å forstå og misforstå? Hvordan kan vi "forhandle om mening"?
At to mennesker forstår hverandre, vil si at de legger samme mening bak det som blir sagt. De har tilnærmet felles referanserammer. For eksempel vil det lett oppstå misforståelser når to personer ikke snakker samme språk, eller legger forskjellig betydning bak samme handling. Dette kan dreie seg om kroppsspråk, ubevisste reflekser, og sammenheng. Gjennom dialog og kommunikasjon kan vi lære å forstå hverandre, og vi kan "forhandle om mening," altså snakke sammen og på den måten lære å legge samme mening bak ord, uttrykk og kroppsspråk. På denne måten minsker vi risikoen for misforståelser. Mennesker i et sosialt fellesskap etablerer tilnærmede enigheter om hva ting skal bety.
- Hvilken betydning kan kulturelle forskjeller ha i en kommunikasjonssituasjon? Hvordan kan mennesker av ulik kulturell bakgrunn likevel forstå hverandre?
"Det er ikke kulturer som møtes, men mennesker." Kommunikasjon mellom mennesker av forskjellig kulturell bakgrunn kaller vi interkulturell kommunikasjon. Alle mennesker i en kommunikasjonssituasjon bærer med seg sin kulturelle bakgrunn, og denne ligger til grunn i en hver kommunikasjon. Meningsutvekslinger med likesinnede oppleves somregel som uproblematisk, men finnes det noe slikt som likesinnede? Vi bærer alle med oss kulturinnspill fra forskjelliger, det være seg familie, oppvekst, venner, samfunn, osv., og alt dette er sjeldent likt. Likevel vil enhver kommunikasjonssituasjon være mulig så lenge man handler utifra det engelskmennene kaller "common sense," normal fornuft. Mennesker av ulik kulturell bakgrunn kan i utgangspunktet forstå hverandre, nettopp fordi vi er mennesker. Det har vi bestandig til felles.
- Hvordan unngå misforståelser?
For å unngå misforståelser, må vi først og frems innse at vi er forskjellige. Ved å lære mest mulig om kulturelle forskjeller, vil vi bli i stand til å bedre forstå andre mennesker i en kommunikasjonssituasjon. Vi må også prøve å unngå å trekke konlusjoner om mennesker vi ikke kjenner, og tilegne dem egentkaper som de kanskje ikke har.
- Stereotypier i hverdagen - til fordel og ulempe
Vi innehar alle forskjellige stereotypier, eller forutinntatte meninger om menneskene rundt oss. Stereotypiene går som regel på menneskegrupper, og beskriver hvordan "alle" i en gruppe er: kinesere er sånn, indere er sånn, alle pakistanere slår kona si, alle lærere er intelligente, osv. Vi har stereotypier som kan være nyttige, mens andre kan være direkte farlige. Noen stereotypier er ektra skadelige fordi de er ubevisste. De er så innbakte i vår kultur og vårt livssyn at vi ikke vet om dem selv, og disse kan være vanskelige å endre eller forkaste. Samtidig kan stereotypier som brukes bevisst, være nyttige i samhandling med andre. Vi setter mennesker i bås for å komme nærmere inn på dem, for så å forkaste forutinntatte meninger når de viser seg å være feil.
- Hva er fordommer?
De aller verste stereotypiene er de som er tilstivnede, som kalles "fordommer." Dersom vi møter en gruppe mennesker med utgangspunkt i fordommer, vil vi neppe være i stand til å endre de forutinntatte meningene. Dette vil hemme kommunikasjonssituasjonen.
Skal vi kvitte oss med fordommene, må vi først innrømme at vi har dem. Vi må være villige til å forandre på dem.
- Etnosentrisk og kulturrelativistiske holdninger:
Etnosentrisme betyr å vurdere alle kulturer og kulturfenomener med utgangspunkt i egen kultur. Et etnosentrisk menneske vil mene at alt som avviker fra ens egen kultur, er usivilisert og tåpelig. At mange franskmenn ikke er villige til å lære noe annet språk, er ett eksempel på etnosentrisme. Eller at vi i vesten mener at indere som ikke bruker kniv og gaffel, men heller spiser med hendene, er usiviliserte. En nordamerikaner som dømmer et land utifra hvor lett det er å få tak i en hamburger, er en typisk etnosentriker.
Kulturrelativisme vil si at man mener at all kultur er relativ. Man dømmer ikke kulturen, og dømmer ingenting som god eller dårlig kultur. Med et kulturrelativistisk syn vil man stille seg nøytral til både steining, tvangsekteskap, provosert abort, kvinnediskriminering, osv.
Når man skal forske på en kultur er det bra å ha et kulturrelativistisk syn, for å kunne gi en nøytral dokumentasjon av kulturfenomener. Men som livssyn er det umulig å være verken fullstendig etnosentrisk eller fullstendig kulturrelativistisk. Vi er alle dømmende, og vi dømmer utifra det vi kjenner best; vår egen kultur. Men vi må også være opne for "det ukjente."
- Dobbelkommunikasjon
Dobbelkommunikasjon vil si at man sier en ting, og gjør det motsatte. For eksempel en kvinne som kjemper for at kvinner skal få stemmerett, men gidder ikke å stemme selv. Eller en mann som sier han er glad i kona si, for så å gå hjem og slå henne. Et annet, hverdagslig eksempel er en mor som forteller barna at de skal spise sunt, for så å stappe i seg usunn mat selv.
- I slike tilfeller snakker vi om symmetrisk og asymmetrisk kommunikasjon. Ved symmetrisk kommunikasjon er det samsvar mellom det man sier og det man gjør, mens en asymmetrisk kommunikasjon vil være det motsatte. Ved dobbeltkommunikasjon vil ikke det man sier underbygge det man gjør, og man blir sett på som upålitelig.
Nyttige begreper
Mening skapes i det sosiale rom, i dialog og samhandling mellom mennesker. Meninger er knyttet til måten vi deler inn verden på - til våre kategorier og hvordan vi sorterer erfaringer. De samme symboler og handlinger kan ha forskjellig mening for ulike mennesker.
Kultur er den ballast av ideer og normer som en person bærer med seg ut fra hva personen har lært og erfart: kunnskaper, meninger, konvensjoner, holdninger og verdier. Kultur er ingen lukket enhet, men strømninger og omskiftelige meningsfellesskap.
Interkulturell forståelse er kommunikasjon mellom mennesker med ulik kulturell bakgrunn.
Stereotypier er kategoriseringer av mennesker, eller av grupper av mennesker, som har enkelte fellestrekk.
Kulturrelativismen er en oppfatning av at enhver kultur må forstås ut fra sine egne forutsetninger.
Dobbeltkommunikasjon opptrer når det som sies og det som gjøres ikke stemmer overens; det er ikke samsvar mellom "liv og lære."
Symmetrisk relasjon vil si at partene danner likeverdige relasjoner, slik at kontroll, makt og myndighet er jevnt fordelt. Assymetri er det motsatte: en av partene har mer makt, kontroll eller autoritet enn den andre.
Attribusjon vil si at den ene parten tilegner/tilskriver den andre parten meninger, holdninger eller egenskaper (som kanskje ikke har bunn i realiteten).
kilde: "Møter mellom mennesker" Øyvind Dahl
mandag 25. august 2008
Kulturbegrep og kulturforståelse
Hva er et begrep?
- Sammenfatning
- Anelse/forståelse
- Allmenngyldig forestilling
- Innhold
- Omfang
Hva er en kultur?
- Kultur er dynamisk, dvs forandrer seg hele tiden
Sosialantropologi og kultur
sosialantropologi:
- societas/anthropos/logos- Den samfunnsmessige læren om mennesket
Kultur:
- Latinsk: colere = "å dyrke" eller "å kultivere"
- Kulturantropologi: læren om det kultiverte mennesket
Mennesket, folk og samfunn
Individet i sentrum, omgitt av ytre påvirkninger
- Individet: personlig oppfatting av livet (kunnskaper - kognitiv)
- Omgitt av omgivelser, som f-eks familie, som påvirker individets oppfatting av livet (trosformer - subjektiv)
- Miljøet er en annen påvirkning, uten like stor makt som omgivelsene, som f-eks skole og venner. Disse former vår oppfatting av oss selv og av andre
- Ytterst i ringen finner vi samfunnet, such as politikk, system og annen ytre påvirkning.
Edward Tylor: " kultur er den komplekse helhet som består av kunnskaper, trosformer, kunst, moral, jus og skikker.
Kultur for å definere identitet?
Kultur viser til det lærte, kognitive og symbolske aspektet ved tilværelsen.
- Hva er en far? Hva er eb mor? - defineres av samfunn, miljø og kultur.
MODERNE ANTROPOLOGI
- De første 10 år av det tyvende århundret, og mellomkrigsperioden - evolusjonisme
(evolusjonisme - kulturen utvikler seg pga indre påvirkninger)
- Herbert Spencer: "Survival of the fittest." (et uttrykk senere lånt av Charles Darwin i boken "Artenes opprinnelse")
- Franz F. Boaz: Indianske folkeslag - studie
- B. K. Malinowski - feltforsking utenfor Ny Guinea
Boaz og Malinowski: begge svært viktige innen sosialantropologi
----> Boaz: ETNOGRAFI - å forstå andre folkeslag og kulturer.
Edward Tylor og James Frazer: begge viktige sosialantropologer, men gjorde ingen egen forsking. "Skrivebordsantropologer," utførte ikke feltarbeid.
- Begge var evousjonister: hovedmålet var å vise hvordan den generelle tenkingen i en kultur hadde utviklet seg fra det magiske, via det religiøse, til det vitenskapelige.
- De mente at alle innfødde var primitive og usiviliserte (Etnosentrisme)
--> Motargument: er modernisme ensbetydende med sivilisert?? Døme: Nazi-Tyskland.
KOLONITIDEN:
- Stormaktene England og Frankrike: Det var lettere å utføre sosialantropologiske forskinger, men også lettere å bli påvirket av etnosentrisme og koloniseringsinteresser. (Etnosentrisme: "Ulikt min egen kultur=usivilisert og uintelligent." En amerikaner måler hvos sofistikert et menneske er ved hvor godt vedkommende snakker engelsk...)
TO KULTURELLE PERSPEKTIVER: evolusjon og diffusjon
- evolusjon= kulturen utvikles av intern påvirking
- diffusjon= kulturen utvikles av ekstern påvirking
Kulturrelativisme
Sosialantropologi er:
- komparativ (sammenlignende)
- empirisk
- sosiologisk
"For å kunne vurdere livskvalitet i et fremmed samfunn, må vi først forsøke å forstå samfunnet fra innsiden, ellers vil vår vurdering ikke være verdt noenting.
- Vår menneskelighet er ikke medfødt, men må læres: kommunikasjon, oppførsel, forhold...
SAMFUNNET:
- Det sosiale liv - det økonomiske, det rituelle, det politiske, osv...
- Samfunnet er en helhet der alle individ har bestemte funksjoner
Menneskelighet;
- Individ
- "Jeg tenker, derfor er jeg"
- Min kultur vs vår kultur
NEGATIV KULTURELL MÅLESTOKK:
- Etnosentrisme
- Androsentrisme
Etnosentrisme
Man vurderer andre samfunn ut fra sitt eget. Man opphøyer seg selv og sin kultur til målestokk.
F.eks. vil en etnosentristisk person si at "I India er de primitive og usiviliserte fordi de ikke spiser med kniv og gaffel."
Androsentrisme
Man betrakter verden fra et mannlig perspektiv, med fokus på kjønnsforskjeller der mannen står i sentrum.
KULTUR OG KATEGORIER
- Generalisering
- Allmennhet
- Sosialplassering av mennesker ut fra et etnosentrisk standpunkt
- Sosialplassering av mennesker innenfor en firkantet kulturell oppfattning.
Døme: Har ordet "innvandrer" blitt et kategoriserende begrep? Er ALLE som ikke er høye, blonde og blåøyde, innvandrere, på tross av at de har bodd i Norge hele livet?
STEREOTYP FORDOM: "alle muslimske menn slår kona"
Dette stemmer selvsagt ikke, men mange lar seg selv tro det, uten å bry seg med å sjekke fakta.
"Uten kommunikasjon finnes det ikke forståelse"
- Sammenfatning
- Anelse/forståelse
- Allmenngyldig forestilling
- Innhold
- Omfang
Hva er en kultur?
- Kultur er dynamisk, dvs forandrer seg hele tiden
Sosialantropologi og kultur
sosialantropologi:
- societas/anthropos/logos- Den samfunnsmessige læren om mennesket
Kultur:
- Latinsk: colere = "å dyrke" eller "å kultivere"
- Kulturantropologi: læren om det kultiverte mennesket
Mennesket, folk og samfunn
Individet i sentrum, omgitt av ytre påvirkninger
- Individet: personlig oppfatting av livet (kunnskaper - kognitiv)
- Omgitt av omgivelser, som f-eks familie, som påvirker individets oppfatting av livet (trosformer - subjektiv)
- Miljøet er en annen påvirkning, uten like stor makt som omgivelsene, som f-eks skole og venner. Disse former vår oppfatting av oss selv og av andre
- Ytterst i ringen finner vi samfunnet, such as politikk, system og annen ytre påvirkning.
Edward Tylor: " kultur er den komplekse helhet som består av kunnskaper, trosformer, kunst, moral, jus og skikker.
Kultur for å definere identitet?
Kultur viser til det lærte, kognitive og symbolske aspektet ved tilværelsen.
- Hva er en far? Hva er eb mor? - defineres av samfunn, miljø og kultur.
MODERNE ANTROPOLOGI
- De første 10 år av det tyvende århundret, og mellomkrigsperioden - evolusjonisme
(evolusjonisme - kulturen utvikler seg pga indre påvirkninger)
- Herbert Spencer: "Survival of the fittest." (et uttrykk senere lånt av Charles Darwin i boken "Artenes opprinnelse")
- Franz F. Boaz: Indianske folkeslag - studie
- B. K. Malinowski - feltforsking utenfor Ny Guinea
Boaz og Malinowski: begge svært viktige innen sosialantropologi
----> Boaz: ETNOGRAFI - å forstå andre folkeslag og kulturer.
Edward Tylor og James Frazer: begge viktige sosialantropologer, men gjorde ingen egen forsking. "Skrivebordsantropologer," utførte ikke feltarbeid.
- Begge var evousjonister: hovedmålet var å vise hvordan den generelle tenkingen i en kultur hadde utviklet seg fra det magiske, via det religiøse, til det vitenskapelige.
- De mente at alle innfødde var primitive og usiviliserte (Etnosentrisme)
--> Motargument: er modernisme ensbetydende med sivilisert?? Døme: Nazi-Tyskland.
KOLONITIDEN:
- Stormaktene England og Frankrike: Det var lettere å utføre sosialantropologiske forskinger, men også lettere å bli påvirket av etnosentrisme og koloniseringsinteresser. (Etnosentrisme: "Ulikt min egen kultur=usivilisert og uintelligent." En amerikaner måler hvos sofistikert et menneske er ved hvor godt vedkommende snakker engelsk...)
TO KULTURELLE PERSPEKTIVER: evolusjon og diffusjon
- evolusjon= kulturen utvikles av intern påvirking
- diffusjon= kulturen utvikles av ekstern påvirking
Kulturrelativisme
Sosialantropologi er:
- komparativ (sammenlignende)
- empirisk
- sosiologisk
"For å kunne vurdere livskvalitet i et fremmed samfunn, må vi først forsøke å forstå samfunnet fra innsiden, ellers vil vår vurdering ikke være verdt noenting.
- Vår menneskelighet er ikke medfødt, men må læres: kommunikasjon, oppførsel, forhold...
SAMFUNNET:
- Det sosiale liv - det økonomiske, det rituelle, det politiske, osv...
- Samfunnet er en helhet der alle individ har bestemte funksjoner
Menneskelighet;
- Individ
- "Jeg tenker, derfor er jeg"
- Min kultur vs vår kultur
NEGATIV KULTURELL MÅLESTOKK:
- Etnosentrisme
- Androsentrisme
Etnosentrisme
Man vurderer andre samfunn ut fra sitt eget. Man opphøyer seg selv og sin kultur til målestokk.
F.eks. vil en etnosentristisk person si at "I India er de primitive og usiviliserte fordi de ikke spiser med kniv og gaffel."
Androsentrisme
Man betrakter verden fra et mannlig perspektiv, med fokus på kjønnsforskjeller der mannen står i sentrum.
KULTUR OG KATEGORIER
- Generalisering
- Allmennhet
- Sosialplassering av mennesker ut fra et etnosentrisk standpunkt
- Sosialplassering av mennesker innenfor en firkantet kulturell oppfattning.
Døme: Har ordet "innvandrer" blitt et kategoriserende begrep? Er ALLE som ikke er høye, blonde og blåøyde, innvandrere, på tross av at de har bodd i Norge hele livet?
STEREOTYP FORDOM: "alle muslimske menn slår kona"
Dette stemmer selvsagt ikke, men mange lar seg selv tro det, uten å bry seg med å sjekke fakta.
"Uten kommunikasjon finnes det ikke forståelse"
Individ og sosiale grupper
- "klær skaper folk"
- si meg hvem du omgås, og jeg skal si deg hvem du er...
- Kleskoder - identitet
Stereotyp: forenklede karaktertrekk -- å dømme og å fordømme
"klær skaper relasjoner"
Mennesker i samme grupper kler seg etter samme "kleskode"
Folkedrakter, hår, klær osv. viser tilhørighet
"Hvem ser du i speilet?" Hva er det som betegner deg?
- Interesser - kjønn - hudfarge - kultur - alder - familie - opprinnelse - arv - utseende - religion - klesstil - miljø - tilhørighet - utdannelse - livsstil - politikk - egenskaper - humør - språk
Norge: "Typiske norske ID-markører"
- Bunad
- Gå på tur
- Matpakke
- Gå på ski
Religiøse ID-markører:
- Kors
- Davidstjerne
- Burka/hijab
Flyktninger:
- hvilke etniske markører har de måttet forlate?
- Hvilke etniske markører har de tatt med seg?
- Hvor viktige er etniske markører for den enkeltes identitetsfølelse?
Status og rolle:
- Sosial status (statisk):
"Et gjenkjennelig, sosialt definert trekk ved en person som gir ham/henne visse plikter og rettigheter."
- Rolle (dynamisk):
"Det dynamiske aspektet ved statusen."
Vi skiller mellom
- tilskrevet status - medfødt, statisk (kjønn, kongelige, fødested)
- ervervet status - selvvalgt, dynamisk (yrke, utdanning)
Sosiale grupper:
- doxa: aspeltene ved kultur og samfunn som tas for gitt av folk flest, og som det ikke settes spørsmålstegn ved. "Det kollektivt ubevisste"
- habitus: det hardprogrammerte generative prinsippet for regulert improvisasjon. "Kroppsliggjort kultur"
Identitetsmarkører:
- Språk
- Dialekter
- Etternavn
- Oppførsel
Kulturell og økonomisk kapital:
Sosial kapital er summen av egenskaper, verdier og disposisjoner som en rår over eller forvalter, enten de eksisterer eller er mulig å få skaffet seg i sosial samhandling med andre. Disse ressursene gir ingen verdi i seg selv, men får først verdi dersom de kan brukes for å oppnå noe i sosiale situasjoner.
Kulturelle klasser:
- Hvem bestemmmer rangeringen?
- Hvem bestemmer hva som skal klassifisere?
- Makt er knyttet til symboler, uttrykkes gjennom sosiolekter.
- si meg hvem du omgås, og jeg skal si deg hvem du er...
- Kleskoder - identitet
Stereotyp: forenklede karaktertrekk -- å dømme og å fordømme
"klær skaper relasjoner"
Mennesker i samme grupper kler seg etter samme "kleskode"
Folkedrakter, hår, klær osv. viser tilhørighet
"Hvem ser du i speilet?" Hva er det som betegner deg?
- Interesser - kjønn - hudfarge - kultur - alder - familie - opprinnelse - arv - utseende - religion - klesstil - miljø - tilhørighet - utdannelse - livsstil - politikk - egenskaper - humør - språk
Norge: "Typiske norske ID-markører"
- Bunad
- Gå på tur
- Matpakke
- Gå på ski
Religiøse ID-markører:
- Kors
- Davidstjerne
- Burka/hijab
Flyktninger:
- hvilke etniske markører har de måttet forlate?
- Hvilke etniske markører har de tatt med seg?
- Hvor viktige er etniske markører for den enkeltes identitetsfølelse?
Status og rolle:
- Sosial status (statisk):
"Et gjenkjennelig, sosialt definert trekk ved en person som gir ham/henne visse plikter og rettigheter."
- Rolle (dynamisk):
"Det dynamiske aspektet ved statusen."
Vi skiller mellom
- tilskrevet status - medfødt, statisk (kjønn, kongelige, fødested)
- ervervet status - selvvalgt, dynamisk (yrke, utdanning)
Sosiale grupper:
- doxa: aspeltene ved kultur og samfunn som tas for gitt av folk flest, og som det ikke settes spørsmålstegn ved. "Det kollektivt ubevisste"
- habitus: det hardprogrammerte generative prinsippet for regulert improvisasjon. "Kroppsliggjort kultur"
Identitetsmarkører:
- Språk
- Dialekter
- Etternavn
- Oppførsel
Kulturell og økonomisk kapital:
Sosial kapital er summen av egenskaper, verdier og disposisjoner som en rår over eller forvalter, enten de eksisterer eller er mulig å få skaffet seg i sosial samhandling med andre. Disse ressursene gir ingen verdi i seg selv, men får først verdi dersom de kan brukes for å oppnå noe i sosiale situasjoner.
Kulturelle klasser:
- Hvem bestemmmer rangeringen?
- Hvem bestemmer hva som skal klassifisere?
- Makt er knyttet til symboler, uttrykkes gjennom sosiolekter.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
